Tror ikke foreldrene mine liker meg

[AnonymBruker]

Jente 24 her. Jeg tror ikke foreldrene mine liker meg helt, vet ikke akkurat hvor jeg vil med innlegget men føler for å lufte ut. 

Har alltid vært veldig veldig selvstendig og bodd hjemmefra i flere år. Fått meg en god jobb og gjør det bra karrieremessig og økonomisk. Har mange venner og er ansvarsfull. Ser på meg selv som en god person som gjør mitt beste og som ønsker andre alt godt. Kanskje litt for snill til tider. 

Jeg føler ikke foreldrene mine liker meg og ser denne gode versjonen av meg.. De har ikke sagt noe spesielt men det er en sterk magefølelse. Føler de syns jeg er egoistisk, upålitelig og krevende. Selvsentrert. 

Har et veldig overfladisk forhold med dem. Vi snakker om vær og hva som står i avisen. Jeg ble mobbet som barn og kranglet mye med foreldrene mine, hadde et intenst behov for å stå opp for meg selv når noe var urettferdig. Dette gjorde meg til "det vanskelige barnet" da min eldre søster alltid har sagt ja og nikket og smilt og sagt takk. Hennes liv har egentlig alltid gått på skinner, uten at jeg føler noe spesiell misunnelse over det. Vi har ikke særlig kontakt med hverandre. 

Vi snakket aldri om vanskelige ting eller følelser hjemme, sånn er det enda, selvom jeg har opplevd mye vanskelig til tross for min unge alder, som de vet om. 

Dette har gitt meg et veldig behov for å bli likt av andre mennesker. Sliter meg ut for å prøve å være den beste versjonen av meg selv hele tiden, hjelpe andre, strekke til, alltid være den venner kommer til når de har det vanskelig. Har slitt med ekstrem sosial angst. 

Men hva gjør jeg med dette forholdet? Er det dømt til å være sånn? Føler tidvis mye vondt over det, spesielt hvis vi er uenige om noe eller jeg skuffer dem havner jeg helt i kjelleren. Føler de kan bli sure på meg for de minste ting på grunn av dette dårlige bildet de har av meg fra før, det skal liksom ingenting til. 

Jaja. Noen i samme båt eller med innspill? 

Anonymkode: f99ac...c2d