Kunne ønske jeg hadde foreldre som var der

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med foreldre som skilte lag når jeg var 10 år. Min far ga meg ingen kjærlighet, bare kritikk og latterliggjøring og tenkte bare på seg selv. Min mor endret seg etter hun møtte min stefar når jeg var 13 år. Han er veldig dominerende og det er hans måte eller ingen. Han har en mal på hvordan han ser for seg jeg skal være og oppføre meg. Jeg har alltid vært rolig og snill unge. Gjorde aldri noe galt, men jeg trakk meg veldig unna som følge av skilsmissen og hvordan min far hadde vært mot meg. Dette ble ikke akseptert at min stefar og jeg ble hele tiden fortalt at jeg måtte forandre meg eller flytte til min far som han visste ikke ville ha meg. Mamma stilte seg bak min stefar. Vonde opplevelser. 

Jeg har ingen ikke hatt kontakt med min far på 2 år. Er nå gravid og jeg vet at han har fått det med seg fra andre, men har ikke hørt noe. Skuffer at han ikke bryr seg overhodet. Min mor er så lite villig til å hjelpe meg selv om hun har muligheten. Har feks spurt om hun kan være kausjonist for meg, men det nekter hun. Jeg vet at jeg ikke kan forvente det, men ser bare på venner og hvordan foreldrene deres hjelper dem. Jeg må klare alt alene. Det er bare skuffende og jeg kunne ønske jeg ikke var så alene og at de ville hjelpe når de har mulighet. Det er en hobby jeg har lyst til å begynne med og det koster en del penger å kjøpe inn ting til den. Min mor har arvet disse tingene av min morfar, men hun bruker det ikke selv, det står bare å støver ned i et skap. Har spurt om kanskje en av disse tingene kunne gå videre i arv til meg, men nei. Hun har arvet en gård av morfar også, men den er hun bare på av og til i helger eller ferier. Har spurt om jeg kan få lov til å være der en helg eller dag av og til siden jeg har vokst opp med å være der når besteforeldrene mine bodde der, men det får jeg heller ikke lov til. Hun er veldig egen på tingene. 

Jeg har lyst til å gjøre det jeg kan for å støtte og hjelpe mine barn og hadde sett på gården som en fin mulighet til å knytte bånd og ja, være en familie. Det er bare et savn over å ha noen der for meg. 

Anonymkode: e0730...a4e

[AnonymBruker]

Du virker veldig opptatt av det materialistiske.

Anonymkode: e8487...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Du virker veldig opptatt av det materialistiske.

Anonymkode: e8487...ae5

Og du virker å ha store vansker med lesing, intellekt eller empati.

Ts: Det høres utrolig sårt ut å ha det slik du har det. Kanskje snur det litt når barnet kommer, og din mor blir mormor, men sårene vil jo være der. Du må nok dessverre finne en måte å leve med dette på. Og på et tidspunkt arver du vel. Må innrømme at om jeg fikk tilgang på de hobbytingene til bestefaren, ville jeg bare forsynt meg uten å si noe…
Har du annen familie? Har du en partner med en fin familie? Nære venner? Søk felleskap der du får noe tilbake❤️

 

Anonymkode: 18326...793

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Og du virker å ha store vansker med lesing, intellekt eller empati.

Ts: Det høres utrolig sårt ut å ha det slik du har det. Kanskje snur det litt når barnet kommer, og din mor blir mormor, men sårene vil jo være der. Du må nok dessverre finne en måte å leve med dette på. Og på et tidspunkt arver du vel. Må innrømme at om jeg fikk tilgang på de hobbytingene til bestefaren, ville jeg bare forsynt meg uten å si noe…
Har du annen familie? Har du en partner med en fin familie? Nære venner? Søk felleskap der du får noe tilbake❤️

 

Anonymkode: 18326...793

❤️

Har ingen annen familie enn en mormor og mitt barn.  

Nei, de kommer nok aldri til å forandre seg. Vil gjøre alt jeg kan for å snu trenden og være det jeg selv savner for mine barn. Det er bare et barn inni meg som er trist over at jeg ble forsømt i oppveksten og aldri føler jeg har fått den omsorgen jeg trenger, om at jeg tar meg av andre men ingen har "tatt seg av" eller brydd seg om meg hvis det gir noen mening. 

Anonymkode: e0730...a4e

[AnonymBruker]

Din mor tok en fornuftig avgjørelse ved å si nei til å være kausjonist. At du ikke får lov å tilbringe en helg i ny og ne på gården hennes, stusser jeg mer over. Kanskje stoler hun ikke på at du vil forlate den i samme stand når du drar derfra. Det går vel an å lage en avtale hvis hun frykter du invaderer og forringer landstedet. Det er kunne jo vært komfortabelt for deg å ha et landsted som andre betaler driftskostnadene på.

Anonymkode: 8cf6b...639

[AnonymBruker]

Ikke stå med lua i hånda og be på dine knær om å få være del av en familie som ikke vil ha deg.

Skaff egen familie og gi f i de som ikke var der for deg i barndommen. De blir gamle og pleietrengende en gang de også. Og en dag skal de dø. Som biologisk barn har du den fordelen at du kan drite fullt i de og la kommunen ta seg av begravelsen med en betalt deltaker. Du få de kremert og skylle asken ned i toalettet.

Jeg har jobbet på pleiehjem og mange gamle klager stadig over hvor ensomme de er og at ingen besøker de. Jeg vet at det antagelig er en grunn til det. Synes ikke synd på de.

Skap ditt eget liv og skap en nye familietradisjoner for dine barn, med mennesker du setter pris på og som setter pris på deg.

Anonymkode: 8a274...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

❤️

Har ingen annen familie enn en mormor og mitt barn.  

Nei, de kommer nok aldri til å forandre seg. Vil gjøre alt jeg kan for å snu trenden og være det jeg selv savner for mine barn. Det er bare et barn inni meg som er trist over at jeg ble forsømt i oppveksten og aldri føler jeg har fått den omsorgen jeg trenger, om at jeg tar meg av andre men ingen har "tatt seg av" eller brydd seg om meg hvis det gir noen mening. 

Anonymkode: e0730...a4e

Heier på deg! ♥️💪

Anonymkode: ab492...bda

[AnonymBruker]

Mulig jeg tar feil. Men får litt intrykket av din mor enten ikke stoler helt på avtaler dere gjør, eller blir litt styrt av stefar. 

Vi har en hytte og lånte ut til sønn og søskenbarn. Og sa fra at da forventet vi at de også passet på hytta når de var der. Forsåvidt ryddet etter seg men hadde masse hakk i blodet og svimerker her og der. Hytta er gammel og skal ikke så mye til for å ta fyr. Så nei, vi tør ikke å låne den bort igjen, før vi ser at de begynner å ta ansvar for andre ting. 

Jeg forstår at du føler deg oversett av familien. Og at det er en ubalanse. Og kan si at jeg har vært stemor til skilsmisse barn. Og i det tilfellet ble ikke jeg og far møtt med noe positivt iht alle tiltak vi gjorde. Stebarn klaget på alt, nektet å bidra og delta. Gjorde vi ting for å glede iht ting stebarn sa ønsket. Så feks kjøpte jakka som var ønsket til høyere pris en jeg hadde råd til. Lå den dagen etter klipt i stykker med saks. Dro vi på tur et sted etter stebarn sitt ønske. Brukte stebarn hele dagen på å være kjip. 

Men jeg forsto. Stebarn hadde en mor som ikke aksepterte meg. Og lager krøll. Så dette stebsrnet straffet seg selv, når vi hadde det fint sammen. For vi hadde jo det. Men krøllet begynte når stebarnet kom på det. 

Desverre kunne vi da ikke stole på noenting, rundt stebarn. Og når alt man ga ble kastet eller ødelagt med vilje. Så slutter man også å gi på et tidspunkt. Spesielt når man ikke har penger selv. Og finner penger i søppelkasse og over hele rommet til barnet. Og ingen tiltak hjalp. 

Så mitt råd til deg, er at nå skal du ha et barn, du skal nå bli mor, og da må du gi barnet det barnet trenger. Og det er det du må fokusere på. Mulig mor og far involverer seg mer når du tar ditt ansvar for ditt liv. 

Det son har vært har vært. Og hvis det hele tiden ligger et spm om hjelp fra de du aldri får hjelp fra, så tenker jeg at det også vil bidra til å fortsette å beholde avstanden til dem. 

Du må nå vise at du klarer deg selv. Og at du er klar for å være voksen

Anonymkode: ed483...d5e

[AnonymBruker]

Trist å lese at du ikke har hatt/ har tilstedeværende og støttende foreldre. Barn har krav på det. Men det du må fokusere på, er at du blir en annerledes forelder enn det dine har vært. Det er vel det viktigste du kan gjøre for deg selv nå, og for ditt barn. 

Anonymkode: f68b0...0b2