Å gi mer faen

[AnonymBruker]

Når noen har vært ufine mot deg eller ikke har behandlet deg greit selv om vedkomne legger skylden på deg. Hvordan klarer du å gi faen og gå videre?

om det er på privat og på jobb 

 

Ønsker å høre om andres erfaringer  

Anonymkode: 05bc4...641

[AnonymBruker]

Jeg har kutta ut både foreldre, flere i familien og venner det verste var foreldrene mine.

Men jeg viste at jeg at for min egen del måtte kutte dem ut ellers så hadde de ødelagt meg psykisk.

Er fortsatt glade i dem kjenner det rundt juletider når jeg ser hører om andre som feirer jul med familien som gjør meg trist men alternativet er ikke noe jeg vil velge heller og må minne meg på hvorfor jeg kutta dem ut til å begynne med.

Jeg klarer å takle det fint har bare innsett at sånn er ting og klarer å fungere fint i hverdagen og trenger ikke giftige mennesker i livet mitt.

 

Anonymkode: 43a3d...7c5

[AnonymBruker]

Jeg har også kuttet ut venner som behandler med ugreit. Familiemedlemmer og, eventuelt kun møter dem i høytider o.l.

Anonymkode: 54c3b...944

[AnonymBruker]

Lurer jeg også på. Helst uten å kutte ut folk. Prøver hardt å gå inn i hva mi. Egen rolle er i settingen. Men det er desverre ikke mye å finne. 

Jeg har en nær som juger masse om meg til familien og andre. Så jeg er jo forhåbdsdømt når jeg møter nye mennesker. Og da skjer det veldig ofte at de tolker det jeg sier ut fra juge perspektivet de allerede har fått servert. Og da blir jeg jo stadig misforstått. Og det er jo umulig å rette opp. Derfor er jeg selv ganske kritisk til hva jeg hører om andre. Og vurderer heller selv. 

Så er det jo også lett for andre å bruke meg som syndebukk. Når det er ting de selv ikke vil stå i selv. Noen ganger skjønner jeg ikke hvor det kommer fra engang. 

Jeg har fått smake på et liv uten å være forhåbdsdømt via hobbyen min og jobb på annet sted enn bosted. Der folk blir kjent med meg. Jeg blir automatisk roligere og selvsikker. Og klarer å være meg selv. Så har hatt et ønske om å flytte og begynne på nytt sted. 

Mulig jeg ikke har vært flink nok til å sette grenser. Det har jeg begynt med nå, men de klikker jo i vinkel, når de ikke får brukt meg slik de ønsker. Jeg sier ifra når de går for langt. Men da får jeg beskjed om å tåle såpass, at jeg ikke skal være så fint glede, eller at de mener det som humor. Det er visst gøy å rassere livet mitt da sikkert. Så nei jeg er ikke fintfølende og dette er ikke noe man bare skal tåle. De får ta ansvar for sine egne feil. Problemet er at de er sjukt feige og aldri tør å innrømme feil 

 

Anonymkode: 12bba...008

[AnonymBruker]

Bransjen min er hardt så man må nesten bare ha nok tro på seg selv, og roll with the punches som det sies. Skal man surmule over det så har man ingenting der å gjøre. 

Anonymkode: 5059b...831

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Lurer jeg også på. Helst uten å kutte ut folk. Prøver hardt å gå inn i hva mi. Egen rolle er i settingen. Men det er desverre ikke mye å finne. 

Jeg har en nær som juger masse om meg til familien og andre. Så jeg er jo forhåbdsdømt når jeg møter nye mennesker. Og da skjer det veldig ofte at de tolker det jeg sier ut fra juge perspektivet de allerede har fått servert. Og da blir jeg jo stadig misforstått. Og det er jo umulig å rette opp. Derfor er jeg selv ganske kritisk til hva jeg hører om andre. Og vurderer heller selv. 

Så er det jo også lett for andre å bruke meg som syndebukk. Når det er ting de selv ikke vil stå i selv. Noen ganger skjønner jeg ikke hvor det kommer fra engang. 

Jeg har fått smake på et liv uten å være forhåbdsdømt via hobbyen min og jobb på annet sted enn bosted. Der folk blir kjent med meg. Jeg blir automatisk roligere og selvsikker. Og klarer å være meg selv. Så har hatt et ønske om å flytte og begynne på nytt sted. 

Mulig jeg ikke har vært flink nok til å sette grenser. Det har jeg begynt med nå, men de klikker jo i vinkel, når de ikke får brukt meg slik de ønsker. Jeg sier ifra når de går for langt. Men da får jeg beskjed om å tåle såpass, at jeg ikke skal være så fint glede, eller at de mener det som humor. Det er visst gøy å rassere livet mitt da sikkert. Så nei jeg er ikke fintfølende og dette er ikke noe man bare skal tåle. De får ta ansvar for sine egne feil. Problemet er at de er sjukt feige og aldri tør å innrømme feil 

 

Anonymkode: 12bba...008

Har ett søskenbarn som aldri klarer å innrømme sine feil eller aldri klarer å be om unnskyldning. Hun gir meg all skyld og har erfart at det nytter ikke å snakke med henne. Har veldig lenge følt at det er noe galt med meg. Men har funnet ut at det er ikke meg det er galt med. De aller fleste klarer ikke å ta kritikk selv eller beklage hvis de har gjort noe. Eller sette ord på følelser. 
 

ts 
 

 

 

Anonymkode: 05bc4...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Lurer jeg også på. Helst uten å kutte ut folk. Prøver hardt å gå inn i hva mi. Egen rolle er i settingen. Men det er desverre ikke mye å finne. 

Jeg har en nær som juger masse om meg til familien og andre. Så jeg er jo forhåbdsdømt når jeg møter nye mennesker. Og da skjer det veldig ofte at de tolker det jeg sier ut fra juge perspektivet de allerede har fått servert. Og da blir jeg jo stadig misforstått. Og det er jo umulig å rette opp. Derfor er jeg selv ganske kritisk til hva jeg hører om andre. Og vurderer heller selv. 

Så er det jo også lett for andre å bruke meg som syndebukk. Når det er ting de selv ikke vil stå i selv. Noen ganger skjønner jeg ikke hvor det kommer fra engang. 

Jeg har fått smake på et liv uten å være forhåbdsdømt via hobbyen min og jobb på annet sted enn bosted. Der folk blir kjent med meg. Jeg blir automatisk roligere og selvsikker. Og klarer å være meg selv. Så har hatt et ønske om å flytte og begynne på nytt sted. 

Mulig jeg ikke har vært flink nok til å sette grenser. Det har jeg begynt med nå, men de klikker jo i vinkel, når de ikke får brukt meg slik de ønsker. Jeg sier ifra når de går for langt. Men da får jeg beskjed om å tåle såpass, at jeg ikke skal være så fint glede, eller at de mener det som humor. Det er visst gøy å rassere livet mitt da sikkert. Så nei jeg er ikke fintfølende og dette er ikke noe man bare skal tåle. De får ta ansvar for sine egne feil. Problemet er at de er sjukt feige og aldri tør å innrømme feil 

 

Anonymkode: 12bba...008

Det å sette grense er ikke lett og jeg syns at det er vanskelig på mange måter. Men har måttet gi beskjed til en kollega siden jeg har vært sint på vedkomne siden det har vært en god del misforståelser og istedenfor komme til meg så har vedkomne gått til sjefen. Grunnen var at vedkomne ikke visste hvordan jeg tok det. Men jeg fikk bråk.

Har vurdert lenge på om jeg skulle si at da vedkomne gikk til sjefen så blei det bråk for meg. Men nå har jeg gitt beskjed. Dette hadde jeg aldri våget for noen år tilbake. 

ts 
 

 

Anonymkode: 05bc4...641

[AnonymBruker]

Når jeg kjenner at jeg irriterer meg over noen så har jeg begynt med å prøve å tenke på folk og ting som gjør meg glad istedenfor. 
Lager meg motstandstanker på en måte. Og tenker: So What om den og den ikke liker meg. Jeg liker ikke de heller . 
Prøver å ikke velte meg i negative tanker om mennesker som er ubetydelige i livet mitt. Har ikke tid til det. 

Anonymkode: 5afca...49b