Dagbok: Kjedelig kjerring prøver å bli mer livlig

[Ryddeguri]

Dame på 37 år her. Har kjørt meg fast i noen dårlige spor, og innser at jeg er et forferdelig kjedelig menneske. 🙈

Startet med at jeg fikk ny jobb der mange var nye samtidig, og så at folk knyttet sterke bånd til hverandre enn meg. Folk liker meg, og vi har grei kontakt på jobb. Men jeg ser at det mangler noe allikevel. Jeg blir ikke inkludert i det som skjer på fritiden eller gjennom sosiale medier. Kanskje ikke så rart siden endel av dem er unge og barnløse. Men det er også noen av de på min alder som er mer inkludert enn meg. 

Etter å ha grublet litt på dette ser jeg at jeg er en utrolig kjedelig person. Jeg har egentlig ingen interesser. Jeg fester ikke, liker ikke sport, hører ikke på musikk, danser ikke, liker ikke å se på morsomme ting på tv, kan lite om politikk, har få venner, går ikke på turer, har ingen hobbyer eller interesser. Tiden min brukes på jobb, familie og skrolling. Spiller et par mobilspill, leser altfor mye på kg, og er ganske opptatt av å holde orden rundt meg.

Jeg er ganske åpen som person, kan fortelle sårbare ting, og være ydmyk. Jeg er veldig strukturert og flink til å organisere. Ser lett hva som må gjøres av praktiske ting, og tar i et tak. Jeg er en oppegående person som er god på småprat så lenge det er litt på mine premisser. Jeg er god i fagfeltet mitt, og lærer raskt. Men jeg er nok litt dømmende. Og jeg føler meg ikke bra nok selv. Jeg føler at jeg strekker til dårlig sosialt. Hvis vi diskuterer fag er jeg med, og føler jeg gjør et godt inntrykk. Men så fort det er fokus på mer sosiale greier, så blir det vanskelig for meg og jeg trekker meg unna, eller er stiv i kroppsspråket og stille. Jobber et sted der det gjerne blir gitarspilling, dansing og sosialisering (med brukerne vi jobber med), og jeg hater det. Jeg kommer til kort. Tør ikke og klarer ikke å slå meg løs. 

Denne dagboken skrives først og fremst for meg selv. Men veldig hyggelig hvis noen vil svare også 😊

 

[Ryddeguri]

Jeg har mange tanker om hvorfor jeg har blitt sånn, men tror jeg skal la være å dvele for mye ved det. Tror ikke det vil ta meg videre. Det er typisk meg egentlig, å analysere og forstå ting, men så er jeg dårlig til å ta faktiske grep. Jeg vet alle grunnene, jeg trenger ikke å skrive dem ned, og virkelig tenke over det. Det er som det er, og jeg er som jeg er. Men nå er det på tide å gjøre noen grep for å forandre det. 😀

Jeg skal prøve å tenke at ting og mennesker er bra nok selv om det ikke er perfekt. Jeg føler ofte at jeg ikke fortjener å være livlig, fordi jeg er tjukk, stygg eller annet. Men i det siste har jeg sett at folk ikke bryr seg om det. Hun tjukke kollegaen er best likt av alle, for hun er glad og morsom å være sammen med. Har også ei som er veldig dollete, slank og fin, men hun er så stiv. Lite livlig. Ingen tvil om hvem folk liker best. Jeg er nok ikke fullt så stiv som henne, men folk ville nok heller beskrevet meg som stiv enn livlig.

En annen ting som bidrar negativt til situasjonen er at jeg har fått det for meg at fritiden er så sykt hellig. Jeg vil ikke gjøre noe som helst. Vil kun gjøre det jeg må. Så det går i jobb, handling, levere og hente i bhg og hjemmesysler. Hvis noen vil være med meg på fritiden skal det passe sykt godt inn for at jeg sier ja. Jeg vil ikke treffe noen på dager der jeg jobber. Og helst ikke på fridager heller, for da trenger jeg fri. Jeg tror jeg har et normalt energinivå, så dette er bare tullete. Men jeg føler det sånn. Vi er inne i en småbarnsfase, så livet er på sitt mest hektiske. 

Mål for januar: 

Møte noen som jeg ikke pleier å møte.

Finne på noe nytt som er utenfor komfortsona. Gjerne sammen med familien.

[utakulanini]

For et enormt steg du allerede har tatt! Dette er en av de gangene i livet hvor man må se på seg selv med et ærlig blikk for å bli den versjonen av seg selv man ønsker å være. Jeg har hatt to slike runder i mitt liv og det gjør vondt, fordi det første som skjer er at man føler at man ikke er bra nok. Først etter det, kan man ta grep - slik du gjør nå! 

Jeg vil anbefale deg å meditere hver morgen, ikke noe avanserte greier, men bare ti minutter hvor du sitter med dine egne tanker og kan påminne deg selv om hvilket fokus du ønsker for dagen. Gjenta ord og setninger som leder deg dit. "Jeg føler meg komfortabel og fri i sosiale settinger!" og kanskje forsøk å danse for deg selv på rommet ditt hver morgen? Jeg gjør det så ofte jeg kan, og det øker humøret kjemperaskt! Uten å bry seg om hvordan man ser ut eller noe

[Ryddeguri]

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive ☺

Det føles litt som jeg har vært blind. Jeg har vært så ekstremt opptatt av å gjøre alt "riktig" når det kommer til hus, økonomi og prestere bra på jobb. Jeg har nedprioritert mellommenneskelige forhold i en årrekke. Og plutselig ser jeg det så tydelig. Jeg vil ikke være denne personen. Hva betyr det med rent hus hvis man aldri har det gøy...

Jeg mediterer allerede litt. Men skal gjøre det mer systematisk fremover 😀 Takk for påminnelsen ☺

Nå skal jeg straks dra på jobb, og jeg skal smile når jeg prater. Og jeg skal rose noen. Og jeg skal legge lista litt lavere for meg selv. Jeg skal ta meg tid til å sosialisere ☺