Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Hei

Jeg er 26 år gammel, med mye arbeidserfaring men ikke noe fagbrev. Jeg var avløyser på gårder i mange år da jeg var yngre, jeg har jobbet i produksjon i flere år, jeg tok kurs og lastebillappen men fant ut at det var helt feil yrke, og nå er jeg rørlegger voksenlærling. Jeg har begynt å tenke  på om det ikke var det rette å bli voksenlærling, eller at jeg har valgt feil yrke. I det siste har jeg sjekket finn.no for ledige jobber og har jo funnet et par jeg kunne tenkt meg å søke på.

Det jeg er redd for ved å evt bytte jobb er å skuffe familien blandt annet. De var så glade på mine vegne når jeg fikk denne læreplassen, og de ønsker veldig at jeg skal få et fagbrev slik de andre i familien har gjort. Det andre er det økonomiske, lønnen er jo alltid en elefant i rommet når man skal søke ny jobb. Jeg tjener ganske greit nå + jeg får stipend fra lånekassen, og vi (har samboer) har to lån som skal holdes. Jeg er også redd for å virke svak/feig dersom jeg slutter i jobben jeg har, jeg har jobbet der et halvt år og det ser kanskje ut som jeg gir opp? Samtidig så trives jeg veldig godt og arbeidsmiljøet er helt topp, men selve jobben er nok litt tyngre og utfordrene enn jeg tenkte. Jeg hører kolleger fortelle om mye bæring og slit, og som eneste jente blir jeg litt redd for hvordan det evt blir når jeg er ferdig utlært. Jeg skadet meg på jobb for litt siden som gjorde at jeg måtte sy i flere fingrer, det gjorde også at jeg fikk litt avsmak for en slik fysisk krevende jobb der man bruker mye verktøy som kan være farlig.

Så nå tenker jeg i helt andre baner. Jeg har sett på en stilling som regnskapsmedarbeider (krever ingen utdanning eller erfaring), og fotograf/innholdsprodusent. Jeg vet at sjangsene mine kanskje er små med tanke på at jeg ikke har noe utdanning, men det å gå videre på skole er ikke et alternativ. Det er også hvorfor jeg ble voksenlærling. Jeg ønsker å prøve en mer rolig jobb, kanskje noe ala kontorjobb, men sist gang jeg nevnte dette for familien så fikk jeg til svar at det passer jeg ikke til. De mener jeg er praktisk anlagt og bør ha en fysisk jobb, og da blir det veldig vanskelig å snakke med de om et evt yrkesskifte.

Jeg føler meg helt dratt innvendig, jeg ønsker så gjerne å gjøre noe annet men samtidig så vil jeg ikke skuffe familie, sjefer og arbeidskollegaer. Jeg er også redd for å gå på en smell der jeg ikke trives i en evt ny jobb, og hva gjør jeg da. Jeg blir 27 år i år, og ser at alle de jeg gikk på skolen med er ferdig utdannet og har startet familie. Det er fort gjort å føle seg litt mislykket når en ser hva andre har fått til. 

Har dere noen gode råd til meg, noen som har vært borti noe lignende kanskje?🙄

Endret av Sunnsi

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...