Hjelp til å takle hverdagen med 3 åring og baby

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en baby på 2 måneder og en datter på straks 3 år. Mannen min er veldig familiekjær og vi samarbeider godt! Men 2-3 dager i uken er han bortreist med jobb, slik at jeg får både morgen og kveld med begge barna. Dette var noe vi diskuterte og var enige om å få til å funke da vi ble gravide med minste, men det som har endret seg siden da er jo eldste. 

Hun sluttet å sove på dagen i bhg før jul, sluttet i sommer hjemme. Lillesøsken har kommet og hun har bytta avdeling til en med høyere tempo og litt eldre barn. Hun er veldig stolt storesøster, elsker å kose han, skifte på han (med oss selvfølgelig) og snakker om han ofte når de ikke er sammen.

Men tipper disse endringene likevel har gjort sitt, for nå har selvstendigheten kommet for fullt. Og det er vanskelig å takle med en liten baby som ikke har rutiner enda, er skikkelig klistremerke og fortsatt har kveldsuro ved leggetid. Jeg får ofte hjelp av andre etter barnehagen på hverdagene, venner og familie som kommer for å være med oss til middag og lage den/leke med eldste osv. det hjelper mye! Men jeg henter/leverer i bhg og hun  vil at jeg skal legge, og det er jo egentlig veldig koselig. Men jeg sliter med hvordan jeg skal reagere når det blir helt meltdown. 
 

eks: stell og legging har gått kjempefint, hun ligger i senga vi har skrudd av lyset, sunget sanger og sagt natta. Jeg sitter alltid med henne de 10 min hun bruker på å sovne. Så kan hun plutselig begynne å hyle fordi hun har på feil pysj. Jeg sier at jeg skjønner at du gjerne vil ha på den andre pysjen, men nå valgte du denne i kveld så kan du heller ta den andre i morgen! Da blir det helt krise. Hun løper opp av senga, drar av seg alt inkl bleie og skriker at hun vil ha den andre pysjen. Smeller med garderobeskapet og hyler. Prøver jeg å ta på henne blir hun illsint og sier jeg ikke skal gjøre det, hun vil være i fred og at jeg må sette meg på andre siden av rommet. Jeg forklarer at det er leggetid og at hun må ha på seg bleie og at om hun vil være i fred så må hun gjerne være det i senga - men først må hun legge seg. Samtidig som dette skjer har lillebror våknet i bæresjalet, jeg prøver å amme men han finner ikke roen. Tidvis må jeg legge han fra meg for å ordne med storesøster og da er det hyling fra han også. Det høye støynivået gjør at jeg blir helt i panikkmodus selv om jeg prøver å holde meg rolig. Og da klarer jeg ikke være pedagogisk, men sier med litt hevet stemme til største at «nå legger du deg eller så bærer jeg deg i seng» og ender med å løfte en hysterisk unge opp i senga som protesterer sånn at hun slår hodet i sengehesten og så er det i gang igjen.

Så ille pleier det ikke være, men nå har det vært sånn ved en bhg-henting og to legginger de siste to ukene - og jeg trenger å finne ut hvordan jeg skal takle det. Er ingen COS-kurs i kommunen nå, men vi står på listen for neste som er til våren. 
 

gi meg deres beste tips!

 

Jeg vet det er en periode og at hun ikke gjør det for å være «mot» meg. Men det er veldig tungt akkurat nå, og jeg føler meg så mislykket. Fokuserer bare på det som er bra når vi prater sammen, som at jeg synes det er hyggelig å sitte ved matbordet sammen, at jeg synes det er spennende å se alt hun tegner, at hun er en veldig tålmodig storesøster osv. ber alltid om unnskyldning hvis jeg hever stemmen og sier at det ble dumt og at mamma ikke mente å heve stemmen. Men noen ganger blir mamma sliten også. 
 

takk på forhånd ❤️

Anonymkode: f8148...5bb

[AnonymBruker]

Hei, jeg var i samme situasjon for to år siden. Det var krevende og utmattende.
 

Jeg har ikke mange råd, utover å passe på at du får noe egentid/alenetid når mannen er hjemme, senker kravene til deg selv, til husarbeid og til alt du skal få tid til, og husk på at det blir bedre ☺️❤️ 

Anonymkode: 9d419...5c4

[AnonymBruker]

Jeg tror man må ha som mantra at alt går over. I dette tilfelle hadde jeg nok bare latt henne bytte pysj-prøv å velge dine kamper med ting som egentlig ikke er så viktig. Jeg har en meget viljesterk og selvstendig liten dame på 3 år selv og slike småting som dette kan være utrolig viktig for henne ellers går hun totalt i vranglås. Og gjør det egentlig noe om hun vil bytte pysj? Det gjør egentlig ikke det. Dere skal ikke rekke noe eller ut døra. Noe annet blir hvis hun skal bytte pysj både 2 og 3 ganger selvfølgelig. Man sier ok, da gjør du det, men da må du legge deg i sengen igjen etterpå. "Fellen" jeg gikk i før var å ta alle kamper for å være konsekvent og den voksne, nå ser jeg an situasjonen og når det kan bety ro for henne å få noe medbestemmelse. Det er likevel viktig å ha noen rammer her, ellers blir det forvirrende for barnet. Når vi feks skal ut døra er det mamma som bestemmer uteklær etter vær. Dette gjør jeg helt konsekvent. De skal ha forutsigbarhet. Det er også viktig å ikke først si nei og så ja når de trasser. For eksempel i situasjonen med pysjen. Ikke først si nei og så gi etter. Se an om det er en kamp man skal ta eller ikke først. Ellers så er det tøft noen ganger med to barn som skriker og trenger deg samtidig. Det er ikke alltid mulig å være pedagogisk og tålmodig, men forsøk å behold roen. Det kan smitte over på barna om man jager seg opp og blir stressa. 

Anonymkode: a89ef...0d6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei, jeg var i samme situasjon for to år siden. Det var krevende og utmattende.
 

Jeg har ikke mange råd, utover å passe på at du får noe egentid/alenetid når mannen er hjemme, senker kravene til deg selv, til husarbeid og til alt du skal få tid til, og husk på at det blir bedre ☺️❤️ 

Anonymkode: 9d419...5c4

Takk for omtanken 🥰

Anonymkode: f8148...5bb

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror man må ha som mantra at alt går over. I dette tilfelle hadde jeg nok bare latt henne bytte pysj-prøv å velge dine kamper med ting som egentlig ikke er så viktig. Jeg har en meget viljesterk og selvstendig liten dame på 3 år selv og slike småting som dette kan være utrolig viktig for henne ellers går hun totalt i vranglås. Og gjør det egentlig noe om hun vil bytte pysj? Det gjør egentlig ikke det. Dere skal ikke rekke noe eller ut døra. Noe annet blir hvis hun skal bytte pysj både 2 og 3 ganger selvfølgelig. Man sier ok, da gjør du det, men da må du legge deg i sengen igjen etterpå. "Fellen" jeg gikk i før var å ta alle kamper for å være konsekvent og den voksne, nå ser jeg an situasjonen og når det kan bety ro for henne å få noe medbestemmelse. Det er likevel viktig å ha noen rammer her, ellers blir det forvirrende for barnet. Når vi feks skal ut døra er det mamma som bestemmer uteklær etter vær. Dette gjør jeg helt konsekvent. De skal ha forutsigbarhet. Det er også viktig å ikke først si nei og så ja når de trasser. For eksempel i situasjonen med pysjen. Ikke først si nei og så gi etter. Se an om det er en kamp man skal ta eller ikke først. Ellers så er det tøft noen ganger med to barn som skriker og trenger deg samtidig. Det er ikke alltid mulig å være pedagogisk og tålmodig, men forsøk å behold roen. Det kan smitte over på barna om man jager seg opp og blir stressa. 

Anonymkode: a89ef...0d6

Viktig poeng det der. Synes det er litt vanskelig å vite hvilke ting man skal la de bestemme og ikke. Hun skal gjerne bytte bestikk, asjett og kopp til middag, bytte hva hun ser på tv med en gang det har startet, bytte klær når hun har fått på det hun ville ha for to min siden, hvilken bok vi skal lese på senga midt i boka, bytte hvor hun skal stå når jeg pusser tennene hennes.. man kan jo ikke gjøre det hver gang som du sier 😅 i tilfellet med pysjen hadde hun allerede byttet i det vi tok den på, tok på et ben og så ville hun ha den andre. Da sa jeg greit, men vi bytter ikke flere ganger - nå blir det den pysjen. Det var greit helt til det blir stille og hun kommer på det. 
 

regner med hun også prøver å finne ut hvor grensene går, og jeg gjør det nok ikke enklere ved å ikke være helt konsekvent. Noen ganger blir jeg omtrent trassig tilbake på helt dumme ting, som i dag tidlig når vi kledde på til barnehagen og hun ville ha gule votter når jeg allerede hadde funnet de blå. Jeg gikk like mye i lås som henne, var en tøff natt og hun brukte en time på å spise opp frokosten sin 😅 der ble vi enige om et kompromiss da, nemlig vanter 🤭

Anonymkode: f8148...5bb

[AnonymBruker]

Jeg er også i ganske lik situasjon: med ei på tre måneder og en på snart tre som er en viljesterk og bestemt gutt, og jeg forestår godt at dette er slitsomt. Man føler ofte at man må velge mellom to onder. Hjelper man den eldste så våkner den yngste og blir overtrøtt, mens hjelper man den yngste føler den eldste seg avvist og Blir gjerne ekstra trassig. 
 

jeg er enig med den over at det er lurt å velge sine kamper. Dette er en midlertidig periode og jeg tenker at du bør gjøre det som er enklest for deg  nå. Bruk bestikkelser på den eldste for å bevare husfreden om nødvendig. Man trenger ikke å være så pedagogisk akkurat nå. Det viktigste er at dere har det så bra som mulig. 
 

en annen ting jeg i allefall gjør er å late som at ting er en gode. Som for eksempel i situasjonen med pysjen så hadde jeg sagt: hmmm. Du skal få bytte pysj en gang! MEN da skal du rett i sengen etterpå. 
ellee hvis du uansett hadde tenkt til å gi barnet iPad eller noe. Så i stedet for at du bare gir den. Så presenterer du det som noe de får som er stas: siden du har vært så utrolig flink til å blablabla så skal du få ha iPaden litt mens jeg legger lillebror» e.l. 

Anonymkode: 33fd3...e27

[AnonymBruker]

Synes du høres ut som en god mamma. Sender en styrkeklem 🥰

Anonymkode: f2311...6c0