Inn i klubben igjen

[Gjest GreenSky]

Er det slik det skal være? For resten av livet, mener jeg? Inn og ut av singelklubben. Av og til føles det som om det henger en mørk sky over meg. En slags forbannelse. Som om alle mine fohold er dømt til å mislykkes. Jeg vet det er teit å tenke slik. Jeg tror ikke på skjebnen. Eller gjør jeg? Er det min feil, er det noe jeg gjør? Siden det går skeis gang på gang? Skjebnen, eller selvoppfyllende profeti? Jeg vet ikke.

Jeg levde i en illusjon. Jeg trodde vi hadde et bra forhold. Jeg var lykkelig, og jeg trodde du også var det. Noen ganger var verden så stor, så skummel, og farlig. Og både du og jeg følte oss så små. Vi søkte trygghet i hverandre. Og hadde det godt. Trodde jeg.

Vi sitter i sofaen. Jeg ser på munnen din. Den beveger seg, og merkelige ord kommer ut av den. Jeg hører hva du sier, men forstår ikke. Hjernen er nummen, som om den er i sjokk. Munnen din beveger seg, ordene kommer ut, som en tjukk grøt.

Jeg stopper taleflommen din, orker ikke høre mer. - Bare si det, sier jeg. Er det slutt, så er det slutt. Men bare si det, i såfall!

Det er stille, i noen sekunder. Sekunder som føles som år. Jeg håper at jeg har misforstått, at det ikke er slutt, at det var noe annet du ville si. Du åpner munnen, men det kommer ikke noe ut. Så nikker du, og bøyer hodet. - Ja. Du hvisker det nesten. - Det er slutt.

Jeg nikker, og biter meg i leppen. - Hvorfor, har jeg lyst til å skrike. - Hvorfor gjør du dette, din jævla idiot!? Jeg har lyst til å skrike, til å slå. Men jeg sitter bare stille, og gjør ingenting. Det er så mye jeg har lyst til å si, men en forræderisk klump i halsen setter seg fast og blir værende. Tårene kommer, men jeg blunker dem unna. I stedet sier jeg kaldt: - Greit. Legg igjen nøklene på stuebordet.

Du reiser deg opp for å gå. Jeg følger deg bort til døra. Vi ser på hverandre begge to. Du strekker hånden mot dørhåndtaket. Vi ser på det begge to. Jeg begynner å gråte. Jeg ville det ikke, jeg ville være sterk, men klarer ikke å stoppe tårene.

Du ser det, og trekker til deg hånden som om du hadde fått støt. - Jeg kan ikke forlate deg nå, sier du. Du gråter, du også.

Jeg har så lyst til å holde rundt deg, til å trykke hodet ditt mot brystet mitt, og gråte i håret ditt. Jeg vet at jeg kan gjøre det, og du ville blitt hos meg. For en stund. Men bare for en stund.

I stedet sier jeg: - Jeg vil at du skal bli! Men om du sover her en natt til, eller en uke til, vil det ikke forandre noe. Gå. Jeg vil være alene.

Du nikker. Vi gråter begge to. Så går du.

Jeg blir stående i døra, og ser ryggen din forsvinne. Jeg blir stående slik, lenge. En del av meg håper at du skal komme tilbake, inn døra igjen, og si at du vil bli hos meg for alltid. Men det skjer ikke.

Jeg tar opp telefonen og ringer en venninne. Trenger litt trøst.

Greeney - singel igjen.

[Gjest Milah]

Veldig trist å høre! Er i grunn ikke noe jeg kan si som får deg til å føle deg bedre, derfor kan jeg kun gi deg en klem!

[Gjest Violetta]

:cry: Har vært der selv og vet hvor vondt det er.

[Gjest GreenSky]

Også timingen, da! Er inne i en periode nå hvor jeg er kåt som et uvær (har sånne perioder av og til) og jeg føler meg trist, horny, sint, og... GRrrr! Har ikke tenkt på noe ONS heller, for sex med knust hjerte er ikke noe for meg.

[Snabelsnuppa]

Stakkars deg, jeg ble helt blank i øynene av å lese dette. Ønsker deg lykke til med å komme over det - for det gjør du!

[Gjest lurven]

åh det var trist å høre da

å få forhold til fungere er vanskelig desverre.

[Gjest Gjesta]

Ville bare gi deg en god jeg.

[Gjest Bellatrix]

[Gjest gjest1]

jeg kjenner meg så godt igjen. Du skal få en god klem av meg

[Gjest Hel]

Så trist!

[lillesky]

Det er bare å spørre, så skal jeg hjelpe deg så godt jeg kan (tenker på det vi snakker om på pm).

[Malou]

Uff, så trist!

[Gjest GreenSky]

Takk folkens. Det varmer at dere forstår meg. Det er ikke bare tomme ord på et forum av folk jeg ikke kjenner - jeg setter pris på at dere bryr dere, og det gjør at jeg føler meg litt bedre.

Nå har jeg ryddet bort sporene av hans eksistens. Gjorde det i går. I skapet på baderommet sto tannbørstene våre i samme glass - min blå og hans grønne. Jeg ble trist og sint da jeg så tannbørsten hans, min første impuls var å kyle den i do og tisse på den, men jeg fant ut at det ble for teit, så jeg kastet den i stedet. Filmene hans og dvd-spilleren hans står hos meg. Det var meningen at vi skulle se filmene sammen. Nå står de bare i bokylla, og jeg later som om de ikke er der. Orker ikke se dem alene, når de er hans, og minner meg om han.

Sengetøyet hans ved siden av mitt opplevde jeg som en hån. Som om det lå der bare for å være kjip mot meg eller noe. Lukten parfymen hans hang fremdeles igjen i tøyet. Jeg hadde lyst til å begrave meg i sengetøyet og bare grine, men i stedet slengte jeg det inn i vaskemaskinen og satte den på kokvask.

Sms og mms-ene hans har jeg slettet.

Og i går spiste jeg masse sjokolade. Og drakk rødvin. Det hjalp, faktisk. Jeg har ikke tenkt å sitte inne og deppe, i alle fall.

[Wonderwoman]

Vet AKKURAT hvordan du har det, og ville bare gi deg en veldig stor

Tror du takler dette på beste måte.

[greikar]

Uff, det var leit å høre..

[Gjest GreenSky]

Takk folkens.

Han inviterte meg på kino neste uke. Han vil gjerne være venner med meg. Jeg sa først at jeg skulle tenke litt på det, men så sa jeg nei. Enda jeg egetlig hadde litt lyst. Men jeg tror det beste er å la være.

[Gjest Bellatrix]

Det hørtes lurt ut. Jeg tror det er letter å få et brudd på avstand hvis man holder avstand.

[Gjest GreenSky]

Ja, det tror jeg også.

[Gjest lurven]

Takk folkens.

Han inviterte meg på kino neste uke. Han vil gjerne være venner med meg. Jeg sa først at jeg skulle tenke litt på det, men så sa jeg nei. Enda jeg egetlig hadde litt lyst. Men jeg tror det beste er å la være.

←

[Gjest GreenSky]

Hva er det? :klø: