Redd for å miste typen min

[Gjest Sjarlåtte]

Jeg og typen min har vært sammen i 2år og 6 mnder, men jeg er fortsatt redd for å miste ham.

Grunnen til dette er fordi jeg var sammen med en drittsekk før ham som har gjort at jeg har problemer med å stole helt og holdig på gutter. Han var utro med 5 andre og var sammen med ei samtidig som meg, alt dette fikk jeg vite etter at forholdet tok slutt.

Typen min har derimot aldri gitt meg noen spesiell grunn til at jeg ikke skal stole på ham, men sårene gjør at jeg sliter med det. Det som er det største problemet er når han går ut med vennene sine som er single. Egentlig vet jeg at han ikke ville gjort noe, men likevel er jeg livredd for at det skal komme ei jente å sjarmere ham og at han skal se hvor kjekt de single vennene hans har det med jenter og at han savner dette selv. Det ender ofte opp med at jeg blir sint og at vi da begynner å krangle.

Hva kan jeg gjøre for å ikke være så redd for dette? Hvordan kan jeg stoppe tankene mine om at han kanskje finner noen andre eller virkelig savner å være singel? For jeg vet godt at dette holder på å drive oss fra hverandre, så jeg trenger ingen til å fortelle meg det, jeg trenger råd og tips fra andre som kjenner til situasjonen og som kan hjelpe meg.

På forhånd takk til alle som vil hjelpe på en positiv måte!

[Helene]

Snakk med noen om dette. Da mener jeg lege, psykolog eller annet fagpersonell. Det er helt tydelig at du har et problem her, og hvis du ikke får hjelp nå, vil det bare gjenta seg senere.

Du kan klare dette, og er åpen om problemet selv. Lykke til

[mixci]

Jeg tror du må stole på det han sier til deg. Sier han at han elsker deg, så elsker han deg, Sier han at du er den eneste for ham, så er du det.

Hvis det fortsatt er vanskelig, så kanskje du burde prate med noen om det...

[Gjest Gjest]

Jeg forstår deg og føler det på samme måten.

Jeg er klar over at dette ikke har noe med min flotte kjæreste å gjøre, men med min egne dårlige selvtillit. Jeg har faktisk snakket mye med fagpersoner, men det føles fortsatt utrolig vanskelig. Jeg tenker ofte at jeg må prøve å jobbe med min egen usikkerhet, men det er lettere sagt enn gjort.

Jeg er så utrolig redd for å blir såret, og å bli alene. Jeg vet jeg kan finne noen nye hvis noe sånt skulle skje, men problemet er at det føles like vondt å sitte hjemme og føle seg usikker. (Jeg sitter imidlertid aldri hjemme i sånne situasjoner, men er hos venner/familie, men det hjelper egentlig ikke så mye.)

Jeg skulle ønske noen kunne hjelpe oss som føler det slik.. det er ikke godt.

[Gjest Gjest]

Du vil ikke høre at hovedgrunnen til at du kan miste han, er på grunn av din egen oppførsel.

Derfor gidder jeg ikke gi deg noen råd.

[Gjest seen-this-before]

Risikoen for at han forlater deg er stor, men ikke fordi han finner noen annen. Han kommer til å bli så lei av dette gnålet ditt, at han går lei, rett og slett.

Er ikke det motivasjon nok til å slutte, så tror jeg ikke forholdet betyr nor særlig for deg.

[Ibenholt]

Huff, dette hørtes ikke bra ut

Jeg føler veldig med deg. Har brent meg på gutter før, og det er den værste følelsen noensinne. Jeg forstår også at det på grunn av dette er vanskelig å stole helt på kjæresten, for det er gjerne slik dessverre, når man har brent seg før. Jeg har det også litt på samme måten. Men for å kunne klare å stole på guttene, så må man ha det bra med seg selv. Så jeg foreslår at du setter i gang et slikt prosjekt, for å få deg til å se på deg selv med nytt lys. Snakk med gode venner, og aller helst psykologer. Jeg har også hørt om at det går an å melde seg på et "selvtillitskurs", noe som også kan hjelpe deg.

Vær flink til å si til deg selv hva som er positivt med deg, og fokuser på det. For alle del IKKE sammenligne deg med andre jenter. Du er den du er. En flott jente som sikkert er veldig snill (ikke vet jeg, men jeg er sikker på du har mye å være stolt av - husk på hva som gjør at kjæresten din liker akkurat DEG og ingen andre). I tillegg må du passe deg for å ikke mase for mye om andre, og hva du er usikker på osv. Jeg vet det er kjempevanskelig, og enkelt for meg å si, men..jeg vet faktisk at det ikke er så lett, for jeg gjør det ofte selv jeg.

Men, en venninne sa til meg selv en gang jeg var kjempelei meg og lurte på hva min kjære så i meg:

"Duuu...det som er kjempeviktig er at du jobber for å vise han for en snill og god og ikke minst blid jente du er. Hvor mye omsorg du har for kjæresten din og slike ting. Ikke lag dårlig stemning ved å mase på han om alt du selv ikke syns er bra. For han er glad i DEG og ingen andre. Dersom du glemmer å fokusere på dine gode egenskaper blir du trist og lei, og ikke minst SUR. Og daaa kjære, først da gir du han grunn til å snu seg etter andre. Så lenge du passer på å vise han hvem du er og alt du har å tilby ham, så enser han ingen andre."

Håper det ordner seg! Du klarer dette. Bare fokuser på det positive! Selv om det høres umulig ut. Begynn i en ende, og jobb deg oppover. Og så kan du sende meg en personlig melding dersom du trenger å prate.

Masse lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har vært både på din side og på kjæresten din sin side; dvs. både vært den usikre og hatt den usikre kjæresten.

Jeg ville ha begynt med å skrive en liste for meg selv med alt det positive med kjæresten din/forholdet deres. Hver gang du blir usikker, ville jeg tenke på den og forsøke å fokusere på det positive. Det er ikke så lett, men det hjelper å få litt perspektiv på ting i øyeblikk hvor alt virker trøstesløst.

Det virker som om du har snakket med kjæresten din om det, og det er bra. Har dere også snakket om grenser for hva dere begge kan akseptere? Kanskje kan han med lette grep gjøre deg sikrere uten at det går ut over selvstendigheten hans? Bor dere sammen? I såfall ser du jo ham etter at han har vært ute med kameratene sine, og dere kan kose litt og småprate før dere sovner. Hvis ikke, kunne han kanskje sende en tekstmelding med et par hyggelige ord når han kommer hjem? Du får tryggheten av at han ikke gjør noe galt eller bekreftelsen på at alt er ok, og han trenger ikke gjøre så mye.

Ellers er åpenhet viktig. Vi forteller hverandre hva vi har gjort i løpet av dagen, har ikke så mange hemmeligheter. Deter ikke noen kontroll, men gjør at vi begge føler oss vel.

Forsøk å ta en pause hvis du merker at vonde tanker kommer. Ta et par minutter alene, tenk over hva som irriterer deg og hvorfor. Forsøk å snu situasjonen; hvordan ville du ha ønsket at han behandlet deg i samme situasjon.

Og legg stor vekt på å ha positive opplevelser sammen. Så i en annen tråd noen morsomme tips for å ha det gøy sammen i hverdagen!

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg har vært i en lignende situasjon, men jeg sa til slutt til meg selv at nå skulle jeg ta meg sammen, for slik jeg hadde det inni meg da var verken bra for meg eller forholdet.

Har hatt noen dårlige forhold bak meg, en eks var for eksempel utro med bestevenninen min og etter det tok det lang tid før jeg klarte å stole på verken venniner eller kjærester...

Men kjæresten jeg nå har hadde jo ingenting med det å gjøre, og han har aldri gitt meg noen grunn for ikke å stole på han. Derfor måtte jeg bare si til meg selv at fortid var fortid og jeg måtte begynde å se fremover istedet for å dvele ved fortiden..det førte iallefall ikke noe bra med seg...

Så du tenger ikke nødvendigvis profesjonell hjelp eller noe, bare bestem deg for at nok er nok, du lar ikke et ellers fint fohold gå dukken pga. noe som har skjedd deg i tidligere fohold..

[mixci]

Synes at de som kommer med negative innlegg kunne ha spart seg for det. Har vært i lignende situasjon selv og det er ikke lett. En kan være depressiv og lei seg, og da hjelper det ikke med at andre kommer med teite innlegg. Er en langt nede, så blir en bare dradd ennå lengre ned. Tenk dere litt om da folkens. Ha litt sympati. Jeg er sikker på at dere ikke er perfekte dere heller!

[Belit]

Tror du nesten bare må bestemme deg for å stole på ham. Det er tydeligvis ingenting han gjør galt, og da må du gå i deg selv. Han kan ikke påta seg ansvaret for at eksen din var kjip. Det er DU som må bevege deg videre fra den opplevelsen. Jeg påstår ikke at det er en enkel og liketil sak, men det er uansett en prosess som DU må ta med deg selv. Og jeg tror ikke det finnes noen annen utvei enn at du tvinger deg selv til å tenke annerledes. Du må bestemme deg for å stole på ham på hans ord, og ta sjansen på å bli såret igjen. Å være i et forhold innebærer å gjøre seg sårbar, hvis ikke kommer man ikke nær hverandre. Det må du tørre, hvis ikke mister du både ham og deg selv. Så må du tvinge tankene dine over i andre baner hver gang du begynner å male på den samme gamle visa. Ikke sitt hjemme når han er ute, gå ut selv, treff venninner, stikk og tren, gjør hva som helst som får tankene dine over på noe annet. Dette betyr at du tar sjansen på å bli ført bak lyset igjen, men den risikoen foreligger alltid i kjærlighetsforhold. Så må du velge om du vil la tillit eller mistillit prege din tilnærming til forholdet. Og ikke kom og si at "du ikke klarer å tenke på noe annet". Selvsagt klarer du det. Verden er full av mennesker som endrer livet sitt ved å styre livsinnstillingen sin, folk som har vært gjennom langt verre ting enn å bli bedratt.