Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

En av de store aha-opplevelsene jeg har fått som voksen, er hvordan vi mennesker definerer kjærlighet på ulike måter. Altså par-kjærlighet. Den 25-årige utgaven av meg tenkte automatisk at mannen jeg havnet i et forhold med definerte grunnlaget for forholdet, og det "å være glad i", på noenlunde samme måte som meg. Dessverre var ingen av oss gode på å snakke, og ikke gode på intimitet, så dette ble jo da ikke utforsket.

Nå som et langt forhold er over, så skjønner jeg at min partners definisjon av kjærlighet er basert på noe praktisk, på at man er to om ting, at man hjelper hverandre, gjør ting sammen. Hans primære reaksjon på bruddet dreier seg ikke om sorg over å miste meg, men at han f.eks ikke har noen til å stille opp for seg, at han er redd for å være ensom. Denne mangelen på emosjoner ble et lite sjokk for meg. For mitt grunnleggende behov i forhold er det å ha en connection, intimitet, følelser på ulike plan. Denne ulikheten er nok grunnen til at vi nå ikke er et par lenger.

Er dette en typisk kjønnsforskjell? 

Anonymkode: bdab5...b6d

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...