Jenter og ADHD

[AnonymBruker]

Når begynte du å mistenke at datteren din hadde ADHD/ADD? Og hvor lang tid tok det fra mistanke til hun fikk diagnose? Hvilke symptomer er fremtredende hos ditt barn og ble symptomene verre med alderen? Går barnet ditt på medisin, hvilke innvirkning har det eventuelt på symptomene?

Anonymkode: 06896...422

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Når begynte du å mistenke at datteren din hadde ADHD/ADD? Og hvor lang tid tok det fra mistanke til hun fikk diagnose? Hvilke symptomer er fremtredende hos ditt barn og ble symptomene verre med alderen? Går barnet ditt på medisin, hvilke innvirkning har det eventuelt på symptomene?

Anonymkode: 06896...422

Har det selv, har vell egentlig skjønt det fra ganske tidlig, men har nå levd greit med det så fikk ingen diagnose før i voksen alder. Hadde nok hatt bruk for diagnose og medisiner på skolen, men bedre sent enn aldri. Med medisin er en helt annen verden, endelig kan jeg slappe av, være fokusert, fungere uten å kjempe en innvendig evig kamp mot impulser osv. Dog kan det være en del bivirkninger (oftest forbigående). Før voksne er jo ikke det så stress da det finnes mange flere typer medisin å velge i, men for barn så vil de vell helst ikke gi noe annet enn ritalin eller concerta om det ikke er veldig nødvendig ettersom det sikkert er litt begrenset med info om effekt ifht barn i utvikling og evt langtidsfølger. 

 

Symptomene er vell helst ganske like, men jo eldre og mer moden man blir jo bedre blir man jo helst til å håndtere det (evt kamuflere det), men inni kroppen er det jo likt.

Endret 9. januar 2022 av Crazydoglady

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (1 time siden):

Har det selv, har vell egentlig skjønt det fra ganske tidlig, men har nå levd greit med det så fikk ingen diagnose før i voksen alder. Hadde nok hatt bruk for diagnose og medisiner på skolen, men bedre sent enn aldri. Med medisin er en helt annen verden, endelig kan jeg slappe av, være fokusert, fungere uten å kjempe en innvendig evig kamp mot impulser osv. Dog kan det være en del bivirkninger (oftest forbigående). Før voksne er jo ikke det så stress da det finnes mange flere typer medisin å velge i, men for barn så vil de vell helst ikke gi noe annet enn ritalin eller concerta om det ikke er veldig nødvendig ettersom det sikkert er litt begrenset med info om effekt ifht barn i utvikling og evt langtidsfølger. 

 

Symptomene er vell helst ganske like, men jo eldre og mer moden man blir jo bedre blir man jo helst til å håndtere det (evt kamuflere det), men inni kroppen er det jo likt.

Takk for svar!

Hvordan er du på å takle endringer? Og som barn, testet du stadig grenser på en mer intenst måte enn andre?

Anonymkode: 06896...422

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ADHD/add selv, men vet om tre voksne i min krets som har det. De har lært seg å kanalisere den ekstra energien de har på en slik måte at de får gjort mye. Mange jern i ilden, og virker likevel aldri slitne. Hun ene skriver lister for alt mulig, og stryker ut etterhvert som hun har gjort ting. 

Anonymkode: 82d4d...641

[AnonymBruker]

Vi har sett at noe har vært annerledes for henne hele tiden, mye følelser og sensitiv for inntrykk. Utfordringer med det sosiale. Ville veldig gjerne ha bestevenn, men fikk det liksom ikke helt til. Ting man forsøkte å jobbe med i barnehagealder gav aldri varige resultater. Jo eldre hun har blitt, jo tydeligere har utfordringene med særlig følelsesregulering, impulskontroll og motivasjon til å gjøre ting hun ikke kan velge selv blitt. Hun har ikke den typiske hyperaktiviteten, men mer indre kroppslig uro.

PPT og BUP ble kontaktet første gang mens hun gikk i barnehagen, nest siste året. Ingen diagnose da. Rehenvendelse til BUP i 4.klasse. Hun er 10,5 år nå og har akkurat fått ADHD diagnosen.

Vi vurderer frem og tilbake i forhold til medisiner for tiden. Usikre på hva vi skal gjøre.

Anonymkode: 9b2f1...fc3

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for svar!

Hvordan er du på å takle endringer? Og som barn, testet du stadig grenser på en mer intenst måte enn andre?

Anonymkode: 06896...422

Første der er jeg litt usikker på. Endringer i seg selv tror jeg ikke er/har vært det verste, men vanskelig å omstille seg om man har visse forventninger og ikke er forberedt på at det skal skje en endring, evt kan er veldig fornøyd slik man har det og er negativt innstilt til endringen. Det er hardt. Det er det nok for alle, men det blir fort veldig mye følelser med adhd, på godt og vondt. 

Grensetesting, ja. Dvs, Tror ikke jeg var ert veldig utfordrende barn, men jeg var rastløs og urolig og dårlig konsentrasjon. Sterk vilje var det masse av og selv om jeg ikke kranglet på alt så viste jeg godt hva jeg ville og det jeg ville ga jeg meg ikke lett på, nei, og helt klart ganske intenst. Med adhd kommer jo gjerne visse trekk, mye følelser, uro, konsentrasjonsvansker, man legger sjela i alt man gjør og gir mye av seg selv. Det gir mye potensiell glede og dessverre også potensielt tilsvarende store skuffelser. Temperament. Lett for å bli veldig opphengt i enkelte ting som interesserer en og da gir en seg ikke lett. Og kanskje spesielt som små barn da, når ting i utgangspunktet er vanskelig, regulering av følelser, man skal finne ut av seg selv som individ, men har voksne som bestemmer så å si alt , er ikke god på regulering selv osv osv. Det er jo vanskelig nok for "normale" barn, og vi ser jo trass perioder osv som er veldig stas 🙈 som jo er et forsøk fra barna på å ta litt kontroll/styring over eget liv i en kaotisk periode. Og det blir jo enda mer fremtredende og langvarig gjerne med adhd og indre konflikter og problemer med regulering av både følelser og impulser osv langt utover de normale periodene som alle går igjennom. 

Endret 9. januar 2022 av Crazydoglady