Skuffelsen over at mannen ville gi opp å få barn etter første ivf-forsøk

[AnonymBruker]

Jeg er skuffet over det. Men samtidig er det hans valg. Vi ønsket et barn sammen, forsøkte ivf. Jeg trodde at vi kom til å forsøke 3 forsøk. Da det var negativt så ville han ikke prate mer om det. Jeg satt igjen alene med sorgen over ønske om ett barn. Og å måtte gi slipp på ønske for alltid. 

Alderen går og jeg er passert 40 år. Kunne ha dumpet han for det men jeg er såpass gammel nå at håpet er uansett forsvinnende liten å få oppfyllt mitt store ønske uansett.  

Jeg spurte om vi kunne ha en hund istedet. Men han vil ikke ha noen dyr. 

Hvordan hadde du reagert i min situasjon og alder? Hadde du blitt skuffet på han? 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

Vi forsøkte kun ett ivf forsøk. Da det ble negativt ga han opp. 

Anonymkode: e9b22...24c

[Ulven]

Jeg hadde gått fra han. Raseriet og sorgen over at han ikke engang ville prøve litt til, hadde vært for stor til at forholdet kunne fortsette. Når han i tillegg nekter å skaffe en hund, da hadde det vært game over.

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Ulven said:

Jeg hadde gått fra han. Raseriet og sorgen over at han ikke engang ville prøve litt til, hadde vært for stor til at forholdet kunne fortsette. Når han i tillegg nekter å skaffe en hund, da hadde det vært game over.

Årsaken til at jeg er her fortsatt er at jeg har 2 voksne barn som jeg fikk ganske ung i et tidligere forhold. Men jeg drømte om å få et barn igjen. Det ble uansett vondt og sårt da han bare ville avslutte hele greia etter kun et ivf forsøk. Og at han i det minste ikke ville ha et dyr/ hund. 

Jeg føler at jeg er skuffet uten skikkelig grunn med tanke på at jeg har to voksne barn. De er voksne og bor i egne leiligheter. Men jeg følte allikevel et nederlag i forholdet med tanke på at han bare ga det opp etter så lang tids ønske. Han vil heller ikke diskutere det. Det kom som et sjokk fordi han uttrykte så sterke drømmer om et barn og plutselig så vil han ikke engang diskutere noe rundt det lenger. 

Dersom jeg ikke hadde hatt barn fra tidligere i det hele tatt så hadde jeg nok gått. Men jeg har vel ingen grunn til å være skuffet med tanke på at jeg har to voksne barn? 

Anonymkode: e9b22...24c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Årsaken til at jeg er her fortsatt er at jeg har 2 voksne barn som jeg fikk ganske ung i et tidligere forhold. Men jeg drømte om å få et barn igjen. Det ble uansett vondt og sårt da han bare ville avslutte hele greia etter kun et ivf forsøk. Og at han i det minste ikke ville ha et dyr/ hund. 

Jeg føler at jeg er skuffet uten skikkelig grunn med tanke på at jeg har to voksne barn. De er voksne og bor i egne leiligheter. Men jeg følte allikevel et nederlag i forholdet med tanke på at han bare ga det opp etter så lang tids ønske. Han vil heller ikke diskutere det. Det kom som et sjokk fordi han uttrykte så sterke drømmer om et barn og plutselig så vil han ikke engang diskutere noe rundt det lenger. 

Dersom jeg ikke hadde hatt barn fra tidligere i det hele tatt så hadde jeg nok gått. Men jeg har vel ingen grunn til å være skuffet med tanke på at jeg har to voksne barn? 

Anonymkode: e9b22...24c

Vel, du som har 2 barn allerede har jo fått så det monner tenker jeg. 

Og jeg forstår ikke tankegangen om at man ikke kan avslutte et forhold med en mann barna slik jeg forstår ikke har vokst opp med? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er skuffet over det. Men samtidig er det hans valg. Vi ønsket et barn sammen, forsøkte ivf. Jeg trodde at vi kom til å forsøke 3 forsøk. Da det var negativt så ville han ikke prate mer om det. Jeg satt igjen alene med sorgen over ønske om ett barn. Og å måtte gi slipp på ønske for alltid. 

Alderen går og jeg er passert 40 år. Kunne ha dumpet han for det men jeg er såpass gammel nå at håpet er uansett forsvinnende liten å få oppfyllt mitt store ønske uansett.  

Jeg spurte om vi kunne ha en hund istedet. Men han vil ikke ha noen dyr. 

Hvordan hadde du reagert i min situasjon og alder? Hadde du blitt skuffet på han? 

Anonymkode: e9b22...24c

Men det er jo ikke hans valg. En part i et forhold kan ikke si «dette gjelder oss, felles, men jeg nekter å ta en ordentlig samtale med deg om det». 

Det er ikke adferd man skal godta. 

Så problemet her er ikke at han gir opp. Det er helt greit. Problemet er totalt fravær av respekt. Så hva vi eller du mener om dette er irrelevant. Du har ingen grunn til å bli i et forhold med en person som så totalt gir blanke i deg at han ikke engang gjør forsøk på å skjule at han ikke bryr seg eller respekterer deg. Er du så ensom så bør psykolog være et åpenbart valg.

Anonymkode: c062f...132

[AnonymBruker]

At du har barn fra før stiller saken i et annet lys. I startinnlegget fremstår det som at dere begge forsøker på deres første barn.

Anonymkode: 87b9b...45c

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Men det er jo ikke hans valg. En part i et forhold kan ikke si «dette gjelder oss, felles, men jeg nekter å ta en ordentlig samtale med deg om det». 

Det er ikke adferd man skal godta. 

Så problemet her er ikke at han gir opp. Det er helt greit. Problemet er totalt fravær av respekt. Så hva vi eller du mener om dette er irrelevant. Du har ingen grunn til å bli i et forhold med en person som så totalt gir blanke i deg at han ikke engang gjør forsøk på å skjule at han ikke bryr seg eller respekterer deg. Er du så ensom så bør psykolog være et åpenbart valg.

Anonymkode: c062f...132

Ja jeg tenker at han burde tatt samtalen om temaet istedet for å bare plutselig si at det blir ikke nye forsøk. Og vi snakker ikke mer om det. Det ble litt sjokkerende for meg. Jeg er uansett takknemlig i livet for å ha fått to barn som er blitt voksen. Har ikke noe med det å gjøre. 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

At du har barn fra før stiller saken i et annet lys. I startinnlegget fremstår det som at dere begge forsøker på deres første barn.

Anonymkode: 87b9b...45c

Hans første barn, og mitt tredje. Men et ønske er et ønske. Men vet at det stiller nok saken anderledes. Jeg har nok egentlig ikke god nok grunn til å bli så skuffet. 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

Jeg har ikke helt den største kunnskapen på dette området siden jeg ikke har vært gjennom dette selv, men jeg har fått med meg såpass mye at dette med hormonbehandlinger alt det som fører med seg innebærer en del humørsvingninger og et veldig fokus på eggløsninger og telle dager mm. 
Hvordan har dette vært hos dere ? 
Kan det være bivirkninger og slitasjen  i forbindelse med ivf-forsøket som  har fått mannen på andre tanker ? 
Kanskje han tenker at det ikke er verdt å sabotere forholdet med denne psykiske påkjenningen ? Du er jo ikke barnløs ? 

Anonymkode: 87bde...07b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har ikke helt den største kunnskapen på dette området siden jeg ikke har vært gjennom dette selv, men jeg har fått med meg såpass mye at dette med hormonbehandlinger alt det som fører med seg innebærer en del humørsvingninger og et veldig fokus på eggløsninger og telle dager mm. 
Hvordan har dette vært hos dere ? 
Kan det være bivirkninger og slitasjen  i forbindelse med ivf-forsøket som  har fått mannen på andre tanker ? 
Kanskje han tenker at det ikke er verdt å sabotere forholdet med denne psykiske påkjenningen ? Du er jo ikke barnløs ? 

Anonymkode: 87bde...07b

Behandlingen gikk helt bra. Merket ingen bivirkninger. Kun svie nedentil av progrestonen. Og det var litt smertefullt. Men jeg hadde kun smerter: svie og kløe der i ca 10 dager. Men litt må man jo tåle i en slik prosess. 

Han fortalte at han hadde betrodd seg om prosessen til en kamerat. Han fortalte at kona og han var kun 30 år da de tok ivf behandlinger. De ble gravide på andre forsøk. De satte inn 4 embryo i utlandet og resultatet ble tvillinger. Men de kunne ikke anbefale å gjøre dette fordi de hadde hørt at mange måtte ta 10 ivf behandlinger uten å lykkes. Også er det dette med alder sa de. Var flere som kommenterte alderen vår av de som han pratet med om det. Jeg tenker at det kan ha hatt innvirkning pluss at jeg fikk bivirkninger som kløe og svie av progrestonen. 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

At du har barn fra før stiller saken i et annet lys. I startinnlegget fremstår det som at dere begge forsøker på deres første barn.

Anonymkode: 87b9b...45c

Skriver ikke noe om at jeg er barnløs i første innlegg. Men det kan kanskje missforstås fordi jeg skriver om ønske om et barn sammen med han. 

Men uansett det stiller nok saken i et annet lys og kanskje føler jeg en sorg over å ikke ha klart å bli gravid på nytt uten grunn . Jeg vet ikke. 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

Jo, du har god grunn til å føle deg skuffet. Du må ikke tenke at følelsene dine er feil her. Ta de og deg selv på alvor. Ønsket om barn stikker dypt, du vet også alt det innebærer, så lettere for deg å ta innover deg hva han nå nekter deg. Det er ingen liten sak å ombestemme seg slik, og overhodet ikke noe man kan velge å ikke prate om. Det spiller ingen rolle at du har barn fra før så lenge ønsket om et barn var sterkt tilstede.

Det høres ut som om han er en mann som sliter med å prate om følelser? Pleier han å låse seg når du prater om vanskelige ting? For det er kanskje det som har skjedd her? Jeg tror dere ville hatt godt av å prate med en nøytral tredjepart som en terapeut. Dette kommer til å vokse seg stort mellom dere hvis dere ikke får pratet ordentlig om det.

Anonymkode: 0aea5...4ff

[AnonymBruker]

Du har selvsagt grunn til å føle deg skuffet, og jeg forstår at skuffelsen er der selv om du har fått barn. 

Men det er klart at det stiller saken i et annet lys enn om du hadde vært barnløs. Når man treffer en ny mann/kvinne etter et samlivsbrudd litt senere i livet, så er det bare en bonus om man får et barn til.

Dersom det var han som sårt ønsket et eget barn og du som ville gi opp, så ville jeg tenkt at det var litt egoistisk, men når han faktisk ikke ønsker mer så ser jeg ikke noen vei utenom å akseptere det. Han synes vel hele prosessen er slitsom, samtidig som oddsene ikke er veldig gode.

Anonymkode: 664d9...c68

[AnonymBruker]

Du hadde jo en tråd om dette tidligere? 🙄 

Anonymkode: 4115a...75a

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, du har god grunn til å føle deg skuffet. Du må ikke tenke at følelsene dine er feil her. Ta de og deg selv på alvor. Ønsket om barn stikker dypt, du vet også alt det innebærer, så lettere for deg å ta innover deg hva han nå nekter deg. Det er ingen liten sak å ombestemme seg slik, og overhodet ikke noe man kan velge å ikke prate om. Det spiller ingen rolle at du har barn fra før så lenge ønsket om et barn var sterkt tilstede.

Det høres ut som om han er en mann som sliter med å prate om følelser? Pleier han å låse seg når du prater om vanskelige ting? For det er kanskje det som har skjedd her? Jeg tror dere ville hatt godt av å prate med en nøytral tredjepart som en terapeut. Dette kommer til å vokse seg stort mellom dere hvis dere ikke får pratet ordentlig om det.

Anonymkode: 0aea5...4ff

Etter å ha ønsket et barn til i 20 år uten å lykkes så ble det litt sårt. Du har rett i at hvis man ønsker barn i et forhold så må man jo få ønske seg det, tiltross for at man har voksne barn fra før. Alle har også sin måte å ønske å leve på. 

Han sier slutt å prat med en gang jeg forsøker å ta opp en følelsesmessig sak. Det er nok noe han sliter med. Jeg forsøkte å ta dette temaet mer opp om hvor trist det er å gi opp barneønske, men da avfeide han det og sa at nå ble jeg lik eksene hans. De skulle alltid prate om slikt og derfor røk forholdene. 

Men får prøve å skru opp humøret mitt , ikke sørge eller tenke for mye å leve videre. Finne ut hvordan jeg kan leve med dette uten å være bitter på han. 

 

Anonymkode: e9b22...24c

[Gjest ATLAS6]

Det har ikke slått deg da at han også er såret og skuffet, og ikke ønsker å måtte gå igjennom en ny periode med forhåpninger og ideer før de blir sønderknust av enda et mislykket forsøk?

Jeg skjønner godt at folk ikke har det i seg å gi IVF flere forsøk.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Du har selvsagt grunn til å føle deg skuffet, og jeg forstår at skuffelsen er der selv om du har fått barn. 

Men det er klart at det stiller saken i et annet lys enn om du hadde vært barnløs. Når man treffer en ny mann/kvinne etter et samlivsbrudd litt senere i livet, så er det bare en bonus om man får et barn til.

Dersom det var han som sårt ønsket et eget barn og du som ville gi opp, så ville jeg tenkt at det var litt egoistisk, men når han faktisk ikke ønsker mer så ser jeg ikke noen vei utenom å akseptere det. Han synes vel hele prosessen er slitsom, samtidig som oddsene ikke er veldig gode.

Anonymkode: 664d9...c68

Jeg tror at det eneste som jeg kan gjøre er å bare tenke som du sier, og akseptere ønsket hans og leve med det. 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

1 minutt siden, ATLAS6 said:

Det har ikke slått deg da at han også er såret og skuffet, og ikke ønsker å måtte gå igjennom en ny periode med forhåpninger og ideer før de blir sønderknust av enda et mislykket forsøk?

Jeg skjønner godt at folk ikke har det i seg å gi IVF flere forsøk.

Man er aldri garantert å lykkes med ivf. Man kan gå runde etter runder. Er vel det han har kommet fram til. Men at han ikke vil forsøke ett eller to forsøk til sjokkerte meg med tanke på hvor sterkt han ønsket et barn. Han sa at hans valg blir å heller bruke ekstra mye tid med onkelbarna sine istedet. Tror han hadde veldig store forhåpninger til å lykkes på et ivf forsøk. Han trodde det var nærmere 99 prosent sjanse, men sannheten er at sjansene er langt mindre. 

Anonymkode: e9b22...24c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Behandlingen gikk helt bra. Merket ingen bivirkninger. Kun svie nedentil av progrestonen. Og det var litt smertefullt. Men jeg hadde kun smerter: svie og kløe der i ca 10 dager. Men litt må man jo tåle i en slik prosess. 

Han fortalte at han hadde betrodd seg om prosessen til en kamerat. Han fortalte at kona og han var kun 30 år da de tok ivf behandlinger. De ble gravide på andre forsøk. De satte inn 4 embryo i utlandet og resultatet ble tvillinger. Men de kunne ikke anbefale å gjøre dette fordi de hadde hørt at mange måtte ta 10 ivf behandlinger uten å lykkes. Også er det dette med alder sa de. Var flere som kommenterte alderen vår av de som han pratet med om det. Jeg tenker at det kan ha hatt innvirkning pluss at jeg fikk bivirkninger som kløe og svie av progrestonen. 

Anonymkode: e9b22...24c

Hvor gammel er han?

Alder er jo en viktig faktor her. Å gi det flere forsøk når man er 30 og 40 er jo to helt ulike ting. 

Han har nok hatt høye forhåpninger til dette forsøket, ble nedbrutt da det ble negativt, og så har han i etterkant både forhørt seg med venner og kanskje gjort research, og funnet ut hvor dårlige oddsene egentlig er. Da virker det bare som unødig smertefullt å holde det gående. Så er han kanskje en person som ikke er så flink til å bearbeide negative følelser, og da unngår han heller å eksponere seg.

Anonymkode: 664d9...c68