gamle venninner som forlovere?

[Gjest Gjest]

Vi planlegger å gifte oss snart, og har begynt å planlegge bryllupet. Jeg har derfor tenkt mye på hvem som skal være min (brudens) forlover. Jeg har hatt en bestevenninne siden jeg var 7 år, og vi har alltid snakket om at det er en selvfølge at vi skal være forlover for hverandre. Da jeg var 9 år eller noe fikk jeg også en annen bestevenninne i tillegg, og etter en del år var de vi tre som hang sammen. Jeg har derfor de siste 10 årene eller noe tenkt at jeg vil ha to forlovere selv om det er litt utradisjonelt. Jeg har ikke hatt lyst å "velge bort" den ene, bare for å følge tradisjon. Men nå er det slik at de siste årene har jeg mistet mer og mer kontakt med min eldste bestevenninne, og vi har egentlig ikke så nært forhold lenger. Vi har bodd på ulike steder i ca 6-7 år nå, og derfor blir det jo mindre kontakt. Jeg har forsøkt å få til litt hyppigere og nærmere kontakt med henne, for jeg syns det er trist å miste barndomsvenner. Det virker som om hun ikke er så interessert i å holde kontakten, men jeg er ikke helt sikker. Jeg har prøvd å hinte til at kanskje hun også kan ta kontakt tilbake, men hun gjør ikke det. Jeg føler derfor at det blir rart å ha henne som forlover, når hun ikke bryr seg så mye. Samtidig tar sikkert vennskapet slutt dersom hun plutselig ikke blir forloveren min likevel..

Den andre venninnen min blir selvfølgelig forlover, jeg har også vært det for henne.

Noen gode råd? Tror dette er ett dilemma mange jenter har..

[Gjest Gjest]

Du beskriver akkurat samme situasjon som jeg var i!

Jeg valgte til slutt å ha to forlovere, og var selv fornøyd med det. Jeg vet jo ikke om jeg blir hun ugiftes forlover noen gang, men det tok jeg ikke hensyn til da jeg valgte.

Det er uansett veldig praktisk å ha to forlovere på dagen. Også er det litt hyggelig for dem å være to stykker, tror jeg..

[Gjest Gjest]

Velg den du har mest til felles med, og som du tror du fortsatt vil ha nær og god kontakt med.

Jeg valgte hun jeg var forlover for 9 år før. Kjent hverandre fra barneskolen og "alle" forventet at vi skulle være hverandres forlovere. Sånn ble det også. I ettertid bare tull, vi har 0 kontakt. Vi hadde heller ikke mye kontakt da jeg giftet meg, men vi hadde på en måte avtalt det sånn. Det er ingen krise, men jeg skulle gjerne ha valgt annerledes.

[minnimy]

jeg følte akkurat det samme er ikke lett, har vært med begge siden vi var liten,men to forskjellige vennekrets. jeg valgte hun ene,og er kjempe glad, vennskapet er ikke over fordet.jeg syntes ingen kan bli sur for at en ikke blir valgt som forlover,i fjor ble min venninne valgt,vi var begge invitert,jeg var kjempe glad og støttet begge. lykke til

[Gjest Gjest]

forstår hva du gjennomgår slik ahadde jeg også det. Kan ikke noe annet å si enn at du for velge den du mener er verdt det.

[Isa Naemi]

Gå etter magefølelsen din, og tenk etter om det blir veldig vanskelig for deg hvis du velger bort hun ene. Men jeg synes jo egentlig at forloverrollen bør falle på noen som interesserer seg for vennskapet deres, og som "fortjener" den tillitserklæringen det er å bli valgt som forlover.

[Gjest Gjest]

Problemet mitt er ikke hvem av dem jeg skal velge, men om jeg skal ha en eller to forlovere. Jeg har ikke noe problem med å velge to forlovere, selv om ikke det er det mest vanlige. Jeg kan gjerne ha begge mine venninner, men føler det blir litt kunstig hvis den ene ikke egentlig er interessert i å være venninne lenger. Samtidig er hun den venninnen jeg har hatt lengst, og det føles ikke bra å avslutte vennskapet vårt på denne måten. Vi har alltid hatt en "avtale" om å være hverandres forlovere, men nå vet jeg ikke lenger.

Det er vel ingen som kan hjelpe meg å velge om jeg skal velge begge to eller bare den venninnen som viser interesse.

Kanskje kan hun hjelpe meg å velge selv, men om hun ikke viser litt initiativ og interesse blir vennskapet for ensidig, og det er ikke naturlig å ha henne som forlover..

[Gjest Gjest]

En avtale man lager når man er barn, kan ingen forvente at skal holde 20 år etterpå.. Jeg hadde selv avtalt med min barndomsvenninne at vi skulle være forlovere for hverandre. Nå har jeg giftet meg, og valgte selvfølgelig ikke henne som jeg ikke har hatt noe kontakt med de siste 12 årene..

Jeg valgte min bestevenninne som jeg traff som student. Vi hadde kjendt hverandre i 9 år eller noe.. Bare tull å velge noen som "i gamle dager" sto deg nær - bare fordi dere avtalte det dengangen. Det er ikke sikkert hun husker avtalen engang..

Nei, velg den venninnen som du anser som din nærmeste i dag. Det er det som er det naturlige. Tror altfor mange er opptatt av at det skal være en barndomsvenninne. Det er gammeldags!

Det er en ære å få være forlover, og den æren bør du gi din aller beste venninne - om det så hadde vært søsteren til mannen din..

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvis jeg ikke hadde hatt kontakt med henne på 12 år hadde det jo vært enkelt.. Men vi har jo hatt kontakt hele tiden, og har fortsatt kontakt.. selv om det for øyeblikket er litt ensidig.. Men ikke på den nære måten som det var før, du vet, venninnen man forteller alt osv. Og "avtalen" er ikke fra vi var barn, men såvidt jeg husker sikkert sånn 18 års alderen eller noe.. Men man er jo forsåvidt litt barn da fortsatt kanskje..

Jeg har flere venninner nå, men jeg føler desverre at jeg ikke lenger har "en" bestevenninne slik jeg hadde før. Det er egentlig litt trist.. selv om man har mange andre venner. Men slik er det desverre for mange når man blir eldre og mer etablert, særlig hvis man lever totalt forskjellige liv.

[Isa Naemi]

Jeg forstår problemet ditt, og jeg mener det samme gjelder når man skal bestemme seg for hvem som skal være forlover - om det nå er en eller to. Det må være noen som betyr noe spesielt for deg, og som stiller opp og er der for deg. Jeg skal også ha to forlovere, og det er jo ganske vanlig nå - men det var fordi jeg ikke klarte å velge hvem av dem jeg skulle spurt hvis jeg bare kunne hatt en. Tenk godt igjennom om det fortsatt er naturlig å ha denne venninna di som forlover. Og om det blir for vanskelig for deg dersom du velger å ikke spørre henne. Kanskje du skal snu litt på det også - ville du vært forlover for noen som var usikre på om det var riktig, på grunnlag av en avtale dere gjorde for flere år siden? Hvordan tror du forresten hun vil reagere dersom du faktisk spør henne om å være forlover?

[tommeline]

Avsluttes virkelig vennskapet (eller det som er igjen av det..) hvis du ikke velger hun eldste venninnen din som forlover?

Man har da ingen "rett" på å bli forlover selv om man har vært venninner i all den tid.

Det høres ærlig talt ut som du ikke har spesielt lyst til å ha henne som forlover, men mer av plikt. Syns du skal gjøre det som vil føles best for deg!

[Gjest Gjest]

Jeg har faktisk ikke så lyst å ha henne som forlover nei.. Hvis vennskapet var slik som før hadde jeg hatt veldig lyst til det, men ettersom det ikke er sånn lenger føles det litt falskt. Jeg føler egentlig at hun har vært litt sint på meg i flere år, uten at jeg kan finne grunner til det. Men jeg vet at hun har veldig dårlig selvtillit, og jeg tror hun har tatt dette litt ut på meg. Jeg mener ikke at jeg har vært perfekt venninne for henne heller, men såvidt jeg kan forstå har hun ikke noen grunn til å være sint. Men som sagt, vi har forskjellige liv, jeg har kjæreste og familie, høy utdannelse, trener osv. og dette er vel egentlig rake motsetningen til hennes liv. Så det er kanskje en slags sjalusi? Eller kanskje hun bare ikke verdsetter vennskapet vårt lenger fordi vi er for ulike.

Uansett, siden jeg føler hun lett blir irritert på meg osv. tenker jeg det ville være rart for henne å holde tale til meg, siden taler i bryllup som regel handler om positive egenskaper hos brudeparet osv. Jeg ville iallfall følt det rart å holde en tale til henne om hvor god venninne hun er osv når jeg føler hun gir litt blaffen.. Så ærlig talt vet jeg ikke om hun ville blitt glad om å være forloveren min.. Samtidig ville det jo være sårende å ikke bli spurt, siden "alle" vet at vi "alltid" har vært bestevenninner osv. Det ville på en måte være å deklamere at vi ikke er bestevenninner lenger til alle.. Og jeg er jo glad i henne egentlig, og har ikke lyst å såre henne. Jeg skulle helle ønske å forbedre vennskapet igjen, og det er det jeg forsøker på nå. Men det må jo være tosidig.. Jeg får ta tiden til hjelp, og pleie vennskapet litt, så skjønner jeg vel etterhvert hva hun ønsker.

Dumt å be henne være det om hun ikke har lyst iallfall, ville ikke ha en forlover som gjør det av pliktfølelse, men som dere sier, jeg bør ikke spørre av pliktfølelse heller..

Hm... venninneforhold kan være kompliserte saker...

[Tyren]

Jeg hadde valgt hun jeg hadde mest kontakt med. Ikke la begge være forlovere for å redde ett vennskap. Du får det best med deg selv, ved å ha ei som støtter deg gjennom planlegging osv frem til dagen.

Skjønner hvilke kvaler du har, for jeg var igjennom noe av det samme selv. Kanskje du kan prøve å ta en prat med henne og høre hva hun synes ?

Mannen min valgte å ta en prat med sitt førstevalg av forlover og fortelle at de hadde sklidd alt for mye bort fra hverandre de siste årene til at han følte at det var rett for han...

Valget falt på en kamerat som han har truffet via meg og som han i de siste 3 årene før bryllupet opplevde mye godt og vondt sammen med og som er en del av vår nærmeste venner.

Det var en virkelig tøff avgjørelse for han (værre enn min faktisk...), men alle var bedt i bryllupet og vi er like gode venner alle sammen

Lykke til med avgjørelsen din

[Ciliemor]

Jeg hadde også problemer med å bestemme meg for forlover, men endte til slutt med å velge søstra til min kommende mann. Jeg gikk på skole sammen med henne så jeg kjenner henne jo godtfra før. Og så er det jo en fin måte å "starte" vår felles familie med å ha en i hans familie som forlover.

Det at jeg ikke valgte min barndomsvenninne, selv om "alle" hadde trodd d, var rett og slett fordi jeg føler at hun gir ganske f....! Det er bestandig jeg som tar kontakt, og vi har vel egentlig glidd fra hverandre i årene som er gått. Så jeg satset heller på ei som jeg visste ville ta det som en stor ære.

Også blir jeg jo enda bedre kjent med svigerinna mi nå!!

[Gjest Gjesta]

Jeg syns det er litt tullete å ha to forlovere, så jeg hadde valgt bare en. Det er bare en som kan være offisiell forlover uansett.

[Gjest Gjest]

Det er en ære å få være forlover, og den æren bør du gi din aller beste venninne - om det så hadde vært søsteren til mannen din..

←

Det er ikke bare en ære å være forlover, det er pokker meg en jobb også!! Og det er en jobb det er vanskelig å si nei til (fordi det blir mye såre følelser av slikt).

Velg en forlover som:

1) Du er temmelig sikker på at kommer til å ha en plass i livet ditt i mange, mange år fremover (ikke bakover)!

2) Har overskudd og innsatsvilje nok til å ta jobben med å arrangere et hyggelig utdrikkingslag, støtte deg i beslutninger vedr kjole, hår, kirke osv osv..., holde en fin tale den store dagen pluss, pluss. Forlover"æren" tar masse tid (og ofte penger), og kan være en byrde for folk som egentlig ikke vil!!

[Shagya]

Å bli spurt om å være forlover er en ganske stor tillitserklæring, og jeg ville valgt det mennesket som sto meg nærmest og som jeg hadde tettest kontakt med.