Ut av generasjonsbolig

[AnonymBruker]

Har bodd i et slags rekkehus  (en stor og en liten leilighet i 10 år. Med mor i naboleiligheten. Jeg kjenner jeg har behov for større avstand. Mor tar dette svært ille opp. Mor er 61, og trenger ikke oss på noe vis. Føler det er et ekstra hjul på vogna som alltid skal ha en mening. Jeg kjenner at jeg får puste når hun er avgårde/vi er avgårde. Hun mener ikke vondt med det, og er egentøig en kjempe ressurs for barna. For hennes del er hun så nært knyttet til de(har alltid bodd vegg i vegg), så syns selvsagt dette er grusomt. Å snakke med henne for å få henne til å endre de tingene jeg syns er vanskelig vil ikke fungere. Det er liksom bare sånn hun er. Kjenner jeg må bort, men hver gang temat kommer opp er det tårer, sinne, masse beskyldninger mot meg om hva mine hensikter er ifht det, og hvor galt det ville være ørt for barna, samt å gi meg dårlig samvittighet fordi jeg plutselig har endret mening om bo situasjonen. Føler jeg ikke kan fortsette å bo sånn for å tilfredsstille henne heller... Noen tanker? 

Anonymkode: 95d11...585

[AnonymBruker]

Ta hensyn til deg selv, og ikke la henne gi deg dårlig samvittighet og overse alle beskyldninger og gjør som du ønsker, man kan ikke leve livet av hensyn til andre hele livet. Hun har blitt vant til å ha dere der og det er klart det er tungt å gi slipp, men sånn er livet. Det skjer endringer og man må tilpasse seg, om man er ung eller gammel.  Det er kanskje enda mer tydelig at du bør flytte når hun reagerer så hardt.

Anonymkode: 2dcfe...026