Pandemien har stjålet mine sosiale antenner

[AnonymBruker]

Under pandemien har jeg stengt meg mye inne og vært mye alene. Jeg har derfor utviklet en form for sosial angst, og hater derfor at andre ser på meg når jeg snakker for eksempel. Jeg får panikk, rødmer og ordene stokker seg om jeg plutselig har all oppmerksomhet. Har vel alltids vært litt sånn, men synes dette er blitt mye verre nå.
 

Problemet er også at ting bare FALLER ut av munnen min. Uten å mene det så sier jeg altfor ofte ting som høres rett og slett utrolig frekt og dumt ut. For eksempel la jeg inn en klumsete kommentar om antrekket til en kollega av meg i et selskap vi var i. Han sa selv at han hadde kledd seg litt chabby, og jeg skjøt inn at han hadde hvertfall kledd seg gjennomført chabby. Jeg syns han var innmari kul som gikk for noe helt annet enn alle andre, og mente det såklart ikke frekt, men så følte jeg uansett at komplimentet i kommentaren ikke kom helt frem, og det hørtes egentlig bare utrolig merkelig ut at jeg sa noe slikt. Jeg beklaget dette en stund senere og utdypte hva jeg egentlig mente. Jeg er egentlig ikke en frekk person og er veldig konfliktsky så jeg ville aldri sagt noe slemt til noen om jeg mente det, men jeg hater virkelig meg selv når jeg snakker før jeg tenker, og er virkelig redd jeg skal bli dårlig likt av folk fordi de oppfatter meg som en person som mangler sosiale antenner. Det eksemplet jeg nevner her er bare ett av mange i mange forskjellige situasjoner, men alle dreier seg uansett om at munnen leverer setninger hjernen ikke er enig i at skal ut… Noen som har hatt samme problemet og klart å skjerpe seg? 😅 

Anonymkode: a6afa...986