Hva betyr sex, følelser, intimitet for kvinner i eit forhold ?

[Gjest Acer]

Det hevdes at sexen er limet i eit forhold, og den  er ein  bekreftelse på  igjennsidige  følelser i parforhold,men hva er forutsettning for for at limet skal holde ?

Det vert sagt at  forutsetning for at kvinner skal vera lysten på sex i parforhold  er ikkje hvor god partner denne  eine timen under hyrde stunden. Nei, det som vekker  sexlysten hos kvinner  kommer mye an  hvordan partneren oppfører seg de øvrige 23 timene i døgnet overfor dama. ?  Ja, hvordan vi oppfører oss overfor hverandre i kvardag er selvsagt avgjørende for hvordan vi tenker å føler overfor hverandre, og den følelsen har både menn, og kvinner.   Det er igjennom ord, og handlinger, støtte, og  omsorg, samarbeidsevne  vi alle har muligeter for å vise følelser overfor hverandre.

Mange kvinner legger m.a. vekt på god arbeidsfordeling, hjemmet og at de  føler seg  verdisatt,og  får positive tilbakemeldinger på det de gjør  og "ros" i hverdagen. Menn legger  gjerne vel så mye vekt på andre ting, og her handler det om samarbeid, og tolleransevne, samarbeid m.v.   

Som mann  er eg slik "skrudd saman følelsesmessig " at når partner eller andre kvinner tar  eit  iniativet til  en  flørt, klem, kyss, fortroleg samtale er  det  en følelsesmessig  bekreftelse /tillit,  og  det  vekker til  liv  i noen følelser hos meg. Eg  viser ofte mine  følelser overfor andre igjennom ord eller handlinger, og forsøker å ha en positiv holdning.   Sex handler for meg ikkje bare å få en  opplevelse av  samleie orgasme, og få tømt seg hutigst muleg  i dama, men sex handler  om  bekreftelse på  igjennsidige følelser. 

Når initativet til sex, intimitet uteblir  så går mine følelser på at noe vesentleg  som mangler, og  samlivet handler mer om eit vennskap en kjærlighet.  

 

    

Endret 10. januar 2022 av Skybe

[Trolltunge]

Jeg har det nok mye som deg. Et godt forhold uten sex hadde også for min del blitt et vennskap. 

Jeg må imidlertid ha det greit generelt i et forhold for å ha gode følelser og ønske å være i forholdet. Å ikke ha det generelt bra i et forhold ville påvirke forholdet på alle måter, inkludert sexliv. Så det er egentlig ikke slik at om mannen tar oppvasken får ham sex. Det er mer at forholdet generelt må fungere og være godt å være i, og det ville det ikke vært om han var en egoist som overlot all drittjobb til meg. Det ville være respektløst og egoistiske, og slikt ville nok ha påvirket hele forholdet negativt over tid, inkludert sexliv. Jeg tenner ikke på en mann jeg generelt ikke liker og trives med. 

Endret 10. januar 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

For meg havner sexen et stykke nede på listen over de viktigste tingene i et romantisk forhold. Den dype følelsen av samhørighet og gjensidig kjærlighet og tilknytning oppstår ikke av ingenting, og det er mange faktorer som kan styrke eller svekke dette båndet. Et bra seksualliv kan være en av disse faktorene, men er verken nødvendig eller tilstrekkelig, og det er på ingen måte limet i det romantiske forholdet.

Anonymkode: 0ba01...356

[GrønnNellik68]

Alt vil jeg tro. Som regel blir det ofte bare sex maset igjen og alt det andre som får en kvinne til å få lyst på sex borte som. Intimitet, vennskap, dype samtaler, at man føler seg sett, får oppmerksomhet nok osv osv. Uten det blir det ingenting igjen og sex livet synker som en stein i Stillehavet.  Og partneren sitter som en spørsmålstegn og ikke skjønner hva som har skjedd. 

Endret 10. januar 2022 av GrønnNellik68
glemte noe

[Gjest Acer]

Trolltunge skrev (1 time siden):

Jeg har det nok mye som deg. Et godt forhold uten sex hadde også for min del blitt et vennskap. 

Jeg må imidlertid ha det greit generelt i et forhold for å ha gode følelser og ønske å være i forholdet. Å ikke ha det generelt bra i et forhold ville påvirke forholdet på alle måter, inkludert sexliv. Så det er egentlig ikke slik at om mannen tar oppvasken får ham sex. Det er mer at forholdet generelt må fungere og være godt å være i, og det ville det ikke vært om han var en egoist som overlot all drittjobb til meg. Det ville være respektløst og egoistiske, og slikt ville nok ha påvirket hele forholdet negativt over tid, inkludert sexliv. Jeg tenner ikke på en mann jeg generelt ikke liker og trives med. 

Eit godt forhold utan sex, og intimitet går følelsene over  å handle mer om eit vennskap. og fristelse til utroskap er overhengende. Mange lever utvilsamt  på eit vennskap til sålenge den eine part finner "seg selv",  og  han/ hun  føler etterhvert de  savner noe. Sex betyr ikkje alt, og heller ikkje fasitten til eit langvarih forhold.  Dersom  den eine partner føler at sexen, og intimiteten ikkje lenger gjir mening så forholder ein seg til det.    

Når iniativet til sex, og intimitet fra partner uteblir ser eg på det som eit svar på at noe mangler i forholdet, og ein det handler mer som å vera en omsorgsperson.        

 

     

Endret 10. januar 2022 av Skybe

[Trolltunge]

Skybe skrev (4 timer siden):

Eit godt forhold utan sex, og intimitet går følelsene over  å handle mer om eit vennskap. og fristelse til utroskap er overhengende. Mange lever utvilsamt  på eit vennskap til sålenge den eine part finner "seg selv",  og  han/ hun  føler etterhvert de  savner noe. Sex betyr ikkje alt, og heller ikkje fasitten til eit langvarih forhold.  Dersom  den eine partner føler at sexen, og intimiteten ikkje lenger gjir mening så forholder ein seg til det.    

Når iniativet til sex, og intimitet fra partner uteblir ser eg på det som eit svar på at noe mangler i forholdet, og ein det handler mer som å vera en omsorgsperson.        

 

     

At sexlivet forsvinner er som regel symptom på at noe er galt ja, men det trenger ikke være mannens feil eller noe galt i forholdet. Ikke i utgangspunktet iallefall, men uten dialog om hva som forårsaket dette blir det fort et selvforsterkende problem angående sexlivet. Ene ønsker gjerne sex, andre ikke, og uten at problemet som utløste mangel på tenning hos ene blir snakket om og løst vil problemet angående sex ganske fort stå på egne ben også, og selvforsterkes av at det oppleves som et problem for begge i seg selv, og det gjerne blir anklager og ytterligere dårlig dialog rundt dette. 

Når problemet egentlig er noe annet er det egentlig lett å ikke få varige problemer i sexlivet, dersom paret fort klarer å snakke om det som utløste tap av tenning hos ene. Det vil bli stadig vanskeligere om det ikke kommer på bordet hva som utløste det, og problemet dette har ført til i sexlivet vil gjerne etterhvert bli større enn hva som først utløste tap av tenning. 

For eksempel, jeg mistet lysten for en stund siden på grunn av problemer i min familie som tok så mye bekymringer, tanker og energi at jeg ikke hadde tanke for sex. Det kunne, som så mye slikt, fort ført til en dårlig runddans nedover for sexlivet dersom jeg og min kjære ikke pratet om hvorfor jeg ikke hadde lyst, men jeg nektet å dele mine tanker, eller han avfeide dem, for å istedenfor furter og klage på lite sex. Isåfall hadde vi fort fått et problem i vårt sexliv som var større enn utløsende faktor, og dessuten et problem som var mellom oss to, i motsetning til utløsende faktor, som ikke dreide seg om oss to. 

Heldigvis har vi lært oss at det er bedre å si hva ting gjelder når ene av oss strever med noe, og istedenfor å medføre ytterligere vansker og at problemet økte opp ble min mann en del av løsningen, ikke et ekstra problem, ved at vi snakket om det. 

Der har nok mange mye å lære. Vi måtte også det, men det må også to som er villig til kommunikasjon til for å eliminere et slikt egentlig utenforliggende problem, istedenfor å dra det inn i forholdet, og medvirke til at det blir et større og større problem. Etterhvert et større problem for relasjonen og sexlivet enn utgangspunktet var et problem mellom paret. Det var jo ikke det i utgangspunktet, men slikt kan fort balle på seg om mannen og kvinnen ikke prater om der utløsende problemet, men begynner å anklager hverandre for for lite sex/for mye press på sex. 

Alt mulig som egentlig ikke har noe med sex å gjøre kan utløse en slik faderullan om den som mister lysten ikke vil snakke om hvorfor, og/eller den andre ikke lytter til hva som ligger bak.

Forhold er ikke enkelt, men definitivt enklere om paret evner å snakke om ting. Mitt problem med lyst forsvant fort da min mann istedenfor å anklage meg for dropp i sex ga meg forståelse og oppmuntring. Det var det jeg trengte, og poff borte var problemet med manglende lyst. Problemet i familien forsvant ikke like fort, men med støtte fra min partner taklet jeg det bedre.

Endret 10. januar 2022 av Trolltunge

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

For meg havner sexen et stykke nede på listen over de viktigste tingene i et romantisk forhold. Den dype følelsen av samhørighet og gjensidig kjærlighet og tilknytning oppstår ikke av ingenting, og det er mange faktorer som kan styrke eller svekke dette båndet. Et bra seksualliv kan være en av disse faktorene, men er verken nødvendig eller tilstrekkelig, og det er på ingen måte limet i det romantiske forholdet.

Anonymkode: 0ba01...356

Forklar gjerne hvordan et forhold uten sex som komponent ikke er noe annet enn er godt vennskap man likeså godt kunne hatt med en kompis/venninne, og da uten alle unødige forpliktelser. Og da tar jeg utgangspunkt i at vi snakker om noen som har livet og følelsene sine i orden og ikke trenger en ledsager for å føle seg «komplett» eller til å mette et usikkerhets eller bekreftelsesbehov.

 

Jeg venter i spenning.

Anonymkode: 5675b...44b

[AnonymBruker]

For min del er sexen limet i forholdet og det absolutt viktigste i en romantisk relasjon, men det forutsetter at mannen oppfører seg respektfullt mot meg (og selvsagt jeg mot ham). Vi kan altså godt ha problemer i forholdet uten at det nødvendigvis ødelegger noe, bare vi klarer å håndtere det med respekt.

Anonymkode: 16831...57c

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

For min del er sexen limet i forholdet og det absolutt viktigste i en romantisk relasjon, men det forutsetter at mannen oppfører seg respektfullt mot meg (og selvsagt jeg mot ham). Vi kan altså godt ha problemer i forholdet uten at det nødvendigvis ødelegger noe, bare vi klarer å håndtere det med respekt.

Anonymkode: 16831...57c

Veldig mange ender opp i forhold der den ene prioriterer og verdsetter sex mye høyere enn den andre. Det kan bli et evig gnagsår i et forhold. Det er mindre hyggelig å tenke på at kjæresten sikkert ikke ville savnet sex før det hadde gått uker uten, mens jeg selv nærmest teller timer og blir helt frynsete når det har gått bare et par dager siden sist. 

Man kan si mye om ulik lyst og forutsetninger for at lyst skal vekkes mellom partnere. Men at man tenker helt ulikt om hvor viktig sex er i forholdet blir et mer grunnleggende problem som enda vanskeligere kan endres på.

Kunne jeg etterpåklokt skrudd tiden tilbake, ville jeg vært mye mer bevisst på dette og gjort dette til noe helt avgjørende før jeg gikk inn i et forhold som var tenkt å kunne bli noe varig. At man har mer like behov og vurderer sex som like viktig i livet og i et forhold. Det hadde spart meg for et hav av frustrasjoner og tunge tanker gjennom mange år. Innser jeg etter hvert.

Sexen vi har er faktisk helt fantastisk, og jeg er takknemlig for den, men all den sexen vi kunne hatt men ikke har - fordi så altfor mye er viktigere for henne enn sex - den plager det meg å tenke på likevel.

Anonymkode: 63a6a...c1e

[Gjest Acer]

Trolltunge skrev (16 timer siden):

At sexlivet forsvinner er som regel symptom på at noe er galt ja, men det trenger ikke være mannens feil eller noe galt i forholdet. Ikke i utgangspunktet iallefall, men uten dialog om hva som forårsaket dette blir det fort et selvforsterkende problem angående sexlivet. Ene ønsker gjerne sex, andre ikke, og uten at problemet som utløste mangel på tenning hos ene blir snakket om og løst vil problemet angående sex ganske fort stå på egne ben også, og selvforsterkes av at det oppleves som et problem for begge i seg selv, og det gjerne blir anklager og ytterligere dårlig dialog rundt dette. 

Når problemet egentlig er noe annet er det egentlig lett å ikke få varige problemer i sexlivet, dersom paret fort klarer å snakke om det som utløste tap av tenning hos ene. Det vil bli stadig vanskeligere om det ikke kommer på bordet hva som utløste det, og problemet dette har ført til i sexlivet vil gjerne etterhvert bli større enn hva som først utløste tap av tenning. 

For eksempel, jeg mistet lysten for en stund siden på grunn av problemer i min familie som tok så mye bekymringer, tanker og energi at jeg ikke hadde tanke for sex. Det kunne, som så mye slikt, fort ført til en dårlig runddans nedover for sexlivet dersom jeg og min kjære ikke pratet om hvorfor jeg ikke hadde lyst, men jeg nektet å dele mine tanker, eller han avfeide dem, for å istedenfor furter og klage på lite sex. Isåfall hadde vi fort fått et problem i vårt sexliv som var større enn utløsende faktor, og dessuten et problem som var mellom oss to, i motsetning til utløsende faktor, som ikke dreide seg om oss to. 

Heldigvis har vi lært oss at det er bedre å si hva ting gjelder når ene av oss strever med noe, og istedenfor å medføre ytterligere vansker og at problemet økte opp ble min mann en del av løsningen, ikke et ekstra problem, ved at vi snakket om det. 

Der har nok mange mye å lære. Vi måtte også det, men det må også to som er villig til kommunikasjon til for å eliminere et slikt egentlig utenforliggende problem, istedenfor å dra det inn i forholdet, og medvirke til at det blir et større og større problem. Etterhvert et større problem for relasjonen og sexlivet enn utgangspunktet var et problem mellom paret. Det var jo ikke det i utgangspunktet, men slikt kan fort balle på seg om mannen og kvinnen ikke prater om der utløsende problemet, men begynner å anklager hverandre for for lite sex/for mye press på sex. 

Alt mulig som egentlig ikke har noe med sex å gjøre kan utløse en slik faderullan om den som mister lysten ikke vil snakke om hvorfor, og/eller den andre ikke lytter til hva som ligger bak.

Forhold er ikke enkelt, men definitivt enklere om paret evner å snakke om ting. Mitt problem med lyst forsvant fort da min mann istedenfor å anklage meg for dropp i sex ga meg forståelse og oppmuntring. Det var det jeg trengte, og poff borte var problemet med manglende lyst. Problemet i familien forsvant ikke like fort, men med støtte fra min partner taklet jeg det bedre.

Eit langt å fyldig innlegg du skriver.

 Du skriver at m.a at  sexlysten hos deg forsvant på grunn av interne problemer i familien.  Ja, dette viser bare at lysten på sexlysten  har stor  innflytelse på den mentale tilstand i kvardagen , og psykisk ubalanse i forhold til partneren kan sette sexlysten.  

Nå har vi forlengst lak bak oss eit langt samliv som har gjitt  noen  erfaringer,og  forutsetning for  eit langt  parforhold  handler i stor grad om tilpassning, tolleranseevne , samarbeid m.m

. Å leve i eit parforhold  utan sex hadde eg sett på som heilt  utenkeleg. Det å ha en åpen dialog, og kunne sette "ord på følelsene" overfor hverandre er eit ledd i å kunne identifisere seg med hverandre. 

Har nå forsøkt å  "forsket" eindel  på  de underliggende årsaker til dama`s manglende, sexuel tenning / intiativ.

 Konklusjonen er at ein  "må  tilbake til fortiden,og barndomen" for å finne noen svar. 

-Kona er " av den genrasjon kvinner" hvor det har vert tabu, snakke om sex.Vi

.Vi giftet da  menn som tok iniativet til sex, og sexen var på menns premisser.

Ein må ofte tilbake til barndomen, og oppvekskårene for å finne svar, på vår personlighet, og de aller fleste "leiter seg hjemigjenn" både i holdninger, og personlighet.   Ja, mange blir ofte en "Blåkopi av en av foreldrene " når de trår inn i voksenalderen.     

Endret 11. januar 2022 av Skybe