Gå til innhold

Ufrivillig barnløse - hvordan opprettholde en god mental helse.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Som ufrivillig barnløs har dette gått ekstremt ut over min mentale helse. Gråter mye, tankekjør og føler meg veldig distansert fra hverdagen. Jeg vet jeg ikke er den eneste som står i en slik situasjon. Har dere noen gode tips og råd til hvordan jeg gjennom dette kan holde en god mental helse? Spesielt nå som flere venner får barn :(

Anonymkode: 62fe1...607

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hva slags hobbyer har du? Hva gjør du på fritiden? Hva bruker du tiden på? :) Jeg tenker det har stort betydning for mental helse i en slik situasjon. 

Anonymkode: d1775...a59

  • Liker 1
Skrevet

Det kan være skikkelig utfordrende. Selvpleie er viktig!

Tør å sette deg selv først. Et vennskap vil overleve selv om du sier nei til babyshower eller tar tid før du hilser på nyfødt, dersom det er ment å vare. Du merker godt hvem som er dine ekte venner og ikke. For min del gjelder dette på fysisk og digital distanse, det er mange jeg ikke følger på sosiale medier. Samtidig har Instagram blitt mitt fristed der jeg kan følge mange som er lykkelige barnløse og lever gode, fullverdige liv. 

Tenk godt om deg selv. Tren på dette hver dag ❤

Tenk på det som et maraton. Ikke forvent at det plutselig skal gå over, men tillat sannheten at det plutselig kan snu å gi deg optimisme. 

For noen er samhold viktig, for andre er det bare påminnelser og noe som drar deg ned. Vie energi til det og de som gir energi, glem det som tar energi!

 

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Takk for at du laget en tråd om dette. Det er godt å ikke føle seg alene. ❤️

Jeg tenker at det er veldig menneskelig å fokusere på det man ikke har. Også glemmer man det gode man har ellers i livet. Spesielt når det gjelder en så viktig ting som barn. Da er det lett å bli hyperfokusert. Man ser ingenting annet enn det som mangler. Alt det fine betyr liksom ingenting lenger. Det er da jeg tenker man må jobbe med å vende fokuset over på andre ting, ellers havner man inn i en depresjon.

Er du i et forhold eller er du singel? Har du prøvd å få barn lenge men ikke fått det til? Jeg vet ikke hva som er værst. Selv er jeg straks 35 og singel etter at flere av mine tidligere kjærester bestemte seg for at barn ikke var noe for dem.

Det som hjalp mest for meg var å slutte å følge alle som begynte å få barn og legge ut baby-bilder. På facebook blokkerte jeg visse personer fra feeden min. Så begynte jeg å følge kvinner som lever interessante, barnløse liv. Det er kjempeinteressant egentlig, for de gjør jo mye spennende og givende ting. Det er godt å bli minnet på at hey, livet kan bli skikkelig kult selv om jeg ikke får barn. Og fordi jeg er ufrivillig singel også, så begynte jeg å blokkere bekjente som legger ut bilder av det perfekte livet sitt der de gifter seg og pusser opp hus, haha.

Å få barn er en risiko også. Man kan få et barn som er alvorlig sykt eller med en alvorlig diagnose. Det skjedde med min søster og er jammen ikke en dans på roser... Dette livet ser man ikke mye av på sosiale medier.

I år har jeg bestemt meg for å leve livet til det fulle. Tårer og savn skal jeg spare til et annet år. Jeg har brukt nok tid og krefter på tankekjør. Jeg er allerede godt i gang med å slanke meg (endelig skal jeg føle meg vel i egen kropp). Jeg skal reise masse, bade ute, se nye ting. Jeg har satt i gang noen prosjekter også - jeg håper de kan gi meg mer økonomisk frihet på sikt. Mye av dette kunne jeg aldri gjort om jeg hadde hatt barn. Men det har tatt meg tid å komme hit. Før føltes disse tingene verdiløse ut. Sikkert fordi jeg stod på depresjonens rand. Men nå går det bedre. ❤️

 

1sfi9gat.jpg

Endret av Hjertefisk
  • Liker 11
Skrevet
Neutral90 skrev (På 10.1.2022 den 12.06):

Det kan være skikkelig utfordrende. Selvpleie er viktig!

Tør å sette deg selv først. Et vennskap vil overleve selv om du sier nei til babyshower eller tar tid før du hilser på nyfødt, dersom det er ment å vare. Du merker godt hvem som er dine ekte venner og ikke. For min del gjelder dette på fysisk og digital distanse, det er mange jeg ikke følger på sosiale medier. Samtidig har Instagram blitt mitt fristed der jeg kan følge mange som er lykkelige barnløse og lever gode, fullverdige liv. 

Tenk godt om deg selv. Tren på dette hver dag ❤

Tenk på det som et maraton. Ikke forvent at det plutselig skal gå over, men tillat sannheten at det plutselig kan snu å gi deg optimisme. 

For noen er samhold viktig, for andre er det bare påminnelser og noe som drar deg ned. Vie energi til det og de som gir energi, glem det som tar energi!

 

Er det noen du kjenner som er lykkelig barnløs på instagram, eller noen som kanskje vi andre og kan følge? :)

Anonymkode: 6f190...ea5

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.1.2022 den 23.12):

Som ufrivillig barnløs har dette gått ekstremt ut over min mentale helse. Gråter mye, tankekjør og føler meg veldig distansert fra hverdagen. Jeg vet jeg ikke er den eneste som står i en slik situasjon. Har dere noen gode tips og råd til hvordan jeg gjennom dette kan holde en god mental helse? Spesielt nå som flere venner får barn :(

Anonymkode: 62fe1...607

Er i samme situasjon. Har ennå ikke løsnet for meg. Er dypt deprimert, men jeg tar en dag om gangen. 

Foreløpig har jeg valgt å gå til psykolog, sykemelde meg og distansert meg litt fra det sosiale. 

Liten hjelp å få fra meg men ville bare si ifra om at vi er flere :hug:

Anonymkode: 14843...ed2

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 9.1.2022 den 23.12):

Som ufrivillig barnløs har dette gått ekstremt ut over min mentale helse. Gråter mye, tankekjør og føler meg veldig distansert fra hverdagen. Jeg vet jeg ikke er den eneste som står i en slik situasjon. Har dere noen gode tips og råd til hvordan jeg gjennom dette kan holde en god mental helse? Spesielt nå som flere venner får barn :(

Anonymkode: 62fe1...607

Vet at hun som driver kontoen "ventetid" på Insta er utdannet coach, og hjelper ufrivillig barnløse. Hun var selv barnløs i mange år, og har slitt masse for å bli gravid Akkurat nå er hun i fødselspermisjon, men når hun begynner å jobbe igjen, kunne jo en samtale med henne vært noe? Hun virker veldig empatisk og hun vet garantert hvordan du har det. 

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen du kjenner som er lykkelig barnløs på instagram, eller noen som kanskje vi andre og kan følge? :)

Anonymkode: 6f190...ea5

Ja! :)

chasing.creation (min favoritt)

redefiningmyplana 

feelinglessofawoman 

twobechildfree 

childfree_and_confident

 

  • Liker 1
Skrevet

Føler med dere alle 💜

Veldig lenge har jeg "ignorert" mye, og tenkt at det er jo ikke synd på meg. Og jeg har alltid vært sånn at jeg tenker at jeg får bare ta meg sammen og være glad på andres vegne osv. Men i høst fikk jeg faktisk nok, og har vært flink til å filtrere bort venninner som sender babymager på snap. Sluttet å følge div kontoer og begynt å følge en masse hundevalper istedet 😅 Forsøker å akseptere at det er ok å være sur, sint og frustrert. Og akseptere at det stikker i brystet når vi møter andre som venter. 

Men jeg syns det er vanskeligere å forholde meg til det jeg ikke kan kontrollere. Familie som maser, familie som forventer… at mamma kjøpe tilbehør til vår barnefolkedrakt som har gått i arv, og begrunnet det med «ja, du får vel en liten snart». 
 

Hva faen gjør man liksom… 

Skrevet
Olive_North skrev (15 minutter siden):

Føler med dere alle 💜

Veldig lenge har jeg "ignorert" mye, og tenkt at det er jo ikke synd på meg. Og jeg har alltid vært sånn at jeg tenker at jeg får bare ta meg sammen og være glad på andres vegne osv. Men i høst fikk jeg faktisk nok, og har vært flink til å filtrere bort venninner som sender babymager på snap. Sluttet å følge div kontoer og begynt å følge en masse hundevalper istedet 😅 Forsøker å akseptere at det er ok å være sur, sint og frustrert. Og akseptere at det stikker i brystet når vi møter andre som venter. 

Men jeg syns det er vanskeligere å forholde meg til det jeg ikke kan kontrollere. Familie som maser, familie som forventer… at mamma kjøpe tilbehør til vår barnefolkedrakt som har gått i arv, og begrunnet det med «ja, du får vel en liten snart». 
 

Hva faen gjør man liksom… 

Du sier vennlig, men klart og tydelig ifra 👍 da vet de hva de skal forholde seg til også  

Skrevet
Neutral90 skrev (1 minutt siden):

Du sier vennlig, men klart og tydelig ifra 👍 da vet de hva de skal forholde seg til også  

Det har jeg forsøkt i noen år. 

Skrevet
Olive_North skrev (4 minutter siden):

Det har jeg forsøkt i noen år. 

Da ville jeg faktisk brent litt av :( 

Dersom de ikke har empati til å sette seg inn i at slik oppførsel/innkjøp/spørsmål/kommenar er en unødig ekstrabelastning så trenger de kanskje å høre og se hvor jævlig det er å få det servert. En god relasjon tåler en solid reaksjon. 

Skrevet
Neutral90 skrev (9 minutter siden):

Da ville jeg faktisk brent litt av :( 

Dersom de ikke har empati til å sette seg inn i at slik oppførsel/innkjøp/spørsmål/kommenar er en unødig ekstrabelastning så trenger de kanskje å høre og se hvor jævlig det er å få det servert. En god relasjon tåler en solid reaksjon. 

Ja, det er komplisert og en lang historie… Hun har gjort det litt til en slags konkurranse, en dag kommer hun til å ha rett om alt hun har sagt, om alle råd hun har gitt osv…

Skrevet
Olive_North skrev (18 minutter siden):

Ja, det er komplisert og en lang historie… Hun har gjort det litt til en slags konkurranse, en dag kommer hun til å ha rett om alt hun har sagt, om alle råd hun har gitt osv…

Sorry, men det hadde vært en relasjon jeg ikke hadde orket. De må jo se og forstå hvilken belastning det er. Fint at de er positive, men hva er det du trenger? Det er jo det som bør være viktig for de. 

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...