...fra mars og venus...

[Gjest Arrrgh!]

Arrrgh! Nå har den helvetes marsboeren bestemt seg for å ha "fryse ut dama mi"-dag igjen! Han har ligget så langt unna meg som er mulig i ei relativt lita seng hele natta, og har avslått sex i morges, heller ikke snakket til meg... Og det når vi skal ha fest og masse av hans venner her! Dette fortjener jeg IKKE!!!! Hvis han ikke ber om unnskyldning snarest, får han vaske gulv og bake kake og kjøpe snacks og alkohol selv! Jeg drar et annet sted. Orker ikke å være i kulda rundt andre mennesker, det er helt pyton! Nytter jo ikke hverken å bråke eller gråte, er han i hula si så blir han der i timevis! Men vi haaar ikke timevis i dag! Arrrrgh! Måtte bare får det ut...

[Gjest Brunhilde]

Oi oi oi - ikke godta det! Taushet er psyksisk mishandling på lik linje med utskjelling. Gi klar melding om at du ikke vil godta dette - selv ikke om unnskyldningen kommer, i så fall bør den være fulgt av et løfte om at det ikke skal gjenta seg - og det løftet skal holdes!

Stå på - og la fyren klare brasene med festen selv!

[Gjest Arrgh!]

Jo, takk for støtte, men jeg har allerede sagt det, uten at det nytter når han først er der... Further compicating the business...: Det er hans bursdagsfest. Ikke like lett å gi faen da...

[Gjest Brunhilde]

Nei det er det ikke - kanskje du kan vente til i morgen? Med å gi faen, mener jeg....

[Gjest Sondra]

- Forstår deg så innmari godt - har opplevd det samme selv, men det hjelper jo ikke deg,da.... :D

Jeg tror nok at han tør opp når gjestene kommer, ja, da pleier menn å vise seg som de perfekte kelnere......

Jeg bare lurer på en ting;- har han fått være med og bestemme dette selskapet selv, er det noe han føler at han er blitt "påtvunget"? Du vet menn er som barn av og til........uffameg, dette ble litt rødstrømpe, men det er bare ment som et godt råd til deg! Føler med deg!

Noe må det være som får han til å gå i hulen sin - for menn går vel ikke der uten grunn, eller??? :-?

[Gjest Anonymous]

Bevare meg vel!

Har du ikke valgt denne mannen av egen fri vilje? Basert på dine følelser for han?

All right. Akseptér at han er mann da!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Han aksepterer vel at du er kvinne, gjør han ikke?

Dette ble rett og slett for barnslig!

Des mer du maser, des lenger vil han være taus, og inne i hulen sin.

Men det er kanskje det du vil?

[Gjest Anonymous]

I all verden! Er dette alvorlig ment?

All right. Akseptér at han er mann da!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Sier du virkelig at bare fordi han er MANN skal han få behandle kjæresten sin med taushet og utfrysing? Nei, vet du hva!!!! Av alle ting jeg har hørt, så er dette absolutt ikke på topp! Repsekt og omtanke skal gå begge veier - og trenger man litt tid for seg selv, ja så får man si det! Ikke bare holde kkjeft og snu ryggen til! Nemlig!

[Gjest Brunhilde]

Og det var jeg som skrev forrige innlegg, hadde glemt å logge meg inn...

[Annie]

Jeg var gift med en som brukte taushet som "straff" etter en krangel. OG jeg HATET det!!! Noe han selvfølgelig visste.

MEN da jeg begynte å gjøre det samme mot han snudde han på flisa gitt. Han prøvde å være sånn en gang vi skulle ha familien hans til middag. Da jeg ikke lot meg affisere mer enn at jeg lot være å gjøre noe, men heller tilbød meg å ringe familien hans og fortelle at de ikke kunne komme fordi han var sur, ja da snudde han på flisa. Kan ikke påstå at han ble smørblid med en gang, men han prøvde i hvertfall å hjelpe til litt.

Hadde han ikke gjort det, hadde ikke jeg vært hjemme når svigers hadde kommet....

[Gjest Anonymous]

Jeg sier det igjen, menn er menn!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Lær å akseptere det.

Da tror jeg skilsmissestatistikken ville dalt!

Vi kvinner er jo kvinner. Våre menn har ikke annet valg enn å akseptere det. Vi har absolutt våre sider, som ikke alltid er like lekker.

Du er sikkert enig om du turde å gå litt inn i deg selv å innrømme det?

[Gjest Arrrgh-no-more]

Til siste gjest; selvsagt ser jeg at dette har med gjensidig forsterkende trekk i meg og ham-min masing forsterker hans utfrysning forsterker min masing...osv. Og med å kalle ham en marsboer, så tillegger jeg noe av grunnen for hans oppførsel en manne-unnskyldning.

Men jeg synes kanskje det er litt drøyt å forlange av partneren sin at man skal være tankeleser. Når utfrysningen kommer overraskende på meg, og han ikke vil ut med annet enn en vag forklaring (jeg hadde "stresset" ham) etter flere timer...så forlanger han at jeg skal omtrent være synsk. Jeg er ingen psykolog, og er vant til at ting blir uttrykt ganske klart. Derfor blir det veldig utydelig for meg med den type hinting han tydeligvis utøver i slike situasjoner der jeg for eksempel "stresser" ham.

Min reaksjon her på KG med innlegget var egentlig en sunnere (?) reaksjon enne det jeg oftest gjør. Jeg bekymrer meg lett og går på ham for å få en forklaring og når jeg selvsagt ikke får det (man er da inne til lunch i sin hule, hvilket jeg jobber med å respektere...) så friker jeg til slutt. Begynner å gråte enkelte ganger. Det er i det hele tatt ganske utmattende, og jeg tror ikke det gjør annet enn å utsette hans tilbakekomst. Derfor prøvde jeg å rase litt ut, for å føle meg bedre.