Så engstelig over baby i magen, det begynner å tære på..

[AnonymBruker]

Jeg blir fulgt opp nå annenhver dag pga proteiner og blodtrykk… ikke fått forgiftning enda, men jeg har noe høyere sjanse for å få det. 
 

jeg er 36 uker på vei, og har helt plutselig den siste uken blitt i overkant engstelig for den minste lille ting. Jeg krisetenker, og er veldig redd for hva som kan skje med baby i magen. Jeg har ikke kontroll. Jeg vil bare ha baby ut i armene mine, og beskytte baby der. Jeg er redd kroppen min ikke gjør en god nok jobb, når dette svangerskapet har vært så belastende for min del. Det har virkelig vært tungt både psykisk og fysisk. Hvordan skal jeg holde ut de siste ukene med å bare gå å være redd for baby og babyens helse? 
det at jeg blir så tett fulgt opp er jo veldig bra, samt som det ikke hjelper på bekymringene mine..så fort jeg kjenner litt ubehag får jeg jo red alert med en eneste gang, jeg blir kjempestresset.. 

noen andre som opplever dette her og har råd? Jeg er på ekte redd hele tiden, og føler situasjonen er i ferd med å bli altoppslukende.

Anonymkode: 6ecd5...f62

[AnonymBruker]

Snakk med jordmor om hvordan du føler det. ❤️

Anonymkode: a3080...74f

[AnonymBruker]

Ingen råd, bare at jeg hadde det helt likt og vi er nok ikke alene om det ❤️ er jo instinktet vårt å beskytte den lille ❤️ det ble litt bedre da baby kom ut i verden, men jeg bekymrer meg fortsatt mye for den i dag 6-måneder gamle babyen, og kommer nok til å gjøre det hele livet. Men blir litt lettere for hver dag  du har heldigvis ikke så lenge igjen av graviditeten! Lykke til!

Anonymkode: 045eb...ba1

[AnonymBruker]

Det kan være så altoppslukende og slitsomt å ha det sånn. Eneste som hjelper for min del er å tenke at det er utenfor min kontroll..Så lenge du blir godt fulgt opp under svangerskapet, er det ikke såmye du kan gjøre. Husk at det går bra med nesten alle når du er kommet så langt ❤

Anonymkode: 4ce88...0c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg blir fulgt opp nå annenhver dag pga proteiner og blodtrykk… ikke fått forgiftning enda, men jeg har noe høyere sjanse for å få det. 
 

jeg er 36 uker på vei, og har helt plutselig den siste uken blitt i overkant engstelig for den minste lille ting. Jeg krisetenker, og er veldig redd for hva som kan skje med baby i magen. Jeg har ikke kontroll. Jeg vil bare ha baby ut i armene mine, og beskytte baby der. Jeg er redd kroppen min ikke gjør en god nok jobb, når dette svangerskapet har vært så belastende for min del. Det har virkelig vært tungt både psykisk og fysisk. Hvordan skal jeg holde ut de siste ukene med å bare gå å være redd for baby og babyens helse? 
det at jeg blir så tett fulgt opp er jo veldig bra, samt som det ikke hjelper på bekymringene mine..så fort jeg kjenner litt ubehag får jeg jo red alert med en eneste gang, jeg blir kjempestresset.. 

noen andre som opplever dette her og har råd? Jeg er på ekte redd hele tiden, og føler situasjonen er i ferd med å bli altoppslukende.

Anonymkode: 6ecd5...f62

Så forferdelig!  føler virkelig med deg. Jeg var akkurat slik selv, var desperat på slutten (fra uke 34 og helt til jeg tok KS i uke 38) da de oppdaget vekstavvik og alt som var. Jeg trodde jeg skulle miste babyen min på ordentlig, selv om jeg ble fulgt opp med ultralyd hver uke den siste tiden men det var liten hjelp i og trøst for min del. Jeg sov ikke på slutten og var helt utslitt.
MEN. Det som hjalp meg ganske mye var å kun fokusere på babyen, kjenne etter liv. Jeg la meg ned på siden i sengen og kjente med hånden min på magen, sånn lå jeg minst 15-20 minutter (flere ganger om dagen😐) å kjente etter bevegelser fra babyen. Det kunne ta lang tid noen ganger før jeg kjente noe å hvis jeg ikke kjente noe gikk jeg å drakk et glass saft MED sukker for så å legge meg ned igjen helt til jeg kjente noe. Jeg kjente som regel ALLTID noe etter jeg hadde drukket saft. Så det var det eneste som kunne roe meg ned midt oppi den forferdelige krisen jeg følte jeg var i. Bevegelsene fra babyen i magen gjorde så jeg følte meg trygg der og da iallfall. Men gikk jo rundt med masse angst for det om.

Håper det ordner seg snart TS, det er ikke lenge igjen ❤️

Anonymkode: d6c5b...314

[AnonymBruker]

Det går bra. De er vanvittig dyktige i helsevesenet i dag. Tar ingen sjanser! Du er i de beste hender. Min sønn som snart er et år fant de et potensielt dødelig avvik på i uke 34. Ble sendt rett til overleger som skisserte hvordan de skulle fikse alt sammen, og gav meg til og med informasjon om forventet tidsopphold på intensiven. Alt ble som de sa til punkt og prikke, og jeg og sønnen min er i dag i tipp topp form. Du må bare stole på dem, de er superdyktige. Det går bra!! 

Anonymkode: fd86f...ae0

[AnonymBruker]

Ingen gode råd men vil bare si du ikke er alene, er i uke 33 selv og kjempeengstelig om dagen ❤️ Du følges jo veldig godt opp så forsøk å stol på det ❤️ 

Anonymkode: 48868...5de