Hvorfor er voksne kresne på mat?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Jeg ser ingen grunn til å sykeliggjøre alt mulig på den måten. For min del tror jeg det er genetisk.

Anonymkode: 0717c...f91

Leste hva vedkommende skrev? Hen sa ikke at all kresenhet skyldes traumer,men at det kunne være en forklaring og det har vedkommende rett i

Anonymkode: b6cec...f9b

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig rart med godt voksne folk som er kresne. Jeg var veldig kresen i tenårene. "Likte" f.eks ikke tomat og fetaost. Nå er det noe av det beste jeg vet. Tror det handler mye om at folk ikke tør å smake og at de har smakt mat som er dårlig laget til. 

Har en venninne som er veldig kresen. Har kommet seg litt siden vi ble kjent, men hun spyr av fiskegrateng, store biter av sopp og må stort sett ha ting kuttet på en veldig spesifikk måte. Har også en kompis som igrunnen ikke liker noen grønnsaker. Ikke engang oppkuttet løk i bolognese. Veldig merkelig. Tror det må være et ekstremt kjedelig kosthold.

Anonymkode: df92c...514

[AnonymBruker]

føler med de som er kresne de går glipp av så mye god mat. Lurer på om autisme og kresen het henger sammen? noen som vet?

Anonymkode: f9ea6...47e

[Titania]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Hva tenker dere kresne når dere sitter i jobblunsj og pirker ut agurker og tomater og fisk?

Dere sitter der med kollegaer og kunder og andre som skal anse dere som voksne mennesker - og så gir dere dette inntrykket? Er det så motbydelig å spise helt normal mat at dere faktisk ikke fysisk makter få det ned? Eller tror dere at de andre rundt bordet ikke merker det? Eller tenker dere at selv om de merker det så påvirker det ikke deres syn på dere? 

Eller takker dere konsekvent nei til alle sammenhenger der deres anseelse og deres spisevaner naturlig blir sammenkoblet? Og påvirker i så fall ikke dette deres sosiale liv tungt?

Anonymkode: 535f0...f52

Hos oss er det sjelden jobbluncher, men de gangene det er lunch her, bestiller vi maten vår selv 😛 Ikke at burger hverken er kulinarisk eller sunt, men her er det EN av ti som ikke skal ha uten ett eller annet i maten sin. 

 

Og i settinger der det blir servert mat, uten at man kan få bestemme selv. Vel, jeg vet ikke hva som er "verst" jeg. 

At jeg stille og rolig plukker bort f.eks tomat og sylteagurk fra snitter, eller at jeg sitter og kommer med rare grimaser og brekker meg fordi jeg hverken liker smak eller konsistens? 

Jeg bryr meg ikke om hva folk mener om hva jeg spiser, men jeg gjør ikke en stor sak ut av de tingene jeg ikke liker. Og jeg smaker, men smaker det ikke godt, så er ikke jeg av typen som klarer å tvinge det ned - da blir det brekninger og grimaser, og det skaper mer oppmerksomhet enn å pirke bort ting. 

 

En gang hadde vi temadag på jobben jeg hadde, og skulle spise lunch hjemme hos en kollega. Jeg følte meg jo ikke høy i hatten, men av tre fiskesupper som ble servert, så likte jeg ingen av de. Så jeg spiste brød, og beklaget til vertskapet litt på egenhånd. Nå var jo dette en person jeg kjente, men jeg er/var jo ikke vrang med vilje. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

føler med de som er kresne de går glipp av så mye god mat. Lurer på om autisme og kresen het henger sammen? noen som vet?

Anonymkode: f9ea6...47e

Det kan det gjøre, ja. 

Anonymkode: 2f6aa...3e8

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror også det er genetisk betinget i en del tilfeller.

Men å innse at traumereaksjoner kan være ekte er ikke å sykeliggjøre noe som helst. Det er mulig du tror det, men du tåler ikke hva som helst du heller.

Hvor mange ganger tror du du kunne spist brødskiver medelever hadde tisset på før du begynte å slite med brødskiver uten urin også? 

Hvor mange ganger tror du du kunne blitt tvunger til å drikke blåsur melk og deretter blitt tvunget til å drikke oppkastet ditt igjen og igjen til du til slutt greide å holde det nede og likevel nytt et glass melk til frokosten?

Dette er reelle eksempler. Jeg vet om fler. Ikke minst vet jeg om en del som sliter med spesielt hvite, rennende matvarer og slimete konsistenser etter overgrep. Hvorfor skal vi ikke kunne anerkjenne at mennesker, langt flere enn de fleste tror, utsettes for behandling ingen burde måtte oppleve og at det har konsekvenser for livene deres videre? Det er ikke å sykeliggjøre noe eller noen som helst. Det er bare fakta.  

 

Anonymkode: 2f6aa...3e8

Jeg sier ikke at traumer ikke eksisterer, da misforstår du meg.

Anonymkode: 0717c...f91

[AnonymBruker]

Spiser det meste bare jeg slipper å få chili på det. Det ødelegger all mat for meg. Smaker bare sterkt og vondt og tar vekk smak fra det andre. 
Men det finnes selvfølgelig andre ting jeg ikke er så glad i heller. Fårekjøtt sliter jeg litt med, spiser fårikål, men kjøpte røkt pinnekjøtt til jul. Det luktet og smakte sure sokker, forstår det bare ikke. Men mange elsker jo pinnekjøtt.
Men spiser det om jeg er borte og får det servert, uten den helt store gleden dog...

Haggis er heller ikke favoritt. Saumage liksom.
 

Anonymkode: 17b26...474

[AnonymBruker]

Kjenner ei dame i 50 årene som ikke liker verken ditt eller datt… minimalt med grønnsaker og frukt, pålegg og slikt. Liker ikke mat som er blandet sammen, ikke noe fisk osv. 

Hun drar sjelden på sosiale sammenkomster, fordi hun er redd for å få servert mat hun ikke liker. Hun vil heller invitere folk hjem til seg, for da kan hun lage mat hun liker. 
Denne dama blir jo hemmet i sitt sosiale liv fordi hun er så kresen. 

Anonymkode: a932e...b23

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Kjenner ei dame i 50 årene som ikke liker verken ditt eller datt… minimalt med grønnsaker og frukt, pålegg og slikt. Liker ikke mat som er blandet sammen, ikke noe fisk osv. 

Hun drar sjelden på sosiale sammenkomster, fordi hun er redd for å få servert mat hun ikke liker. Hun vil heller invitere folk hjem til seg, for da kan hun lage mat hun liker. 
Denne dama blir jo hemmet i sitt sosiale liv fordi hun er så kresen. 

Anonymkode: a932e...b23

Hun er i såfall hemmet i det sosiale livet fordi andre har problemer med hennes kresenhet, ikke fordi hun er kresen. Det er ikke verre enn at vertskapet godtar ordene "nei takk".

[AnonymBruker]

Jeg var ekstremt kresen i matveien veldig lenge. Og det ble et stort problem da jeg ble gift med en mann som stadig måtte delta på flotte middager og tilstelninger med all slags mat som jeg aldri likte. Der kunne man ikke verken pirke ut, legge til side, eller be om noe annet. Og jeg hadde sultet om jeg ikke øvde meg opp til å smake og like. Nå er jeg nærmest altetende, bortsatt fra enkelte småting. Det hadde jeg virkelig aldri trodd da jeg var som mest kresen.

Anonymkode: 25cc7...fe2

[AnonymBruker]

Blir jeg servert ting ute eller hos kjente spiser jeg det. Streng oppdragelse fra min farmor og den sitter ennå.

Hjemme så lager jeg aldri noe vi ikke liker. Bortsett fra de ukene jeg opplever ungene som ekstra sære. Da prøver vi noe nytt. 

Anonymkode: 5b174...f91

[Maleficenta]

PetterKanin skrev (1 time siden):

Hun er i såfall hemmet i det sosiale livet fordi andre har problemer med hennes kresenhet, ikke fordi hun er kresen. Det er ikke verre enn at vertskapet godtar ordene "nei takk".

det er ikke så enkelt. Mye høflighetsgreier når man er invitert på mat for ikke å fornærme vertskapet.. med mindre det er snakk om nære venner kanskje som vet om kresenheten fra før

[AnonymBruker]

Polyester skrev (18 timer siden):

Dere som er voksne men kresne som barn, hva stanser dere i å spise som andre voksne folk? Skjønner at kanskje ikke lutefisk er for alle, men brokkoli og gulrøtter er for alle, i alle fall voksne.

Hvorfor er dere kresne og hva er en vanlig ting som dere ikke spiser?

Jeg spiser fint lutefisk og rakfisk, jeg spiser sushi og carpaccio, og jeg spiser alle grønnsaker så vidt jeg vet. Men jeg er kresen likevel. Jeg spiser ikke finmost kjøtt som pølser eller medister-greier, jeg spiser ikke fiskefinner, fiskegrateng, hamburger fra McDonalds eller Burgerking, jeg spiser ikke kjøpedressing eller ferdig-sauser man får på flaske, jeg spiser ikke ketchup om det står om livet, jeg spiser ikke cabaret, eller gelè, eller posteier. Spiser nesten aldri brød, og typ to dager gammel kneip med seig skorpe og litt smuldrete inni kan jeg ikke spise litt av for å være høflig heller. Jeg spiser ikke kokt skinke, og har generelt en aversjon mot svinekjøtt, en kombinasjon av den litt sure svinesmaken blandet med at jeg blir kvalm av å tenke på mishandlingen i svineproduksjonen og alle stresshormonene. Jeg kan dog spise kotelett, svinefilet, spekeskinke uten fett eller bacon, selv om jeg foretrekker å slippe. Svinesmaken er ikke like sterk der som i kokt skinke. Jeg liker heller ikke moden frukt - blaut og kvalmende søt og gjerne litt sånn melen, fæl konsistens. Frukt må være litt hard. Bananer må være halvveis grønne, druer og nektarin og plommer må være like harde som grønne epler og eplene smaker best en måned før andre mennesker plukker dem.

Grunnen til at jeg ikke spiser disse tingene er at de er så fæle at jeg får frysninger og brekker meg ukontrollert. Jeg tror det er hovedsaklig et konsistens-problem, men det kan være smak/lukt også. Moden/overmoden frukt lukter og smaker litt bedervet, og pølser og svin har også en smak og lukt jeg asssiaerer med bedervet mat. Kjøpesauser smaker stort sett helt grusomt, med slimete konsistens.

Jeg vet jo ikke hva du legger i vanlige da. Har aldri fått mat hos noen som er en ok kokk som jeg ikke spiser, heller ikke fått mat på restaurant jeg ikke liker. Men Toro-famailier foretrekker jeg å ikke bli invitert på middag til.

Anonymkode: 1ccfc...ff0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg spiser fint lutefisk og rakfisk, jeg spiser sushi og carpaccio, og jeg spiser alle grønnsaker så vidt jeg vet. Men jeg er kresen likevel. Jeg spiser ikke finmost kjøtt som pølser eller medister-greier, jeg spiser ikke fiskefinner, fiskegrateng, hamburger fra McDonalds eller Burgerking, jeg spiser ikke kjøpedressing eller ferdig-sauser man får på flaske, jeg spiser ikke ketchup om det står om livet, jeg spiser ikke cabaret, eller gelè, eller posteier. Spiser nesten aldri brød, og typ to dager gammel kneip med seig skorpe og litt smuldrete inni kan jeg ikke spise litt av for å være høflig heller. Jeg spiser ikke kokt skinke, og har generelt en aversjon mot svinekjøtt, en kombinasjon av den litt sure svinesmaken blandet med at jeg blir kvalm av å tenke på mishandlingen i svineproduksjonen og alle stresshormonene. Jeg kan dog spise kotelett, svinefilet, spekeskinke uten fett eller bacon, selv om jeg foretrekker å slippe. Svinesmaken er ikke like sterk der som i kokt skinke. Jeg liker heller ikke moden frukt - blaut og kvalmende søt og gjerne litt sånn melen, fæl konsistens. Frukt må være litt hard. Bananer må være halvveis grønne, druer og nektarin og plommer må være like harde som grønne epler og eplene smaker best en måned før andre mennesker plukker dem.

Grunnen til at jeg ikke spiser disse tingene er at de er så fæle at jeg får frysninger og brekker meg ukontrollert. Jeg tror det er hovedsaklig et konsistens-problem, men det kan være smak/lukt også. Moden/overmoden frukt lukter og smaker litt bedervet, og pølser og svin har også en smak og lukt jeg asssiaerer med bedervet mat. Kjøpesauser smaker stort sett helt grusomt, med slimete konsistens.

Jeg vet jo ikke hva du legger i vanlige da. Har aldri fått mat hos noen som er en ok kokk som jeg ikke spiser, heller ikke fått mat på restaurant jeg ikke liker. Men Toro-famailier foretrekker jeg å ikke bli invitert på middag til.

Anonymkode: 1ccfc...ff0

enig at banan som er litt mer grønn er digg. Alt annet du nevner kjenner jeg meg ikke igjen i, for eksempel jeg foretrekker hjemmelaget saus, men får jeg servert en torosaus så spiser jeg det. Tenker mye av det du beskriver her er enten tanker du har satt inn i hodet ditt som igjen gjør at du ikke klarer og spise maten.

Anonymkode: f9ea6...47e

[PetterKanin]

Maleficenta skrev (1 time siden):

det er ikke så enkelt. Mye høflighetsgreier når man er invitert på mat for ikke å fornærme vertskapet.. med mindre det er snakk om nære venner kanskje som vet om kresenheten fra før

Egentlig er det så enkelt. 

[Lykke Li]

Hvorfor er det egentlig et problem for de som spiser "alt", at noen er kresne? Altså, det er jo stort sett ikke sånn at de som er kresne gjør et stort nummer ut av det, de bare plukker av/legger til side det de ikke liker og spiser resten. Evt. sier de nei takk og kommer med en eller annen unnskyldning om at de ikke er sultne eller noe. 

Det er jo egentlig ikke den som er kresen som skaper problemet i en sosial setting, men alle de rundt som skal mene noe, forklare, presse, kommentere eller himle med øynene. Hva er det som gjør at det er så ekstremt viktig om jeg spiser blomkål eller ikke? 

Jeg er ekstremt kresen, moren min er kresen, mormoren min var kresen - og det var hennes mor også. Jeg spyttet ut morsmelka og har aldri likt noe særlig mat. Jeg også har blitt bedre med alderen, men foreløpig utgår de fleste grønnsaker og frukt fra mitt kosthold. Får jeg servert en jegergryte, så spiser jeg kjøtt, saus og ris. Ertene ligger igjen (og evt. artisjokker eller andre grønnsaker...) Jeg har etterhvert lært meg å tåle å ha klumper i tomatsausen eller at det er greit at ting er stekt sammen med løk eller paprika, selv om jeg ikke spiser det. 

Jeg har arfid - eller såkalt selektiv spiseforstyrrelse. Og jeg er tydeligvis født med det og arvelig belastet. Jeg liker ikke smaker, konsistensen på ting og det å smake på ny mat er fryktelig vanskelig. I tillegg har jeg fått traumer etter å ha blitt lurt til å smake, tvunget til å spise, fått beskjed om å skjerpe meg, bli voksen, presset og latterliggjort - alle som har gjort dette er mennesker som spiser alt. Det gjør det enda vanskeligere å prøve å smake og lære seg å spise nye ting. 

Jeg annonserer ikke spiseforstyrrelsen min i et bryllup med fremmede mennesker, eller i lunsjen på jobben (nå spiser vi matpakke, så det er forsåvidt ikke et problem for meg der). Det er ingen som har noe med mine grunner, eller årsakene til at jeg ikke spiser. Du som er altetende vet ikke grunnen til at jeg er kresen, og istedenfor å kommentere det, kalle meg barnslig og henge meg ut - så hold kjeft å spis maten din. Hva som ligger igjen på min tallerken er da virkelig ikke et problem? 

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (3 timer siden):

Hun er i såfall hemmet i det sosiale livet fordi andre har problemer med hennes kresenhet, ikke fordi hun er kresen. Det er ikke verre enn at vertskapet godtar ordene "nei takk".

Nei faktisk ikke. Hun er hemmet i det sosiale livet fordi kresenheten hemmer henne. Hun er redd for å bli servert mat hun ikke liker og unngår derfor mange sosiale settinger. 

Anonymkode: a932e...b23

[AnonymBruker]

21 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør du hvis du i en profesjonell sammenheng blir bedt eller er forventet å spise sjømat?

Anonymkode: b4f63...952

Hvor ofte skjer egentlig det? Fisk- og/skalldyrallergi er vel blant de vanligste matallergiene, og det er også det jeg oftest hører at folk ikke liker. Derfor unngår man jo ofte nettopp sjømat i sammenhenger hvor folk ikke kan be om og/eller forsyne seg av noe annet.

 

Anonymkode: 20941...619

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Nei faktisk ikke. Hun er hemmet i det sosiale livet fordi kresenheten hemmer henne. Hun er redd for å bli servert mat hun ikke liker og unngår derfor mange sosiale settinger. 

Anonymkode: a932e...b23

Fordi vertskaoet ikke godtar nei takk.

[Gjest Blondie65]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva tenker dere kresne når dere sitter i jobblunsj og pirker ut agurker og tomater og fisk?

Dere sitter der med kollegaer og kunder og andre som skal anse dere som voksne mennesker - og så gir dere dette inntrykket? Er det så motbydelig å spise helt normal mat at dere faktisk ikke fysisk makter få det ned? Eller tror dere at de andre rundt bordet ikke merker det? Eller tenker dere at selv om de merker det så påvirker det ikke deres syn på dere? 

Eller takker dere konsekvent nei til alle sammenhenger der deres anseelse og deres spisevaner naturlig blir sammenkoblet? Og påvirker i så fall ikke dette deres sosiale liv tungt?

Anonymkode: 535f0...f52

Jeg pleier i grunnen ikke å sitte å glane på hva folk spiser eller ikke spiser jeg. 

Men jeg har kolleger (i ledelsen) som ikke spiser tomat, agurk eller annen "pynt" - de foretrekker kokte grønnsaker. Er de dårlige mennesker av den grunn? Blander jeg meg i hva de spiser? Nei.

Jeg har dessverre en del allergier og intoleranser i tillegg til mat jeg ble tvunget til å spise og alt dette blir liggende igjen på min tallerken. Jeg lager ikke noe nummer av det, jeg bare lar være å spise det. Det hender at noen spør om de kan få den grønnsaken jeg ikke spiser og det har til og med hendt at jeg får deres grønnsak fordi de ikke spiser det.

I selskapssammenheng, enten det er lunsj i forbindelse med møter eller konferanser på jobb, festmiddager eller lignende så er det nå i hvert fall ingen som bryr seg.