Når sinne tar overhånd

[AnonymBruker]

Hvordan kommer dere frem til måter å krangle på i et parforhold?
Mannen min og jeg har et fint forhold, men hvis vi først har en konfrontasjon så blir det unødvendig ille.

Eksempel: Mannen min er i karantene for tiden, og jeg skulle på jobb utover dagen. Jeg hadde vært hos frisøren tidligere på dagen og ringte han for å høre om jeg skulle ta med lunsj til oss, noe han takket ja til. På vei til lunsjen møter jeg en venninne og vi blir enige om å ta en kaffe. Lunsjen ble derfor 45 min senere enn avtalt. Midt oppi alt glemmer jeg å si i fra at jeg ble senere enn tenkt, og merker når jeg ringer hjem for å si at jeg er på vei at han er irritert.

Jeg kommer hjem og skjønner irritasjonen hans. Jeg sier at jeg skjønner hvorfor og at jeg er lei meg.
Det som møter meg er et sinne som jeg ikke forventet. Han sier at et unnskyld ikke betyr noe og at det bare er et fint ord å bruke så man kan oppføre seg dårlig igjen ved neste anledning. Jeg sier ok men at jeg ikke vet helt hva annet jeg kan si bortsett fra at jeg skjønner at jeg burde sendt en sms.
Han fortsetter med å be meg dra til helvete og at jeg for faen må begynne å oppføre meg.

Jeg skjønner at dette var en glipp fra meg, men samtidig syns jeg at reaksjonen hans er voldsom. Han snakker som om dette er noe som skjer hele tiden, men det stemmer ikke. Vi er åpne om hva vi gjør og flinke til å informere hverandre. I dag var et unntak, og jeg var ufokusert.

Han er ikke typen som sier unnskyld i ettertid heller, så det som skjer fra gang til gang er at jeg blir lei meg og møter lite forståelse fra mannen min. Jeg har begynt å grue meg til mulige konfrontasjoner og går forsiktig i gangene for å ikke gjøre feil. Jeg syns det er skikkelig ubehagelig at mannen jeg elsker ber meg om å ryke og reise bare fordi han er sint, og at han attpåtil er så veldig sint for noe jeg anser som en liten glipp. 

Igjen, hvordan kan man klare å krangle annerledes i et forhold?

Anonymkode: c40c4...ea2

[AnonymBruker]

Dersom han klikker sånn for en bagatell hadde jeg gått fra han! Du kan ikke forandre han og dette vil nok bli verre og verre. Du går allerede på eggeskall😒 (Psykisk vold)

Anonymkode: eddea...01e

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Igjen, hvordan kan man klare å krangle annerledes i et forhold?

Jeg tror i hvert fall ikke det hjelper å utelukkende legge seg flat, det ser du resultatene av; det blir ikke bedre, han får bare bekreftet at han har rett. Selvfølgelig skal du fortsette med å si unnskyld hvis du mener du har gjort noe galt. Men det betyr ikke at du skal finne deg i å bli snakket til på denne måten:

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Han fortsetter med å be meg dra til helvete og at jeg for faen må begynne å oppføre meg.

Her tror jeg du skal være soleklar på at dette er uakseptabelt. Hvis du begynner å akseptere denne typen ting så aner du ikke hvor dere ender opp. Mitt beste forslag er at du rett og slett tar med deg maten og drar igjen neste gang det skjer og han ikke er tilsnakkendes.

[AnonymBruker]

For min del ville dette vært en for sterk reaksjon fra han. Ville nok tatt det opp og bedt om en forklaring på utbruddet. 

Anonymkode: 2882a...6b5

[AnonymBruker]

Jeg synes hele historien hørtes helt merkelig ut, sett mot eget forhold.

Hadde jeg lovet å komme hjem med lunsj ville jeg nok ikke glemt han. Men ville forventet at han tenkte "ok" og tok seg et knekkebrød om han fikk en tekstmelding. 

Og om jeg hadde glemt, eller blitt forsinket uten å huske å si fra, ville han bare ringt. Ikke sittet hjemme og blitt sur. Og så slått seg til ro med det. 

Og aldri, på 15 år sammen, at han har brukt uttrykk som "dra til helvete", eller "faen begynne å oppføre seg". Aldri. 

Anonymkode: 3c0bd...761

[AnonymBruker]

Hvordan ville du reagert om han var den som hang med kompisen sin og ble forsinket med lunsj?

Jeg for min del hadde ringt han, spurt om den lunsjen og oppfordret han til å ikke stresse hjem. Jeg er jo hjemme og kan ta meg noe å spise om jeg trenger det! Det kunne ikke falt meg inn å bli sur for noe sånt en gang. Det er flott hvis han hadde sagt i fra, men jeg forstår da såpass at det er fort gjort å glemme en sms, særlig i en sosial setting.

Reaksjonen han er over the top, og bare det at han sier ting som at du kan dra til helvete og at du må oppføre deg bedre er forkastelig. Det er for det første helt feil å bruke stygge ord mot kjæresten sin i sinne, og det er veldig ubehagelig for deg at han snakker til deg som en person som er "under han", hvis du skjønner? Dere er likeverdige!

Hadde typen min snakket sånn til meg så hadde jeg forlatt situasjonen og sagt til han i ettertid at jeg ikke aksepterer at han snakker så stygt til meg. Sånne ting må du slå ned på. Du skal ikke være i et forhold der du er redd for konlikter!

Anonymkode: ed121...4c6

[AnonymBruker]

Her er det nok mye underliggende hos han som får utløp. At han mener «du alltid gjør sånn» bør han forklare ytterliggere. Mulig han tar ut sinne mot andre på deg.

Anonymkode: d12dd...c22

[~ m a u d e ~]

Altså...

Det er selvfølgelig ikke riktig å klikke og rope sånn som han gjør.

Samtidig så er det jo virkelig ikke greit å behandle en kjæreste eller ektefelle (eller andre mennesker) slik du behandler mannen din.

Hadde min kjæreste behandlet meg slik du behandler han, så hadde jeg ikke kjeftet, jeg hadde gjort det slutt.

Dette handler om hvor god man er til å sette grenser for seg selv. Klarer man å sette tilstrekkelig gode grenser for seg selv, da har man ingenting å bli sint for. Klarer man ikke å sette tilstrekkelig gode grenser for seg selv, så reagerer man ofte med sinne.

Og det er det siste som gjelder han.

Vi kan omsette dette til markedsverdi;

Klarer du behandle mennesker med respekt, da har du høy markedsverdi og kan forvente en kjæreste som ikke kjefter og skriker.

Klarer du ikke å behandle mennesker med respekt, da har du lav markedsverdi, og må enten ta til takke med menn som kjefter og skriker, eller - min anbefaling - holde deg singel.

Du kan ikke betale med gråstein og så forvente gull i retur, trådstarter. Ærlig talt, man behandler ikke mennesker på den måten der.

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (20 minutter siden):

Altså...

Det er selvfølgelig ikke riktig å klikke og rope sånn som han gjør.

Samtidig så er det jo virkelig ikke greit å behandle en kjæreste eller ektefelle (eller andre mennesker) slik du behandler mannen din.

Hadde min kjæreste behandlet meg slik du behandler han, så hadde jeg ikke kjeftet, jeg hadde gjort det slutt.

Dette handler om hvor god man er til å sette grenser for seg selv. Klarer man å sette tilstrekkelig gode grenser for seg selv, da har man ingenting å bli sint for. Klarer man ikke å sette tilstrekkelig gode grenser for seg selv, så reagerer man ofte med sinne.

Og det er det siste som gjelder han.

Vi kan omsette dette til markedsverdi;

Klarer du behandle mennesker med respekt, da har du høy markedsverdi og kan forvente en kjæreste som ikke kjefter og skriker.

Klarer du ikke å behandle mennesker med respekt, da har du lav markedsverdi, og må enten ta til takke med menn som kjefter og skriker, eller - min anbefaling - holde deg singel.

Du kan ikke betale med gråstein og så forvente gull i retur, trådstarter. Ærlig talt, man behandler ikke mennesker på den måten der.

Mener du at TS behandler mannen sin dårlig fordi lunsjen ble 45 min forsinket, eller fordi TS "tillater" å bli snakket til på en måte som ikke er ok?

Hvis du sikter til lunsjen så syns jeg ikke at TS fremstår som en urimelig kjæreste akkurat ...

Hvis du sikter til egen grensesetting så syns jeg det er verdt å kommentere at sinne i parforhold kan være veldig vanskelig å forholde seg til. Sinne kan gjøre noe med ens psykiske helse og som et resultat av dette kan det være utrolig vanskelig å si det alle som står utenfor syns er åpenbart å si: "du får ikke prate til meg på den måten"! 

Anonymkode: ed121...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mener du at TS behandler mannen sin dårlig fordi lunsjen ble 45 min forsinket, eller fordi TS "tillater" å bli snakket til på en måte som ikke er ok?

Hvis du sikter til lunsjen så syns jeg ikke at TS fremstår som en urimelig kjæreste akkurat ...

Hvis du sikter til egen grensesetting så syns jeg det er verdt å kommentere at sinne i parforhold kan være veldig vanskelig å forholde seg til. Sinne kan gjøre noe med ens psykiske helse og som et resultat av dette kan det være utrolig vanskelig å si det alle som står utenfor syns er åpenbart å si: "du får ikke prate til meg på den måten"! 

Anonymkode: ed121...4c6

Så frekt å spørre om ting når du ikke gidder å vente på svar før du skravler videre. 

Anonymkode: 9a691...ffe

[AnonymBruker]

~ m a u d e ~ skrev (46 minutter siden):

Altså...

Det er selvfølgelig ikke riktig å klikke og rope sånn som han gjør.

Samtidig så er det jo virkelig ikke greit å behandle en kjæreste eller ektefelle (eller andre mennesker) slik du behandler mannen din.

Hadde min kjæreste behandlet meg slik du behandler han, så hadde jeg ikke kjeftet, jeg hadde gjort det slutt.

Dette handler om hvor god man er til å sette grenser for seg selv. Klarer man å sette tilstrekkelig gode grenser for seg selv, da har man ingenting å bli sint for. Klarer man ikke å sette tilstrekkelig gode grenser for seg selv, så reagerer man ofte med sinne.

Og det er det siste som gjelder han.

Vi kan omsette dette til markedsverdi;

Klarer du behandle mennesker med respekt, da har du høy markedsverdi og kan forvente en kjæreste som ikke kjefter og skriker.

Klarer du ikke å behandle mennesker med respekt, da har du lav markedsverdi, og må enten ta til takke med menn som kjefter og skriker, eller - min anbefaling - holde deg singel.

Du kan ikke betale med gråstein og så forvente gull i retur, trådstarter. Ærlig talt, man behandler ikke mennesker på den måten der.

Tenker du på å komme sent hjem med en lunsj du lovet "på sparket"? 

Om jeg og mannen hadde avtalt en romantisk middag, planlagt og kjøpt inn, da ville han ha rett til å bli ganske irritert om jeg kom en time for sent hjem. 

Men å i farten melde/ringe på vei hjem og høre om man skal kjøpe med lunsj/middag, det gjør vi ukentlig. Og møter jeg ei venninne på farten og føler for å ta en kopp kaffe så gjør jeg det. Men ville selvfølgelig gitt beskjed. 

Om jeg skulle blitt "stilt til veggs" hver gang jeg tilbød å plukke med mat, men ikke var hjemme nærmest på minuttet, ville jeg nok neppe vært på tilbudssiden igjen. 

Anonymkode: 3c0bd...761

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tenker du på å komme sent hjem med en lunsj du lovet "på sparket"? 

Om jeg og mannen hadde avtalt en romantisk middag, planlagt og kjøpt inn, da ville han ha rett til å bli ganske irritert om jeg kom en time for sent hjem. 

Men å i farten melde/ringe på vei hjem og høre om man skal kjøpe med lunsj/middag, det gjør vi ukentlig. Og møter jeg ei venninne på farten og føler for å ta en kopp kaffe så gjør jeg det. Men ville selvfølgelig gitt beskjed. 

Om jeg skulle blitt "stilt til veggs" hver gang jeg tilbød å plukke med mat, men ikke var hjemme nærmest på minuttet, ville jeg nok neppe vært på tilbudssiden igjen. 

Anonymkode: 3c0bd...761

Nokså lite høflig å spørre andre om ting, når det kun brukes som anledning for å skravle litt selv. Hvorfor ikke heller bare presentere det du ønsker å si? Er du ikke voksen og kan snakke for deg selv?

Anonymkode: 9a691...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nokså lite høflig å spørre andre om ting, når det kun brukes som anledning for å skravle litt selv. Hvorfor ikke heller bare presentere det du ønsker å si? Er du ikke voksen og kan snakke for deg selv?

Anonymkode: 9a691...ffe

Bare la være å svare hvis du synes spørsmålet var uinteressant. Trenger ikke gå i taket fordi noen spurte deg om noe. 

Anonymkode: 126a2...a53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Bare la være å svare hvis du synes spørsmålet var uinteressant. Trenger ikke gå i taket fordi noen spurte deg om noe. 

Anonymkode: 126a2...a53

Det må du jo gjerne si.

Men det hjelper jo fint lite hvis man har problemer fordi man mangler sosiale antenner og høflighet, og så får man "hjelp" fra tyve stykker som også mangler sosiale antenner og høflighet.

Det man burde gjøre når man har problemer av noe slag, er å gjøre ting på nye måter. Det hjelper jo ikke å få bekreftet her inne at man gjør ting heeeelt riiiktiiig, hvis verden utenforbi KG synes det er på trynet.

Anonymkode: 9a691...ffe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nokså lite høflig å spørre andre om ting, når det kun brukes som anledning for å skravle litt selv. Hvorfor ikke heller bare presentere det du ønsker å si? Er du ikke voksen og kan snakke for deg selv?

Anonymkode: 9a691...ffe

Det eneste uhøflige i denne tråden er vel å angripe flere svar, uten å bidra med substans i debatten overhodet. Eller å plutselig være ab når man møter litt motstand. 

Anonymkode: 3c0bd...761

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Nokså lite høflig å spørre andre om ting, når det kun brukes som anledning for å skravle litt selv. Hvorfor ikke heller bare presentere det du ønsker å si? Er du ikke voksen og kan snakke for deg selv?

Anonymkode: 9a691...ffe

Er du brukeren hun siterte eller? Herregud

Anonymkode: 5bea4...541

[ForsideMateriale]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan kommer dere frem til måter å krangle på i et parforhold?
Mannen min og jeg har et fint forhold, men hvis vi først har en konfrontasjon så blir det unødvendig ille.

Eksempel: Mannen min er i karantene for tiden, og jeg skulle på jobb utover dagen. Jeg hadde vært hos frisøren tidligere på dagen og ringte han for å høre om jeg skulle ta med lunsj til oss, noe han takket ja til. På vei til lunsjen møter jeg en venninne og vi blir enige om å ta en kaffe. Lunsjen ble derfor 45 min senere enn avtalt. Midt oppi alt glemmer jeg å si i fra at jeg ble senere enn tenkt, og merker når jeg ringer hjem for å si at jeg er på vei at han er irritert.

Jeg kommer hjem og skjønner irritasjonen hans. Jeg sier at jeg skjønner hvorfor og at jeg er lei meg.
Det som møter meg er et sinne som jeg ikke forventet. Han sier at et unnskyld ikke betyr noe og at det bare er et fint ord å bruke så man kan oppføre seg dårlig igjen ved neste anledning. Jeg sier ok men at jeg ikke vet helt hva annet jeg kan si bortsett fra at jeg skjønner at jeg burde sendt en sms.
Han fortsetter med å be meg dra til helvete og at jeg for faen må begynne å oppføre meg.

Jeg skjønner at dette var en glipp fra meg, men samtidig syns jeg at reaksjonen hans er voldsom. Han snakker som om dette er noe som skjer hele tiden, men det stemmer ikke. Vi er åpne om hva vi gjør og flinke til å informere hverandre. I dag var et unntak, og jeg var ufokusert.

Han er ikke typen som sier unnskyld i ettertid heller, så det som skjer fra gang til gang er at jeg blir lei meg og møter lite forståelse fra mannen min. Jeg har begynt å grue meg til mulige konfrontasjoner og går forsiktig i gangene for å ikke gjøre feil. Jeg syns det er skikkelig ubehagelig at mannen jeg elsker ber meg om å ryke og reise bare fordi han er sint, og at han attpåtil er så veldig sint for noe jeg anser som en liten glipp. 

Igjen, hvordan kan man klare å krangle annerledes i et forhold?

Anonymkode: c40c4...ea2

Jeg er kvinne og synes du er veldig urimelig. Dere hadde en avtale som du bryter. Det er det samme som og si til mannen at han er lite verdt. Tror ikke denne mannen holder ut med deg.

[AnonymBruker]

Jeg kunne bli skikkelig sint for «småting» på eksmannen min de siste årene vi var gift. Men det var fordi det lå så mye bak som trigget sinne og vonde følelser. At han glemte tiden og kom sent hjem var alene en bagatell, men ble for meg et mønster der jeg opplevde at jeg og barna stadig ble nedprioritert. Hver forsinkelse minnet meg om han på føden som skrev jobbmailer, ikke tok ut omsorgspermisjon etter fødsel og forlot meg hjemme alene med baby og 40 i feber pga brystbetennelse. Og ørten tilsvarende eksempler der jeg opplevde at han sviktet. 
 

Nå kan det være helt annerledes hos dere, men jeg ville gått i meg selv og sett om det er noe i forholdet deres som plager han? Si at du syns reaksjonen hans var uvanlig krass og spør om det er noe mer som ligger bak? 

Anonymkode: 13837...f3a

[ClausSaus]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan kommer dere frem til måter å krangle på i et parforhold?
Mannen min og jeg har et fint forhold, men hvis vi først har en konfrontasjon så blir det unødvendig ille.

Eksempel: Mannen min er i karantene for tiden, og jeg skulle på jobb utover dagen. Jeg hadde vært hos frisøren tidligere på dagen og ringte han for å høre om jeg skulle ta med lunsj til oss, noe han takket ja til. På vei til lunsjen møter jeg en venninne og vi blir enige om å ta en kaffe. Lunsjen ble derfor 45 min senere enn avtalt. Midt oppi alt glemmer jeg å si i fra at jeg ble senere enn tenkt, og merker når jeg ringer hjem for å si at jeg er på vei at han er irritert.

Jeg kommer hjem og skjønner irritasjonen hans. Jeg sier at jeg skjønner hvorfor og at jeg er lei meg.
Det som møter meg er et sinne som jeg ikke forventet. Han sier at et unnskyld ikke betyr noe og at det bare er et fint ord å bruke så man kan oppføre seg dårlig igjen ved neste anledning. Jeg sier ok men at jeg ikke vet helt hva annet jeg kan si bortsett fra at jeg skjønner at jeg burde sendt en sms.
Han fortsetter med å be meg dra til helvete og at jeg for faen må begynne å oppføre meg.

Jeg skjønner at dette var en glipp fra meg, men samtidig syns jeg at reaksjonen hans er voldsom. Han snakker som om dette er noe som skjer hele tiden, men det stemmer ikke. Vi er åpne om hva vi gjør og flinke til å informere hverandre. I dag var et unntak, og jeg var ufokusert.

Han er ikke typen som sier unnskyld i ettertid heller, så det som skjer fra gang til gang er at jeg blir lei meg og møter lite forståelse fra mannen min. Jeg har begynt å grue meg til mulige konfrontasjoner og går forsiktig i gangene for å ikke gjøre feil. Jeg syns det er skikkelig ubehagelig at mannen jeg elsker ber meg om å ryke og reise bare fordi han er sint, og at han attpåtil er så veldig sint for noe jeg anser som en liten glipp. 

Igjen, hvordan kan man klare å krangle annerledes i et forhold?

Anonymkode: c40c4...ea2

I og med at han takket ja til lunch kan vi vel anta at han ikke hadde andre lunch-planer, og heller ikke la andre planer.

Og siden du bare uteble uten å gi lyd fra deg kunne ikke han vite på noe bestemt tidspunkt at han faktisk måtte ordne seg selv.

Du ødela lunchen for ham. Du tilbød ham lunch, men ble istedet sittende og skravle med en venninne uten engang å gi ham beskjed.

Ingen kjempediger sak, men det er ikke ingenting.

Så spørs det da, hvordan du ba om unnskyldning. På responsen hans kan det kanskje høres ut som om det ikke akkurat var noen ektefølt legge-seg-flat-beklagelse vi snakker om…?

Sier seg selv at det ikke er akseptabelt å be kjæresten sin om å dra til helvete. Men det høres kanskje ut som om du pynter litt på hvor arrogant du faktisk behandlet ham.

[AnonymBruker]

Ts, du kan tilby deg å reparere dette ved å gjennomføres det du sa du skulle gjøre. Å være en liten time seinere hjem er vanligvis ikke krise, men du lovde å komme med lunsj, og fyren sitter i karantene. Her bør du gjøre noe for at du ikke glemmer tida neste gang (alarm på telefonen?) og å gjøre noe ekstra hyggelig for ham. Han bør ikke skrike til deg, og det får han fikse opp i selv, du bør være ærlig på hvor ubehagelig det kjennes.

Noe liknende skjedde oss her om dagen. Han brukte tid på å være med folk han møtte spontant, uten å gi beskjed, enda vi hadde en avtale og han skulle være opptatt med jobb de neste dagene. Jeg var fly forbanna inni meg og var nesten så jeg kunne slått opp med ham der og da, eller minimum bedt ham dra til helvete! Men jeg putta meg selv i hans sko, og tenkte at han nok følte krysspress fordi folk han kjenner er veldig spontane. Så jeg sa til ham, det der var ikke ok. Neste gang trenger jeg at du sier fra. Jeg kunne gjort x i stedet, om jeg hadde visst om dette. Da virka det som han tenkte seg om. Han reparerte med å bruke mye tid på oss neste gang. 

Jeg har også mine sider å fikse. 

Hver må gå i seg selv. Gjøre ting litt bedre neste gang. Forhold er et samarbeid. 

Anonymkode: 126a2...a53