Føler meg lett invadert av roomien sitt besøk

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med en venninne. Det går veldig bra og vi passer veldig godt med å bo i lag bare oss. Men jeg får en del problemer når hun skal ha besøk. Optimalt skulle jeg kunne hatt besøk men ikke hun. Men det er jo ikke realistisk og heller ikke slik jeg ønsker å være. 

Men jeg blir så stresset av at hun skal ha besøk, og når besøket hennes er her. Jeg vet liksom ikke når det skjer igjen, og føler jeg ikke greier å planlegge mitt eget liv. Føler andre uvedkommende invaderer mitt "safe space" og legger igjen "en ekkel vibe", veldig merkelig tanke, men føler meg invadert. Jeg har behov for mye alenetid og bruker stua og kjøkkenet mye, men føler ikke jeg kan det når hun har besøk. 

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre for å få det bedre med dette? Både praktisk men også jobbe med meg selv type ting. 

 

Anonymkode: e433b...b01

[AnonymBruker]

Det er vel en del andre som har vært i samme situasjon, eller lignende med samboer eller slikt. 

Ts

Anonymkode: e433b...b01

[AnonymBruker]

Dette er ikke venninna du sitt problem, det er ditt problem. Hun må få ha besøk. Trenger du alenetid så bør du IKKE bo i kollektiv med andre. Slutt å klag og kom deg ut derfra. Finn et sted hvor du kan bo aleine

Anonymkode: 0bb62...597

[AnonymBruker]

Du får være på rommet, da, hvis du ikke liker å være sammen med andre i stua eller på kjøkkenet. Sånn er det å bo sammen med noen, takler du det ikke så må du flytte i egen leilighet. 

Anonymkode: e6eda...910

[AnonymBruker]

Ikke bruk stuen og kjøkkenet hvis du vil ha alenetid. 

Anonymkode: 0bc35...23f

[Mezzosoprena]

Jeg beklager, men dette er utelukkende ditt problem og ikke noe noen andre skal måtte tenke over. At du trenger alenetid er helt innafor, men du kan ikke forvente å kunne ha dette i fellesarealer. Du har ditt rom, må du være alene så får du være på dette rommet. 

Det kan være at kollektiv/dele leilighet er noe som passer best for deg da, siden du synes det er så vanskelig.

[lillevill]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vel en del andre som har vært i samme situasjon, eller lignende med samboer eller slikt. 

Ts

Anonymkode: e433b...b01

Ja, likte aldri å bo i kollektiv. Endte opp med å leie noe alene. Kollektiv er for de som er sånn passe utadvendte og liker å være sosial.

[powerpuffen]

Ditt "safe space" i et kollektiv er ditt eget soverom. Det er vel ingen som kommer stormende inn der? Og at du tenker at optimalt sett kun du skal kunne ha besøk er utrolig egoistisk. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (16 minutter siden):

Ja, likte aldri å bo i kollektiv. Endte opp med å leie noe alene. Kollektiv er for de som er sånn passe utadvendte og liker å være sosial.

Der finnes det nyanser. Jeg er introvert og tilbaketrukken, og trenger mye alenetid. Bor likevel i bofellesskap pga det sosiale. Har gått på folkehøyskole og bodd i kollektivt i typ 4 år. Om jeg trenger alenetid, så er jeg på rommet. Jeg må ikke sitte på stua eller kjøkkenet for å ha alenetid. 

Men selvsagt, kollektivt passer ikke for alle. Jeg gjør det egentlig mest for å utfordre meg sosialt, og spare penger.

Anonymkode: c8465...0e6

[Gjest supernova_87]

Hahaha, dette er jo KG på sitt beste (les: verste). Tenk å samle så mye agg og dritt og spre det ut på nett. Mangel på empati tydeligvis. 

TS har ikke sagt et eneste sted at det er noe venninna skal ta hensyn til, hun spør jo om forslag til hvordan løse det for seg selv. Og viser jo tydelig at hun innser at det er hennes eget problem. Og i stedet for å støtte og foreslå løsninger, som vi er privilegerte til å gjøre i dette livet, støtte hverandre, så har hver eneste av dere valgt å være frekk og ekkel i svarene deres. Det er bare trist. 

Hva er egentlig grunnen til at dere er så kjip og blir så provosert av at TS er annerledes enn dere på dette og spør om råd? 

----

TS, jeg kjenner meg igjen. Elsket å bo både med venner og eksen, men følte ofte på at det var/er vanskelig å balansere alenetid med hvor hyggelig det var å være sosial. Mitt beste tips er å være i forkant, legg inn alenetid i forveien, slik at du kan bli med dem kanskje når dere først har besøk.

Og så legg innsats i å få det riktig koselig på rommet ditt, sånn at det ikke bare blir et soverom, men et sted det er koselig å oppholde seg. Skjønner at hvis du er student så bruker vi innmari mye tid på det rommet allerede og stua er ofte koseligere, men gjør en innsats for å gjøre rommet ditt til et "hang out"-rom for deg selv, slik at hvis du trenger alenetid når venninna di får besøk så er det minst like koselig å være alene på rommet som det hadde vært å være i stuen. 

Et annet tips er noisecancelling hodetelefoner f.eks og podcast/musikk på øret. Hun jeg bor med bruker ofte det på fellesrommene, og det blir jo en måte å være i sin egen verden selv om man er på fellesområdene. 

Dette med tidsplanlegging var noe jeg sleit med med eksen, jeg følte vi måtte ha en plan sammen og jeg måtte vite at han hadde andre planer for å føle meg fri til å gjøre mine ting. Det blir jo ikke helt det samme, men husk at du kan jo bruke fellesområdene til å gjøre dine ting selv om noen er på besøk. Skal du lage mat, så gjør for all del det selv om noen kommer innom. 

Kanskje det også er lurt å finne ut hva det er du føler på som gjør at dette plager deg sånn? For meg handler det om kontroll. Jeg følte at jeg mistet kontrollen når jeg bodde med en annen. Dette gjaldt jo både smuler og nærvær og spesielt det å dele livet mitt med en annen. Kan hende det er noe annet for deg. 

Masse lykke til! Tror ikke dette er så unormalt som svarene her skal ha det til. ❤

[AnonymBruker]

Woah, her var det mye bitterhet og kvalme! Kjenner meg ikke igjen men gurimalla snakk om overreaksjon i responsen!

Du kan definitivt bruke kjøkken og stue selv når dere har besøk! Liksom ikke okkuper TV-en eller forvent ro, men du skal jo selvsagt kunne være med du også. Og man kan jo lage mat samtidig o.sv.

Anonymkode: f26f2...75f

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig klar over at dette er MITT problem, og har ikke falt meg inn å begrense roomien sitt besøk eller at hun skal måtte tenke over dette. Jeg tenker jo over det med å skrive her! 

@Lacuna at jeg skriver at optimalt at jeg kan ha besøk og ikke hun er ÆRLIG, jeg skriver også at jeg selvsagt ikke vil være sånn. Så jeg er ikke egoistisk. Det var et forsøk på å forklare situasjonen. Har du aldri hatt en tanke eller følelse som er merkelig? Det gjør deg MENNESKELIG. 

@Teatricahar aldri ment at hun skal tenke over det. Jeg tenker over det for å finne en løsning. Jeg elsker å bo i kollektiv med venninna mi, og hun elsker å bo med meg. Da er det vel tusen ganger bedre å øve meg på dette og finne løsninger enn å bo alene, no som ville vært dumt for både meg og rommien... 

@RainstormTusen hjertelig takk for svaret! Både støtten, forståelse og gode tips! Jeg har det ikke så koselig på rommet og du er spot on når det gjelder å være lei av rommet pga studering hjemmefra. Fint å høre at andre kjenner seg igjen! Jeg vet ikke hva som ligger bak, men skal forsøke å finne det ut. Det er i alle fall skikkelig ubehagelig å ha det sånn. Føler liksom andres "aura" (ikke at jeg tror på sånt) ligger igjen og at jeg ikke er alene etterpå. Jeg skal ta til meg alle rådene dine. Du er god. 

@siste anonym: Ja, du har rett, jeg kan jo bruke kjøkkenet og stua, må vel bare øve meg på det. Jeg er jo hjemme og folk aksepterer sikkert at man ikke alltid er like sosial. 

Ts

Anonymkode: e433b...b01

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er fullstendig klar over at dette er MITT problem, og har ikke falt meg inn å begrense roomien sitt besøk eller at hun skal måtte tenke over dette. Jeg tenker jo over det med å skrive her! 

@Lacuna at jeg skriver at optimalt at jeg kan ha besøk og ikke hun er ÆRLIG, jeg skriver også at jeg selvsagt ikke vil være sånn. Så jeg er ikke egoistisk. Det var et forsøk på å forklare situasjonen. Har du aldri hatt en tanke eller følelse som er merkelig? Det gjør deg MENNESKELIG. 

@Teatricahar aldri ment at hun skal tenke over det. Jeg tenker over det for å finne en løsning. Jeg elsker å bo i kollektiv med venninna mi, og hun elsker å bo med meg. Da er det vel tusen ganger bedre å øve meg på dette og finne løsninger enn å bo alene, no som ville vært dumt for både meg og rommien... 

@RainstormTusen hjertelig takk for svaret! Både støtten, forståelse og gode tips! Jeg har det ikke så koselig på rommet og du er spot on når det gjelder å være lei av rommet pga studering hjemmefra. Fint å høre at andre kjenner seg igjen! Jeg vet ikke hva som ligger bak, men skal forsøke å finne det ut. Det er i alle fall skikkelig ubehagelig å ha det sånn. Føler liksom andres "aura" (ikke at jeg tror på sånt) ligger igjen og at jeg ikke er alene etterpå. Jeg skal ta til meg alle rådene dine. Du er god. 

@siste anonym: Ja, du har rett, jeg kan jo bruke kjøkkenet og stua, må vel bare øve meg på det. Jeg er jo hjemme og folk aksepterer sikkert at man ikke alltid er like sosial. 

Ts

Anonymkode: e433b...b01

Har aldri sagt at jeg ikke har merkelige tanker. Og jada, jeg forstår deg. Jeg tar den  men husk at alle kan tolke et innlegg i ulike retninger - og jeg tolket det dithen at kollektiv kanskje ikke er noe for deg ettersom fellesarealer er for alle, og ikke bør bli sett på som et eget safe space, selv om det selvsagt kan være feil tolket. 

Men det som jeg synes er merkeligst her; kommuniserer du ikke med roomien din? Jeg synes det er helt fair å i det minste gi beskjed ved besøk, så kanskje du kan si det til henne at du hadde satt pris på et forvarsel? Hun må ta hensyn til deg på lik linje som du tar hensyn til henne. 

[Cata]

Skjønner godt hva du mener, men har ingen gode råd utover de som alt er nevnt her. Gjør rommet ditt så koselig som du kan så kan du "flykte" inn dit med lesestoff eller bok eller PC/film innimellom når romkameraten har besøk og du vil ha alenetid. Hvis du føler deg komfortabel så kan du jo høre om hun vil gi deg et lite forvarsel hvis hun planlegger å ha besøk, men jeg tror ikke jeg selv ville gjort det. Da ville kanskje hun følt hun måtte legge bånd på seg og ikke invitere venner med seg hjem og selv om det er slik du innerst inne vil ha det så er det jo likevel ikke det du vil. Hvis du trener så kan du kanskje forsvinne ut på trening eller gjøre noe utenfor huset en del av tiden hun har besøk? 

Nå er jo fellesrommene dine også så kanskje kan du sette deg i en krok av stua eller på kjøkkenet og sysle med egne ting slik at du ikke sitter "oppå" dem og får litt privat sfære selv om du ikke forsvinner inn på rommet? Det kommer helt an på hvor store rommene er og hvordan de er møblert. Som litt større barn/ung tenåring pleide jeg finne meg en stol i en krok av stua og høre på musikk i øretelefoner hvis foreldrene mine hadde besøk og jeg ikke ville gå på rommet eller sitte sammen med dem. Noe sånt kan kanskje fungere for deg også?