Barn som kommenterer aldring

[AnonymBruker]

I julen var vi på besøk hos barnets grandtante. Grunnet lang kjøreavstand, var det lenge siden forrige treff.

Grandtanten var blitt merkbart eldre, og fått mye løs hud på halsen/haken. 

Min treåring syntes dette var fascinerende, og kikket mye opp da han satt på fanget hennes (hun tok initiativ til å ha ham på fanget). Han er kosete av seg, og sitter gjerne på fanget (til familiemedlemmers store glede). Etter hvert begynte han å "kile" grandtanten og ta på den løse huden i halsen. Det var tydelig at hun syntes det var ukomfortabelt/flaut, og jeg sa, i halvveis panikk: "Ser du at grandtante ikke har lyst å bli kilt? Da må du stoppe." 

Barnet sluttet med det, men fortsatte å kikke opp. Jeg forsøkte å lede oppmerksomheten hans på noe annet. Men det var tydelig at grandtanten ble pinlig berørt. Selv om løs hud ikke er et uvanlig alderstegn, var hun tydelig flau. Jeg burde kanskje sagt noe litt mer diskret, men jeg ble altså litt stresset,

Hvordan ville kg håndtert en slik situasjon, og hvordan ville dere snakket med barnet om det, slik at ikke noe liknende skjer igjen?

Anonymkode: f8e1c...6aa

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke jeg hadde reagert annerledes enn deg, dvs. be barnet stoppe og avlede oppmerksomheten. Små barn gjør jo slike ting.

Anonymkode: 6642d...03e

[Trolltunge]

Noen av de beste gullkorn barna her har kommet med er angående alder. Det er kommentarer som jevnlig trekkes frem, og medfører latter. 

De fleste voksne takler slikt fint. Forstår at barn ikke mener å være frekke, men ikke har modenhet og innsikt i slikt som alder og diverse. 

Selv blir jeg jevnlig minnet på at jeg sa til min bestemor at når jeg ble bestemor skulle jeg være like kjempetykk som henne. Jeg mente det som kompliment, fordi hun i mine øyne var perfekt bestemor. Hun tok det heldigvis som det også.