Hvor mye skal man godta av familiemedlemmer?

[AnonymBruker]

Hører jo om folk som ikke har snakket med hverandre på årevis, om det er konflikt ved arveoppgjør, en krangel for år tilbake eller hva nå enn. Jeg tenker alltid at det er jo trist.

Men så står man i situasjonen selv der et søsken laget et styr uten like under et arveoppgjør, der h*n mente at det skulle skjevdeles til dens favør, der jeg fikk masse motstand og hat mot meg for å gjøre det riktige; å dele likt og rettferdig. H*n foreslo også å stjele fra foreldes konto etter forelder var flyttet på sykehjem. 

Dette er over et år siden og vi har ikke snakket sammen siden. Er det nå jeg mister et søsken, eller burde jeg jobbe for å få et normalt forhold igjen?! Synes det er veldig vanskelig. 

Anonymkode: c245e...671

[Lipyros]

Her syns jeg ikke du trenger å gjøre noe som helst. Ønsker søsknet ditt kontakt må de ta første steg. Og da aller først innse at de har oppført seg helt horribelt i en allerede vanskelig tid. Det ER en sorg å miste kontakt med familiemedlemmer etter diskusjon, men man skal ikke gå på kompromiss med det som er rett for å opprettholde kontakten. Men det kan godt være dere finner tilbake til hverandre senere 

[AnonymBruker]

5 hours ago, Lipyros said:

Her syns jeg ikke du trenger å gjøre noe som helst. Ønsker søsknet ditt kontakt må de ta første steg. Og da aller først innse at de har oppført seg helt horribelt i en allerede vanskelig tid. Det ER en sorg å miste kontakt med familiemedlemmer etter diskusjon, men man skal ikke gå på kompromiss med det som er rett for å opprettholde kontakten. Men det kan godt være dere finner tilbake til hverandre senere 

Takk for svar! Tenker jo litt som du skriver, at det er ikke min oppgave å ta kontakt og ordne opp. Jeg skal ikke gå på kompromiss meg meg selv. Men tenker da at jeg potensielt risikerer jeg å miste et søsken.

TS

Anonymkode: c245e...671

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar! Tenker jo litt som du skriver, at det er ikke min oppgave å ta kontakt og ordne opp. Jeg skal ikke gå på kompromiss meg meg selv. Men tenker da at jeg potensielt risikerer jeg å miste et søsken.

TS

Anonymkode: c245e...671

Ja men til hvilken pris. Kan heller ikke gå helt på akkord med seg selv gjennom livet. Nei i din situasjon synes jeg det er rimelig. Skjønner det er vondt og vanskelig men det er ditt søsken som har ansvar for at det er blitt sånn og for å strekke ut en hånd.

Anonymkode: efbe5...488

[Balian d'Ibelin]

Ikke noe mer enn det man ville godtatt fra et menneske man ikke er i slekt med.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hører jo om folk som ikke har snakket med hverandre på årevis, om det er konflikt ved arveoppgjør, en krangel for år tilbake eller hva nå enn. Jeg tenker alltid at det er jo trist.

Men så står man i situasjonen selv der et søsken laget et styr uten like under et arveoppgjør, der h*n mente at det skulle skjevdeles til dens favør, der jeg fikk masse motstand og hat mot meg for å gjøre det riktige; å dele likt og rettferdig. H*n foreslo også å stjele fra foreldes konto etter forelder var flyttet på sykehjem. 

Dette er over et år siden og vi har ikke snakket sammen siden. Er det nå jeg mister et søsken, eller burde jeg jobbe for å få et normalt forhold igjen?! Synes det er veldig vanskelig. 

Anonymkode: c245e...671

Man skal tåle like mye eller lite fra familie som fra alle andre. 

Det er selvsagt intet i «deler gener» som gir folk rett til å mobbe, hakke, si meningen sin ubedt, invadere, kritisere eller kort sagt oppføre seg på annet vis enn man ville forvente fra normalt høflige mennesker.

At familiemedlemmer er hyggelige nok mot deg men har forkastelige meninger om andre er også mer enn nok til å droppe dem til de skjerper seg. Faktisk burde man som hovedregel fryse ut familie som oppfører seg ufint mot andre enn familie feks på sosiale medier eller i avisens kommentarfelt. Det ville trolig funket meget godt som oppdragende metode om bestefar kunne glemme å se sine barnebarn til han sluttet være en rasistisk tulling.

Så rådet mitt til deg er: la søskenet blidgjøre seg selv. I mellomtiden har du vel andre folk i livet som du faktisk har glede av? Et søsken er ikke mer eller mindre verdifullt enn en annen person, som en venn.

Anonymkode: f4554...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hører jo om folk som ikke har snakket med hverandre på årevis, om det er konflikt ved arveoppgjør, en krangel for år tilbake eller hva nå enn. Jeg tenker alltid at det er jo trist.

Men så står man i situasjonen selv der et søsken laget et styr uten like under et arveoppgjør, der h*n mente at det skulle skjevdeles til dens favør, der jeg fikk masse motstand og hat mot meg for å gjøre det riktige; å dele likt og rettferdig. H*n foreslo også å stjele fra foreldes konto etter forelder var flyttet på sykehjem. 

Dette er over et år siden og vi har ikke snakket sammen siden. Er det nå jeg mister et søsken, eller burde jeg jobbe for å få et normalt forhold igjen?! Synes det er veldig vanskelig. 

Anonymkode: c245e...671

Hva ønsker du å gjøre og hvordan ønsker du at ting skal være?

Hvis det ikke er særlig realistisk at du kan få både drømmescenarioet for hvordan du ønsker det skal være og hva du er villig til å gjøre, må du foreta et valg

Anonymkode: 0957c...a25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man skal tåle like mye eller lite fra familie som fra alle andre. 

Det er selvsagt intet i «deler gener» som gir folk rett til å mobbe, hakke, si meningen sin ubedt, invadere, kritisere eller kort sagt oppføre seg på annet vis enn man ville forvente fra normalt høflige mennesker.

At familiemedlemmer er hyggelige nok mot deg men har forkastelige meninger om andre er også mer enn nok til å droppe dem til de skjerper seg. Faktisk burde man som hovedregel fryse ut familie som oppfører seg ufint mot andre enn familie feks på sosiale medier eller i avisens kommentarfelt. Det ville trolig funket meget godt som oppdragende metode om bestefar kunne glemme å se sine barnebarn til han sluttet være en rasistisk tulling.

Så rådet mitt til deg er: la søskenet blidgjøre seg selv. I mellomtiden har du vel andre folk i livet som du faktisk har glede av? Et søsken er ikke mer eller mindre verdifullt enn en annen person, som en venn.

Anonymkode: f4554...cdd

Du får spørre barneskoler om du kan få holde foredrag om denne fryse-ut- filosofien din

Anonymkode: 0957c...a25

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Balian d'Ibelin said:

Ikke noe mer enn det man ville godtatt fra et menneske man ikke er i slekt med.

 

Er det ikke slik at man går ekstra lengder for familie? Eller gjelder det bare egne barn og ikke søsken?!

Tenker folk flest at det ikke er forskjell på familie og venner når det gjelder hva man skal godta av dårlig oppførsel?

TS

Anonymkode: c245e...671

[AnonymBruker]

Selvfølgelig skal man strekke seg langt for å bevare gode familieforhold. Brudd mellom søsken, vil oftest gå ut over barna. Som barn mistet jeg kontakt med kjær familie pga voksnes krangel. Men man skal heller ikke tåle alt. Balansen kan være utrolig vanskelig innimellom. 

Anonymkode: 1942e...d32

[AnonymBruker]

Du må stille deg spørsmålene selv: Hva har denne personen gjort? Er det noe du kan leve med? Får du stort sett mest glede av relasjonen, eller den mest en pest og plage, og du føler deg dårligere etter kontakt med denne personen? Hadde du godtatt dette om det var en hvilken som helst annen person? 

Anonymkode: 4cd14...e4f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det ikke slik at man går ekstra lengder for familie? Eller gjelder det bare egne barn og ikke søsken?!

Tenker folk flest at det ikke er forskjell på familie og venner når det gjelder hva man skal godta av dårlig oppførsel?

TS

Anonymkode: c245e...671

Her skriver du om å «strekke seg langt for» mens den du siterte skrev om at man ikke skal godta mer av familiemedlemmer enn av andre. Det er to forskjellige ting og jeg er helt enig med henne. Man skal ikke akseptere dårligere behandling av familie enn du aksepterer av venner. Snu litt på det du skriver; burde ikke ditt søsken strekke seg ekstra langt for å rydde opp i rotet han/hun har skapt mellom dere?

Anonymkode: 5eef2...706

[AnonymBruker]

bare for å ta ett tilfeldig eksempel: hva om Tråd-starter her allerede eier leilighet eller hus, og kanskje kjøretøy også. I tillegg til å ha en trygg (og bra betalt) fast jobb. Samtidig kommer søsken (eller annen familie) som sliter veldig mye økonomisk, har problemer på jobb, og aldri i verden klarer å kjøpe seg leilighet / hus, eller kjøretøy.

Tråd-starter trenger selvfølgelig ikke noen eventuell arv fra noen. Men disse pengene kan være ufattelig viktige for familie-medlemmene å få. 

Anonymkode: 3b920...9f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

bare for å ta ett tilfeldig eksempel: hva om Tråd-starter her allerede eier leilighet eller hus, og kanskje kjøretøy også. I tillegg til å ha en trygg (og bra betalt) fast jobb. Samtidig kommer søsken (eller annen familie) som sliter veldig mye økonomisk, har problemer på jobb, og aldri i verden klarer å kjøpe seg leilighet / hus, eller kjøretøy.

Tråd-starter trenger selvfølgelig ikke noen eventuell arv fra noen. Men disse pengene kan være ufattelig viktige for familie-medlemmene å få. 

Anonymkode: 3b920...9f8

Dette er fullstendig irrelevant. 

Anonymkode: 5eef2...706

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

bare for å ta ett tilfeldig eksempel: hva om Tråd-starter her allerede eier leilighet eller hus, og kanskje kjøretøy også. I tillegg til å ha en trygg (og bra betalt) fast jobb. Samtidig kommer søsken (eller annen familie) som sliter veldig mye økonomisk, har problemer på jobb, og aldri i verden klarer å kjøpe seg leilighet / hus, eller kjøretøy.

Tråd-starter trenger selvfølgelig ikke noen eventuell arv fra noen. Men disse pengene kan være ufattelig viktige for familie-medlemmene å få. 

Anonymkode: 3b920...9f8

Tja..

Da vi arvet var vår økonomiske situasjon veldig forskjellig.

Barn 1: Hus,gift, begge i gode jobber og 2 barn.

Barn 2: Leilighet, sambo, lærling så kun èn god innkomst.

Barn 3: Hus, 2 gode jobbet, 1 barn.

5 år senere var dette snudd på hodet. Barn 3 var alene med nå 3 barn. Barn 2 hadde nå 2 gode innkomster og barn 1 hadde møtt veggen og var langtidssykemeldt. 

Hvis vi i utgangspunktet hadde skjevfordelt ut i fra daværende økonomiske situasjon..  Da burde de andre jo betale penger over til den som fikk minst, og trengte mest 5 år senere? Eller?

De sier at man ikke riktig kjenner sine søsken før man har vært gjennom et arveoppgjør. Her var vi heldigvis enige om lik fordeling. 

Anonymkode: 5a90e...2fb

[Gjest lurven]

Man skal ikke godta mer av familiemedlemmer enn man gjør av andre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2022 den 18.12):

bare for å ta ett tilfeldig eksempel: hva om Tråd-starter her allerede eier leilighet eller hus, og kanskje kjøretøy også. I tillegg til å ha en trygg (og bra betalt) fast jobb. Samtidig kommer søsken (eller annen familie) som sliter veldig mye økonomisk, har problemer på jobb, og aldri i verden klarer å kjøpe seg leilighet / hus, eller kjøretøy.

Tråd-starter trenger selvfølgelig ikke noen eventuell arv fra noen. Men disse pengene kan være ufattelig viktige for familie-medlemmene å få. 

Anonymkode: 3b920...9f8

Dette er faktisk komplett irrelevant ift. arv. Dersom en arving «sliter veldig på jobb» så er det vedkommende sitt eget ansvar å skaffe seg en jobb h*n mestrer eller utdanning slik at h*n kan skaffe seg en annen jobb. Det er faktisk ikke sånn at en av to søsken kan late seg gjennom skolegangen, ikke fullføre høyere utdanning og ende opp i en dårlig betalt jobb eller på NAV, og få mer i arv enn søskenet som har forsaket moro og fritid, gjennomført et krevende studie og har en jobb med mye ansvar. Dessuten kan situasjonen raskt endre seg, som en annen her har påpekt.

Selv tjener jeg langt dårligere enn søskenet mitt og har også to barn å forsørge mens søskenet mitt er barnløs. Vi bor alt for trangt og deler 2 soverom og 1 toalett på en familie på 4. Søskenet mitt bor på 350 kvadratmeter med 3 bad alene. Det ville ikke ramlet meg inn i mine villeste fantasier at jeg skulle hatt noe mer arv når den dagen kommer av den grunn. 🤷‍♀️
 

 

Anonymkode: adf91...5fb

[AnonymBruker]

Jeg mener at man skal spørre seg selv: Ville jeg hatt kontakt med denne personen om h*n var min venn og ikke slektning? 
Hvis svaret er nei, kan du kutte h*n ut. 

Anonymkode: d66d9...66f