Gå til innhold

Moren tvinger stedatter på sine slankekur.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Meg og mannen har vært sammen i fire år, med ett felles barn på to. Dattera hans på 12 bor hos oss annenhver uke.

Jenta har vært helt fantastisk siden jeg kom inni i bildet, vi har aldri hatt noe problem og snakker veldig godt sammen. Problemet er at moren er fast bestemt at jenta er overvektig og at hun MÅ slankes. Jeg personlig aldri tenkt på det, hun kanskje er ikke den tynneste i klassen, men er et aktivt og sunt barn. Vi spiser sunt her hjemme og er alltid på tur, på beina eller på ski. 

Moren er en sånn type som er ALLTID på en ny slankekur, mannen sier hun har vært sånn alltid men går aldri ned i vekt. Nå blir jeg mer og mer bekymret at hun setter jenta på samme slankekjør, selv om hun har ikke noe behøv for det. 

Jenta har begynt å bli veldig opptatt av hvor mange kalorier er i ditt og datt, at hun har ikke løv å spis ett eller annet fordi moren sier at hvis hun spiser dette kommer jenta til å bli "feit" hele livet.  Moren kjøper klær til henne som passer ikke, og sier at det er "motivasjonsplagg".

Jenta ønsket seg ett spesifikt sett av trenningsklær til Jul, moren kjøpt det men altfor liten!! Hun var hos oss på julaften og hun var så glad for gaven, men jeg så den enorm skuffelsen når hun prøvd dem og ingenting passet. Da jeg etterspurt byttelapp eller kvittering for å bytte til noe som passer, sa moren at dette er for å motivere jenta til å "holde formen" og at jeg skal ikke blande meg i det. Jeg gikk ut og kjøpt akuratt det samme i riktig størrelse, moren var rasende og vil ikke snakke med meg nå.

Jenta er absolutt ikke overvektig, og har NULL behøv for å slanke seg, jeg er redd at hun vil få en spiseforstyrrelse. 

Faren begynner å bli litt bekymret han også, men vi er litt usikker hvor vi an henvende oss til hjelp. Fastlege? Barnevernet?

 

Anonymkode: 3ce32...36c

  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Meg og mannen har vært sammen i fire år, med ett felles barn på to. Dattera hans på 12 bor hos oss annenhver uke.

Jenta har vært helt fantastisk siden jeg kom inni i bildet, vi har aldri hatt noe problem og snakker veldig godt sammen. Problemet er at moren er fast bestemt at jenta er overvektig og at hun MÅ slankes. Jeg personlig aldri tenkt på det, hun kanskje er ikke den tynneste i klassen, men er et aktivt og sunt barn. Vi spiser sunt her hjemme og er alltid på tur, på beina eller på ski. 

Moren er en sånn type som er ALLTID på en ny slankekur, mannen sier hun har vært sånn alltid men går aldri ned i vekt. Nå blir jeg mer og mer bekymret at hun setter jenta på samme slankekjør, selv om hun har ikke noe behøv for det. 

Jenta har begynt å bli veldig opptatt av hvor mange kalorier er i ditt og datt, at hun har ikke løv å spis ett eller annet fordi moren sier at hvis hun spiser dette kommer jenta til å bli "feit" hele livet.  Moren kjøper klær til henne som passer ikke, og sier at det er "motivasjonsplagg".

Jenta ønsket seg ett spesifikt sett av trenningsklær til Jul, moren kjøpt det men altfor liten!! Hun var hos oss på julaften og hun var så glad for gaven, men jeg så den enorm skuffelsen når hun prøvd dem og ingenting passet. Da jeg etterspurt byttelapp eller kvittering for å bytte til noe som passer, sa moren at dette er for å motivere jenta til å "holde formen" og at jeg skal ikke blande meg i det. Jeg gikk ut og kjøpt akuratt det samme i riktig størrelse, moren var rasende og vil ikke snakke med meg nå.

Jenta er absolutt ikke overvektig, og har NULL behøv for å slanke seg, jeg er redd at hun vil få en spiseforstyrrelse. 

Faren begynner å bli litt bekymret han også, men vi er litt usikker hvor vi an henvende oss til hjelp. Fastlege? Barnevernet?

 

Anonymkode: 3ce32...36c

Dere kan jo begynne hos skolens helsesøster å se om hun er enig med dere

Anonymkode: 6b6b3...6e2

  • Liker 12
Skrevet

Motivasjonsplagg til en tolvåring??

  • Liker 17
Skrevet

Mora bør meldes til barnevernet og barnet bør få støtte og vite fra helsesøster, fastlege og dere at hun er helt normalt og ikke trenger å gå ned i vekt. 

Anonymkode: c9de4...b0c

  • Liker 18
Skrevet

Så utrolig kvalmende å kjøpe "motivasjonsplagg" til en 12-åring! Jeg kan forstå tiltak som å kutte sukker i hverdagen eller spise generelt sunnere måltider, men en aktiv 12-åring trenger mat, og da skal det ikke være lange lister med "nei-mat". Hun vokser fortsatt og SKAL vokse utover og oppover. Jeg er så glad for at hun har deg som kan passe på henne, for denne mora høres overhodet ikke sunn ut. 

  • Liker 16
Skrevet (endret)

Tenker det er på høy tid å ta en prat med jenta om mor. Ikke for å rakke ned på, men oppklare en del ting. Feks gjøre det veldig klart at disse slanke greiene og evt et usunt syn på kroppen er mor sin utfordring og har ingenting med jenta å gjøre. Kan jo kanskje være lettere å forstå om man også sår litt tvil rundt hennes kompetanse og hvor seriøst man skal ta det, siden hun er på evig slanking og likevel ikke blir slankere. Da er det jo åpenbart noe hun ikke har peiling på og gjør feil. Forklare og begrunne at normal mat er bra nok og at det ikke er noe problem å kose seg litt i blant.  Sette ting i perspektiv, feks at dere er normalvektige og spiser helt normalt = så enkelt er det. Dere er en aktiv familie, det er sunt og bra. Fortelle at samme hvor tynn man er så passer ikke klær som er feil størrelse. Og at normal kropp og dermed klesstørrelse er avhengig av høyde og bygning og at man ikke er overvektig eller tjukk fordi om man bruker andre klesstørrelser enn visse andre. At tynn ikke er synonymt med sunn, men at å være for tynn faktisk er et stort problem og like skadelig som å være overvektig. Osv. 

Og ikke minst en tlf til barnevernet slik at de kan vurdere behov for noen hjelpetiltak der, for dette er uten tvil bekymringsverdig og potensielt skadelig for utviklingen til dette stakkars barnet og dets selvbilde. Fy fader. 

Endret av Crazydoglady
  • Liker 3
Skrevet

Syns vi alle skal verdsette hvor god bonusmamma du virker TS! Blir kvalm av innlegges innhold, men din omsorg for jenta di er rørende. Når jenta blir voksen kommer hun til å verdsette deg mer enn hun klarer nå (fordi hun er ett barn og de forstår ikke verden på samme måte som voksne, ikke fordi det er noe galt med deg/henne!) 

Husk å rose jenta for ting hun klarer/gjør/er, og ikke fokuser på utseendet eller ting hun "burde" klare, klesstørrelse eller lignende. Fokuser på ett kosthold som gjør henne voksen og sterk, ikke slank og spe. 

Har ingen gode råd egentlig, men ønsker deg masse lykke til ❤️

Anonymkode: 5530c...922

  • Liker 16
Skrevet

Her burde far sette mor på plass. Dette er ikke sunt for 12-åringen, stakkars. Håper dere får løst dette på en grei måte. 

  • Liker 1
Skrevet
Crazydoglady skrev (2 timer siden):

Tenker det er på høy tid å ta en prat med jenta om mor. Ikke for å rakke ned på, men oppklare en del ting. Feks gjøre det veldig klart at disse slanke greiene og evt et usunt syn på kroppen er mor sin utfordring og har ingenting med jenta å gjøre. Kan jo kanskje være lettere å forstå om man også sår litt tvil rundt hennes kompetanse og hvor seriøst man skal ta det, siden hun er på evig slanking og likevel ikke blir slankere. Da er det jo åpenbart noe hun ikke har peiling på og gjør feil. Forklare og begrunne at normal mat er bra nok og at det ikke er noe problem å kose seg litt i blant.  Sette ting i perspektiv, feks at dere er normalvektige og spiser helt normalt = så enkelt er det. Dere er en aktiv familie, det er sunt og bra. Fortelle at samme hvor tynn man er så passer ikke klær som er feil størrelse. Og at normal kropp og dermed klesstørrelse er avhengig av høyde og bygning og at man ikke er overvektig eller tjukk fordi om man bruker andre klesstørrelser enn visse andre. At tynn ikke er synonymt med sunn, men at å være for tynn faktisk er et stort problem og like skadelig som å være overvektig. Osv. 

Og ikke minst en tlf til barnevernet slik at de kan vurdere behov for noen hjelpetiltak der, for dette er uten tvil bekymringsverdig og potensielt skadelig for utviklingen til dette stakkars barnet og dets selvbilde. Fy fader. 

Det tenkt jeg litt på men er redd for straff fra mor, jenta spiser middag hos oss ett par ganger i uka også når hun bor hos mor siden mor jobber seint, men når mor er sint på oss da får ikke jenta lov å kom hit i hennes uker. Så vil helst unngå å snakke om mor. 

Jeg prøver likevel å snakke litt om det, da vi kjøpt nye klær sa jeg at "riktig størrelse" er den som passer, fordi alle merke har jo forskjellige størrelsesystem, osv. Og når vi er ut på tur prøver jeg å minne henne på hvor langt var turen og toppene vi var på, så hun skjønner at hun har brukt masse energi og må spise for å lade batteriene. Hjemme har vi tatt bort vekta fra badet, da jeg merka hun begynt å bruke den (hun glemmer å sett det tilbake på plass etter bruk). 

Jeg tror vi skal følge anbefaling med å kontakte helsesøster og evt barnevernet etterhvert. 

 

Anonymkode: 3ce32...36c

  • Liker 7
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Meg og mannen har vært sammen i fire år, med ett felles barn på to. Dattera hans på 12 bor hos oss annenhver uke.

Jenta har vært helt fantastisk siden jeg kom inni i bildet, vi har aldri hatt noe problem og snakker veldig godt sammen. Problemet er at moren er fast bestemt at jenta er overvektig og at hun MÅ slankes. Jeg personlig aldri tenkt på det, hun kanskje er ikke den tynneste i klassen, men er et aktivt og sunt barn. Vi spiser sunt her hjemme og er alltid på tur, på beina eller på ski. 

Moren er en sånn type som er ALLTID på en ny slankekur, mannen sier hun har vært sånn alltid men går aldri ned i vekt. Nå blir jeg mer og mer bekymret at hun setter jenta på samme slankekjør, selv om hun har ikke noe behøv for det. 

Jenta har begynt å bli veldig opptatt av hvor mange kalorier er i ditt og datt, at hun har ikke løv å spis ett eller annet fordi moren sier at hvis hun spiser dette kommer jenta til å bli "feit" hele livet.  Moren kjøper klær til henne som passer ikke, og sier at det er "motivasjonsplagg".

Jenta ønsket seg ett spesifikt sett av trenningsklær til Jul, moren kjøpt det men altfor liten!! Hun var hos oss på julaften og hun var så glad for gaven, men jeg så den enorm skuffelsen når hun prøvd dem og ingenting passet. Da jeg etterspurt byttelapp eller kvittering for å bytte til noe som passer, sa moren at dette er for å motivere jenta til å "holde formen" og at jeg skal ikke blande meg i det. Jeg gikk ut og kjøpt akuratt det samme i riktig størrelse, moren var rasende og vil ikke snakke med meg nå.

Jenta er absolutt ikke overvektig, og har NULL behøv for å slanke seg, jeg er redd at hun vil få en spiseforstyrrelse. 

Faren begynner å bli litt bekymret han også, men vi er litt usikker hvor vi an henvende oss til hjelp. Fastlege? Barnevernet?

 

Anonymkode: 3ce32...36c

ikke bra, hadde nok tatt en telefon til bv anonym og bare hørt hva de mener med saken

Anonymkode: 9fa9b...826

  • Liker 2
Skrevet

Den julegavehistorien var lite hyggelig å høre 😳prøvde hun klærne med en gang, mens hele selskapet var til stede? Uansett hva, å gi for små klær som "motivasjon" i julegave til en 12 åring er ondskapsfullt. Jeg hadde vært fullstendig knust. Flott at du kjøpte klær i riktig størrelse. 

Det virker som hun er i startfasen av noe som kan bli en spiseforstyrrelse. Å snakke med helsepersonell høres klokt ut. 

  • Liker 4
Skrevet
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det tenkt jeg litt på men er redd for straff fra mor, jenta spiser middag hos oss ett par ganger i uka også når hun bor hos mor siden mor jobber seint, men når mor er sint på oss da får ikke jenta lov å kom hit i hennes uker. Så vil helst unngå å snakke om mor. 

Jeg prøver likevel å snakke litt om det, da vi kjøpt nye klær sa jeg at "riktig størrelse" er den som passer, fordi alle merke har jo forskjellige størrelsesystem, osv. Og når vi er ut på tur prøver jeg å minne henne på hvor langt var turen og toppene vi var på, så hun skjønner at hun har brukt masse energi og må spise for å lade batteriene. Hjemme har vi tatt bort vekta fra badet, da jeg merka hun begynt å bruke den (hun glemmer å sett det tilbake på plass etter bruk). 

Jeg tror vi skal følge anbefaling med å kontakte helsesøster og evt barnevernet etterhvert. 

 

Anonymkode: 3ce32...36c

Ja, det er ikke så lett å skulle forholde seg til sånne folk. Men uansett så er det bra denne jenta har to fornuftige mennesker rundt seg som er stødige og normale. 😊 kanskje litt "utdanning" rundt kropp og mat kan hjelpe henne å holde på en fornuftig tilnærming? Feks at kroppen nå ha en viss mengde mat og hva som skjer om det blir for lite osv. Både ifht næring, kroppssammensetning og ikke minst energi. 

Uansett, lykke til. Unner hverken dere eller jenta alt dette her, men håper det løser seg greit og at jenta kommer ut av det uten at det setter for mye negative spor.

  • Liker 1
Skrevet
n_97 skrev (5 timer siden):

Den julegavehistorien var lite hyggelig å høre 😳prøvde hun klærne med en gang, mens hele selskapet var til stede? Uansett hva, å gi for små klær som "motivasjon" i julegave til en 12 åring er ondskapsfullt. Jeg hadde vært fullstendig knust. Flott at du kjøpte klær i riktig størrelse. 

Det virker som hun er i startfasen av noe som kan bli en spiseforstyrrelse. Å snakke med helsepersonell høres klokt ut. 

 

Hun ville prøve klærne og vise bestemor etter vi var ferdig med gaveåpning, så det var jo litt flaut for henne å ikke kunne kom ut av rommet og vise frem. Når hun kom ut, sa jeg og bestemor at det var bare feilkjøp og vi kunne jo bytte, men hun var kjempeskuffet likevel og skjønte med en gang hva skjedde. 

 

Crazydoglady skrev (43 minutter siden):

Ja, det er ikke så lett å skulle forholde seg til sånne folk. Men uansett så er det bra denne jenta har to fornuftige mennesker rundt seg som er stødige og normale. 😊 kanskje litt "utdanning" rundt kropp og mat kan hjelpe henne å holde på en fornuftig tilnærming? Feks at kroppen nå ha en viss mengde mat og hva som skjer om det blir for lite osv. Både ifht næring, kroppssammensetning og ikke minst energi. 

Uansett, lykke til. Unner hverken dere eller jenta alt dette her, men håper det løser seg greit og at jenta kommer ut av det uten at det setter for mye negative spor.

 

Jo, vi prøver litt. Er bare redd for å gjør en stor greie ut av det, selv om jeg vet det er en alvorlig situasjon og noe må gjøres, og at det blir enda verre for henne, med å ha begge sider som maser om mat og kropp hele tiden. 

Anonymkode: 3ce32...36c

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...