Gå til innhold

Inn i klubben igjen


Gjest GreenSky

Anbefalte innlegg

:klem: - trist å høre.

Jeg hadde liksom litt inntrykk av at du egentlig fikset det at dere vel kanskje var på vei den veien - men det er klart at når ting er endelig blir det mye verre. Det blir så endelig.

Jeg tror du gjør lurt i å få litt avstand - og om dere skal fortsette å være venner - tror jeg det er greit med litt tid borte fra hverandre først.

:troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest GreenSky

Takk, Bille. :klem: Jeg føler jeg takler dette bedre enn andre ganger det har skjært seg. Erfaring, ikke sant? :ler:

Jeg føler meg som et tomt eggeskall - trist utenpå, og tom inni. Det er en rar følelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GreenSky
hvis du tenker etter så tror jeg du vet

Hvis jeg tenker etter, så tror jeg jeg vet hvorfor det er rart at jeg ikke vil gå på kino med han neste uke? :klø: Nei, jeg skjønner egentlig ikke hva du mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg tenker etter, så tror jeg jeg vet hvorfor det er rart at jeg ikke vil gå på kino med han neste uke? :klø: Nei, jeg skjønner egentlig ikke hva du mener.

nei synes ikke det var rart at du ikke vil, men rart at han spurte liksom.

har det skjedd før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest GreenSky

Han synes vel ikke at det var rart, da. Kansje han føler seg mer klar for en vennskapelig kino-tur, siden han startet gjøre det slutt-prosessen før meg, og dermed har bearbeidet følelsene mer enn meg. Jeg kjenner ikke til motivene hans for å spørre, så jeg kan bare gjette.

Det siste spørsmålet ditt skjønte jeg ikke helt. Om vennskap etter brudd har vært aktuelt for meg tidligere? Både ja og nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Violetta
Jeg føler meg som et tomt eggeskall - trist utenpå, og tom inni. Det er en rar følelse.

Synes du sa det så bra her! Kjenner meg så godt igjen... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Violetta
Takk.  :) (liker ord, forresten, er når jeg er deppa at jeg er flinkest - det bor vel en kunstner i meg  :ler: )

Er det ikke sånn for alle kunstnere da, at det er i motgang de skaper best/mest? Vet ikke om det er noen trøst da, men... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest GreenSky

Jeg gledet meg til julen da vi var sammen.

Julepresangen har jeg allerde kjøpt.

Hadde gledet meg til vi skulle gå kveldsturer i snøen. Til å drikke varm gløgg sammen. Til å gi hverandre julestrømper.

Tror ikke julen blir kjip, fordi jeg liker julen. Men det blir trist å ikke oppleve det som jeg gledet meg til. Kommen nok til å gjøre det alene og med venner/familie - men det er ikke helt det samme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Violetta
Jeg gledet meg til julen da vi var sammen.

Julepresangen har jeg allerde kjøpt.

Hadde gledet meg til vi skulle gå kveldsturer i snøen. Til å drikke varm gløgg sammen. Til å gi hverandre julestrømper.

Tror ikke julen blir kjip, fordi jeg liker julen. Men det blir trist å ikke oppleve det som jeg gledet meg til. Kommen nok til å gjøre det alene og med venner/familie - men det er ikke helt det samme.

Er ikke sikkert det hadde blitt så bra som du tror vet du. Det er lett å danne seg slike glansbilder når det er slutt, men ofte så hadde ikke virkeligheten blitt slik uansett.

Igjen en mager trøst. :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var trist lesing :klem: De fleste av oss har nok vært der,ja, men som du selv sier så er det litt "lettere" etterhvert.

Høres jo ut som om du gjør en god del fornuftige ting for å komme videre, også det å vente med evt. å bli "venner". Det er ikke lett sånn rett etterpå i hvert fall.

:troest:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
:klem: Føler litt med deg, men har inntrykk av at du er ei sterk jente, så du kommer nok over det, med enda en erfaring i bagasjen. Dette er med på å forme deg til den du skal bli vet du :klem:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem:

Vet hvordan det er med tanker.. hvordan det er å se gamle gjenstander som en gang var fyllt med liv og varme, men nå er kalde og ugjestmilde..

Hvordan gamle ord svir, hvordan tårer presser seg frem, hvordan lukten som fremkalte savn og kjærlighet nå fremkaller sinne..

Tro meg, jeg vet.... :(:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...