Barnevernet blir versert ved psyk syk

[Flintis]

Det har lett for å etablere seg regler på tvers av regelverket. Noen steder holder det med en diagnose for å sende bekymringsmelding. Dette gjelder også andre ting som ved forespørsel om sosial stønad.

Regelverket skal egentlig tolkes annerledes.

Endret 12. januar 2022 av Flintis

[AnonymBruker]

Helt unødvendig å gjøre det av rutine. Det bør selvfølgelig bare gjøres når det er reell grunn for å melde bekymring. 

Anonymkode: 49dd3...6f6

[AnonymBruker]

Det er jo ikke slik at å bli fulgt opp av Barnevernet er spesielt skummelt. Hvis en forelder er så alvorlig psykisk syk at det krever innleggelse er det absolutt viktig å finne ut av om barnas hjemmesituasjon er adekvat. Jeg vet om to familier som har opplevd dette og det eneste det innebar var et par hjemmebesøk og så var Barnevernet ute av bildet. 

Anonymkode: e3225...634

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

På DPS, Furubakken i Larvik så var visst dette vanlig praksis den gangen jeg ble innlagt. 

Anonymkode: f3608...986

Jeg er også fra Larvik, og kan ikke si jeg har vært bort i at dette er vanlig praksis her. Må komme ann på hva grunnen til innleggelse er, bakgrunnsinformasjon som om man er alene med barnet /barna, familie situasjon m.m.

Anonymkode: b2acc...6e7

[AnonymBruker]

La oss kalle en spade for en spade: selv om du har alt på stell så vil det helt klart føles stress og belastning å bli undersøkt av bv. En firmaeier vil også bli stresset om skattemyndighetene skal gjennomgå regnskapet eller mattilsynet gjennomgå rutinene. legesenter vil også bli stresset om helsemyndighetene skal gjennomgå virksomheten. Enkelt og greit fordi det er vanskelig å vite helt nøyaktig hva de kan sette fingeren på bortsett fra de store åpenbare tingene. Et kontrollerende organ skal vurdere deg og en tvil vil snike seg inn; HAR du gjort alt godt nok? ER det noe å sette fingeren på? HAR du oppdatert deg på en pedagogikk om oppdragelse som stadig er i endring? 

Å si at kun de som vet de gjør noe galt vil føle stress er helt feil og fører til at vanlige folk som ikke gjør noe galt begynner å tvile på seg selv; de føler stress. Da må det bety at de gjør noe galt. Derpå en følelse av skam og tvil på seg selv. 

Jeg er ikke med på kommentarene om at kun skyldige har noe å frykte. En slik undersøkelse ER belastende. Dere unormaliserer en helt normal følelse. Denne følelsen bidrar til frykt for bv selv for den som ikke har noe å frykte,  og denne frykten leder igjen til paranoide tanker om at bv er ute i ond hensikt, noe de ikke er. 

Anonymkode: c59d6...11f

[AnonymBruker]

Ble meldt ved første innleggelse i 2016 - barnevernet opprettet ikke sak, henla uten noe form for samtale/undersøkelse. Ved innleggelse noe senere ble det ikke meldt. Melder de spiller det jo ingen rolle, har man ikke noe problemer med omsorgsevnen skjer det jo ingenting annet enn en undersøkelse  

Anonymkode: ffeed...b7d

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå har det blitt nye regler for foreldre som har omsorg for barn når de selv blir psykisk syke. 
Alle som blir innlagt på psyk blir nå meldt til barnevernet. 
Dette skjedde en jeg kjenner nå nettopp. 
På en måte synes jeg det er bra de følger opp, samtidig tror jeg dette kan føre til et folk vegrer seg å søke hjelp. 
 

Anonymkode: 7f98d...0f0

Da vil jeg si man har helt feil fokus. En hver god forelder vil være bekymret for barnet/barna sine først, selv om det går på bekostning av egne behov. Selvfølgelig kan det være en bekymring om en forelder blir innlagt på psykiatrisk, og da må barna ivaretas. Vi skal være glad vi har et system som kan fange opp.

Jeg har jobbet med barn med psykisk syke foreldre, og det er hjerteskjærende å se en 3-åring som er hysterisk for å måtte være i barnehagen, fordi den mener den heller må være hjemme og passe på mamma. Barn som står foran speilet i barnehagen og sier de styggeste ting til seg selv, for det gjør mamma. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Å si at kun de som vet de gjør noe galt vil føle stress er helt feil og fører til at vanlige folk som ikke gjør noe galt begynner å tvile på seg selv; de føler stress. Da må det bety at de gjør noe galt. Derpå en følelse av skam og tvil på seg selv. 

Jeg er ikke med på kommentarene om at kun skyldige har noe å frykte. En slik undersøkelse ER belastende. Dere unormaliserer en helt normal følelse. Denne følelsen bidrar til frykt for bv selv for den som ikke har noe å frykte,  og denne frykten leder igjen til paranoide tanker om at bv er ute i ond hensikt, noe de ikke er.

Ja. Jeg var sammen med en mann som var bipolar. Diagnose kom etter at vi hadde fått barn osv. Han var innlagt ett par ganger. Da satt jo jeg med ansvaret alene, og det gikk fint. Men hadde det blitt en barnevernsak, så hadde jo det vært ganske stressende opp i det hele. 

Skal man lage barnevernssak når folk blir innlagt med kreft?` Ganske belastende for barnet det også. 

Det hadde jo for all del vært greit om vi hadde en etat som kontaktet familien og spurte om de trengte noe hjelp i en vanskelig situasjon for både de som var innlagt for psykiske og fysisk sykdom, men det hadde jo vært noe annet. 

Anonymkode: 768bf...185

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nå har det blitt nye regler for foreldre som har omsorg for barn når de selv blir psykisk syke. 
Alle som blir innlagt på psyk blir nå meldt til barnevernet. 
Dette skjedde en jeg kjenner nå nettopp. 
På en måte synes jeg det er bra de følger opp, samtidig tror jeg dette kan føre til et folk vegrer seg å søke hjelp. 
 

Anonymkode: 7f98d...0f0

Dette stemmer ikke. 
helsepersonell (psyk) har plikt til å melde bekymring til barnevernet der det er grunn til å tro at barnet utsettes for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen. 
MEN det som er viktig å huske er at NÅR det meldes så er barnevernets rolle i hovedsak å hjelpe foreldrene til å fungere bedre, ikke ta barna fra foreldrene. 
 

Anonymkode: 8edd0...946

[AnonymBruker]

Uff da. Det høres virkelig ikke bra ut. Jeg ville ha fått en skriftlig uttalelse på dette og klaget det inn om jeg var deg, for om du har oppfattet det riktig og det meldes som rutine fordi en forelder er innlagt, så er det faktisk ikke lovlig. Det er lov å være syk, og om man er under behandling en periode, så er det selvfølgelig ikke ensbetydende med at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Hva om man skulle være så uheldig å bli utsatt for en trafikkulykke, eller får hjerteinfarkt,  skal man da risikere å bli meldt til barnevernet? 

En slik ulovlig praksis vil ikke bare skape unødig stress for foreldre som får en beskyldning om alvorlig omsorgssvikt kastet etter seg i en allerede belastende situasjon. Enda verre, det vil være overhengende fare for at mange barn må leve med psykisk syke foreldre som ikke tør å oppsøke hjelp. 

Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om det skal meldes. Det kan godt være at helsepersonell har vurdert det til at det er alvorlig omsorgssvikt i det aktuelle tilfellet, men å skjære alle over en kam og påstå at alle barn som har en psykisk syk forelder, lever under alvorlig omsorgssvikt er veldig feil. 

Anonymkode: f907b...d30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

 

Skal man lage barnevernssak når folk blir innlagt med kreft?` Ganske belastende for barnet det også. 

 

Anonymkode: 768bf...185

Du kan ikke sammenligne fysisk og psykisk sykdom. En psykisk sykdom påvirker hvordan du tenker og påvirker dermed også barna dine på en helt annen måte. Det er vidt forskjellige ting å ha kreft og å være f.eks. psykotisk med manglende kontakt med virkeligheten eller være så deprimert at man har lyst til å dø. Skjønner du ikke det av deg selv?

Anonymkode: e3225...634

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (35 minutter siden):

Da vil jeg si man har helt feil fokus. En hver god forelder vil være bekymret for barnet/barna sine først, selv om det går på bekostning av egne behov. Selvfølgelig kan det være en bekymring om en forelder blir innlagt på psykiatrisk, og da må barna ivaretas. Vi skal være glad vi har et system som kan fange opp.

Jeg har jobbet med barn med psykisk syke foreldre, og det er hjerteskjærende å se en 3-åring som er hysterisk for å måtte være i barnehagen, fordi den mener den heller må være hjemme og passe på mamma. Barn som står foran speilet i barnehagen og sier de styggeste ting til seg selv, for det gjør mamma. 

Ja, det forstår jeg godt at du opplever som hjerteskjærende. Det ville vi alle ha gjort.  Men det forsvarer ikke at foreldre som ikke har gjort noe galt, må gjennomgå en barnevernsak fordi de er syke. Jeg kjenner ikke noen som lider av psykisk sykdom, men synes det er ille at vi putter alle i en sekk og mener at de er dårlige foreldre fordi de sliter psykisk. Ville du ha sett annerledes på det hvis treåringen gråt og ville være hjemme med en mor som var svært dårlig pga kreft eller ms? Hva om mor ble lam etter en ulykke? Det vil være grusomt for barnet å oppleve. Kvalifiserer det også til en melding til barnevernet? 

Det finnes ikke holdepunkter for å si at flere alvorlige tilfeller fanges opp hvis loven blir endret slik at man kan melde ifra slik for sikkerhets skyld. En slik praksis vil være brudd på taushetsplikt slik lovverket er utformet i dag: Det skal være grunn til å tro. 

Anonymkode: f907b...d30

[AnonymBruker]

Håpløst om det hadde vært lovfestet praksis. Jeg tror barnevernet bør bruke de ressursene på barn som faktisk har det vondt hjemme, som ved vold, overgrep og lignende, enn der én forelder er inneliggende hos psykiatrisk og barnet imens er godt ivaretatt av den andre forelderen. 

Anonymkode: 09ba8...68f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Håpløst om det hadde vært lovfestet praksis. Jeg tror barnevernet bør bruke de ressursene på barn som faktisk har det vondt hjemme, som ved vold, overgrep og lignende, enn der én forelder er inneliggende hos psykiatrisk og barnet imens er godt ivaretatt av den andre forelderen. 

Anonymkode: 09ba8...68f

Enig. Jeg tror aldri at en slik lov ville ha gått gjennom. 

Anonymkode: f907b...d30

[Era Vulgaris]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, det forstår jeg godt at du opplever som hjerteskjærende. Det ville vi alle ha gjort.  Men det forsvarer ikke at foreldre som ikke har gjort noe galt, må gjennomgå en barnevernsak fordi de er syke. Jeg kjenner ikke noen som lider av psykisk sykdom, men synes det er ille at vi putter alle i en sekk og mener at de er dårlige foreldre fordi de sliter psykisk. Ville du ha sett annerledes på det hvis treåringen gråt og ville være hjemme med en mor som var svært dårlig pga kreft eller ms? Hva om mor ble lam etter en ulykke? Det vil være grusomt for barnet å oppleve. Kvalifiserer det også til en melding til barnevernet? 

Det finnes ikke holdepunkter for å si at flere alvorlige tilfeller fanges opp hvis loven blir endret slik at man kan melde ifra slik for sikkerhets skyld. En slik praksis vil være brudd på taushetsplikt slik lovverket er utformet i dag: Det skal være grunn til å tro. 

Anonymkode: f907b...d30

Det handler jo ikke om å ikke ha gjort noe galt, men hvor god omsorgsevne man har. Mitt fokus er alltid på barnas beste, ikke om foreldre opplever det som en straff at barnevernet er inne i bildet. Hvorfor er det så skummelt å måtte forholde seg til barnevernet? De kan faktisk være til god hjelp i disse situasjonene. Det er aldri noen som har det fokuset. 

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (18 timer siden):

Det handler jo ikke om å ikke ha gjort noe galt, men hvor god omsorgsevne man har. Mitt fokus er alltid på barnas beste, ikke om foreldre opplever det som en straff at barnevernet er inne i bildet. Hvorfor er det så skummelt å måtte forholde seg til barnevernet? De kan faktisk være til god hjelp i disse situasjonene. Det er aldri noen som har det fokuset. 

Loven er utformet slik at det er vesentlig forskjell på hjelp og tvang. Det er lav terskel for hjelp. Helsepersonell kan gjerne spørre om foreldre vil samtykke til at barnevernet kobles på. Det er høy terskel for å melde noen for alvorlig omsorgssvikt. Når en melding sendes fra det offentlige, som har taushetsplikt som grunnprinsipp, vil det tilsi at melder vurderer barnets omsorgssituasjon som alvorlig sviktende. Og ja, loven er utformet med barnets beste i tankene. Det vil selvfølgelig ikke være til barnets beste at meldeplikten misbrukes. 

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du kan ikke sammenligne fysisk og psykisk sykdom. En psykisk sykdom påvirker hvordan du tenker og påvirker dermed også barna dine på en helt annen måte. Det er vidt forskjellige ting å ha kreft og å være f.eks. psykotisk med manglende kontakt med virkeligheten eller være så deprimert at man har lyst til å dø. Skjønner du ikke det av deg selv?

Anonymkode: e3225...634

Barnets omsorgssituasjon skal vurderes i hvert tilfelle. Livet er ikke så svart hvitt at man kan si at all psykisk sykdom er alvorlig omsorgssvikt.

Ta et tenkt tilfelle. Far er deprimert.  Barnet merker at far ikke er seg selv, han trekker seg tilbake og virker trist. Barnet forstår ikke hvorfor. Far blir innlagt med selvmordstanker. Mor synes det er tungt, men takler situasjonen godt og er en tilstedeværende og god mor for barna sine. Far får behandling og fungerer bra igjen etter utskriving. 

Synes du dette er alvorlig omsorgssvikt? 

En alenemor uten nettverk tryner på isen og blir innlagt med brudd. Hun må gjennom en operarasjon. Barnevernet tar over omsorgen for en periode til hun er på beina igjen. 

Mor får kreft. Dette setter familien ut i krise, der både mor og far er i sjokktilstand. De klarer ikke å hensynta barnas emosjonelle  behov og barnevernet varsles. Familien får hjelp til de er over den verste perioden. Her vil det være riktig å melde. 

Anonymkode: f907b...d30

[AnonymBruker]

1 hour ago, Era Vulgaris said:

Hvorfor er det så skummelt å måtte forholde seg til barnevernet? De kan faktisk være til god hjelp...

Utifra mine erfaringer oppleves kontakt med barnevernet verre enn utredning for dødelig sykdom. 😞 

Denne følelsen av skam, stigma og rettsløshet.

Anonymkode: aefaa...27f

[Flintis]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Ble meldt ved første innleggelse i 2016 - barnevernet opprettet ikke sak, henla uten noe form for samtale/undersøkelse. Ved innleggelse noe senere ble det ikke meldt. Melder de spiller det jo ingen rolle, har man ikke noe problemer med omsorgsevnen skjer det jo ingenting annet enn en undersøkelse  

Anonymkode: ffeed...b7d

En undersøkelse er ikke bare bare. Det er ganske omfattende.

Endret 13. januar 2022 av Flintis

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (1 time siden):

Det handler jo ikke om å ikke ha gjort noe galt, men hvor god omsorgsevne man har. Mitt fokus er alltid på barnas beste, ikke om foreldre opplever det som en straff at barnevernet er inne i bildet. Hvorfor er det så skummelt å måtte forholde seg til barnevernet? De kan faktisk være til god hjelp i disse situasjonene. Det er aldri noen som har det fokuset. 

Det er jo ikke rart, når man ser hvordan barnevernet oppfører seg i visse saker. Jeg tror absolutt de er til hjelp og støtte i majoriteten av sakene, men de sakene de er mer en belastning i familier som ikke trenger bistand, ødelegger mye for ryktet deres. 

Anonymkode: 09ba8...68f

[AnonymBruker]

Era Vulgaris skrev (2 timer siden):

Det handler jo ikke om å ikke ha gjort noe galt, men hvor god omsorgsevne man har. Mitt fokus er alltid på barnas beste, ikke om foreldre opplever det som en straff at barnevernet er inne i bildet. Hvorfor er det så skummelt å måtte forholde seg til barnevernet? De kan faktisk være til god hjelp i disse situasjonene. Det er aldri noen som har det fokuset. 

Til og med de som jobber i barnevernet sier de hadde gått i kjelleren om det ble opprettet sak på de om deres barn. 
da sier det noe om hvor vanskelig det er. 
selv om en ikke har noe å skjule, kan jo bv allikevel finne feil og mangler, eller henge seg opp i ting som ikke er relevant. 
Frykten foreldre føler er ikke rart i det hele tatt. Det handler om barna våre, det mest dyrebare vi har. Og bv har makt og myndighet til å ta barnet ut av hjemmet om de mener det er det beste for barnet. 
De foreldrene som opplever omsorgsovertakelse mener jo selv det ikke var grunnlag for det. 
Ingen er perfekte foreldre. 
fra om med 1. Jan 2022 skal bv kun ha saker som alvorlig omsorgssvikt, vold, rus og seksuelle overgrep. Alt annet skal andre instanser som helsestasjon bup osv ta seg av.

Vi er en bra familie der alt er på stell, men jeg hadde blitt redd og stresset om bv ble koplet på. 
Hadde jeg fått beskjed om at bv skulle komme på hjemmebesøk har jeg kommet til å vasket ned hele huset og vasket listene med Q-tip. Der har du meg. Jeg hadde ikke taklet det. 
 

Anonymkode: 7f98d...0f0