Inspirert av tråden on mytomani. Dere som lyver, hvorfor gjør dere det?

[AnonymBruker]

For meg er løgn veldig fremmed. Eller, det vil si. Jeg er ikke vant med at folk lyver til meg, og jeg har derfor problemer med å forstå når noen lyver og ikke. Jeg er ikke så naiv på andre ting, men på dette kanskje litt. Jeg har en tendens til å tro på alt folk sier, med mindre ting er helt åpenbart usannsynlig. Jeg skjønner bare ikke hva som får folk til å lyve? Dere som lyver om hendelser og andre ting, hvorfor? 

Anonymkode: 60291...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner bare ikke hva som får folk til å lyve? Dere som lyver om hendelser og andre ting, hvorfor? 

Anonymkode: 60291...605

Å lyve kan komme av en redsel for å bli straffet. Slik er det i hvertfall i mitt tilfelle. 

Om jeg ikke gjorde som mine foreldre ønsket, så ble jeg utsatt for vold eller innestengt på rommet som barn. Enten så måtte jeg gå imot meg selv, og lyve til dem. Da unngikk jeg straff. Hvis jeg sa hva jeg tenkte eller mente, så kunne jeg risikere å bli straffet - fordi det ikke var riktig i deres hodet. Dermed lærte jeg en strategi; Hvis jeg visste at mottakeren ikke likte budskapet mitt - så måtte jeg lyve for å tilpasse meg det personen ville ha likt å høre. Det kunne vært stikk motsatt av den virkelige sannheten.

Men det skal sies at jeg ikke lyver til venner, bekjente, behandlere etc. Og det har jeg aldri gjort heller. Jeg har stor tiltro til profesjonelle, så der vet jeg at jeg kan være ærlig uten å få straff. Samme med venner.

Siste gangen jeg løy var i forholdet med eksen min. Da fikk jeg straff, hvis jeg ikke kledde meg slik han ønsket eller gjorde som han sa. Jeg måtte da lyve for å unngå straff (ignorering, gashlighting, psykisk vold). Gikk jeg uten bh eller i tights, kunne det gå flere dager uten at han snakket til meg. Han var kontrollerende, eiesyk og sjalu.

Som voksen sliter jeg med at jeg er redd for å gjøre feil eller gjøre ting som andre misliker, da jeg er redd for at de skal straffe meg på samme måte som mine foreldre eller eks. Jeg er redd for å få konsekvenser. Redd for å gjøre menneskelig feil. Redd for å si ifra om ting, spesielt til familie. Jeg følger alle lover og regler til punkt og prikke. Jeg er redd for at psykologen min skal mistro meg, og går bestandig å overtenker på hva jeg har sagt forrige time - fordi jeg er redd for at han skal ta meg på noe. Jeg er redd for å få straff, men jeg er ærlig med dem jeg vet ikke er ute etter å straffe meg = folk flest.

Anonymkode: 4154d...44d

[AnonymBruker]

Jeg lyver aldri 

Anonymkode: 6be01...e0d