Kranglet med kjæresten - han tok hardt i meg og var voldsom

[AnonymBruker]

Hadde en krangel med kjæresten i går kveld. Jeg ville fortelle han at jeg ønsket vi hadde litt mer tid sammen.. oss to.. Jeg har hatt litt angst den siste uka pga mye press på skole og jobb.. og i går sa jeg at jeg var litt skuffa for at han ikke har tatt initiativ, og i mine øyne virker det som han ikke helt bryr seg om at jeg har slitt den siste uka.  Han jobber veldig mye. Han er ikke en fyr som er den beste på å sette ord på følelser etc.. eller snakke om kjipe ting. Han kan lytte og klemme, men det er som regel det. Jeg har behov for nærhet disse dagene da jeg er langt unna familie.. Jeg bestemte meg da for å se på fly for å se om jeg kan besøke familie og venner. Noe som provoserte han veldig, at jeg ikke snakket ordentlig med han først. 
 

Jeg går for å prate med han, og han skjønner ingenting av det jeg snakker om. Det eneste han hadde trengt å sagt, var f.eks at : ja, men da tar vi en tur ut å spiser i morgen. Eller «jenta mi, jeg beklager at jeg ikle har vært så oppmerksom.. jeg trodde jeg var det. Hva har du lyst til å gjøre? Hyggelig at du vil tilbringe mer tid sammen» .. noe i den duren. I stedet reagerte ved å bli rasende.. for han mener at han har vært ekstremt støttende og at jeg er nærmest gal som kan si noe sånt.
 

Jeg snakker i mot, da tar han tak i håndleddene mine og drar de frem og tilbake mens han holder drit hardt. Det gjør vondt. Sikker på at jeg hadde fått blåmerker om han hadde tatt i enda hardere.   Jeg skriker til han at han faen meg rører meg ikke på den måten. Vi snakker mer og jeg sier «du gjør valget om å dra hjem for å besøke familie jævlig lett nå.» . Da hopper han oppå meg , mens jeg ligger i senga. Drar ut telefonen av hendene mine. Slenger telefonen på bordet og holder meg nede mens han dytter meg ned med kraft, en gang. 
 

Jeg ble helt sjokkert over hele episoden i går. Vi har vært sammen i 5 år, og han har ALDRI gjort noe som dette. Jeg vet at det ikke er riktig hva han gjorde, og jeg vet at det er alvorlig. Jeg ble helt forvirret og spurte om det er noe han skjuler for meg. Om det er noen andre , da jeg virkelig ble helt paff over hans reaksjon. Tenkte i et sekund at han prøver å starte en krangel. 
 

Etter krangelen har roet seg, sier han unnskyld, men fortsetter å forklare seg med at jeg provoserte han. Jeg griner da det går opp for meg hva han gjorde.. Kjente på voldsomt forakt for han, og en voldsom skuffelse. Han sa at det er alltid jeg som starter krangler og at jeg burde gå i meg selv. At jeg bør tenke etter. Han starter aldri krangler. Jeg orket ikke å krangle mer. Vi endte kvelden som venner.. 
 

I dag er jeg på jobb og jeg kjenner jeg er skikkelig trist. Vi har hatt det utrolig bra den siste tiden. Jeg har følt meg forelsket og heldig.. Vi har planlagt fremtid sammen etc. 

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke.... 

Hva skal jeg gjøre? Noen som kan komme med råd? 
 

ts 

Anonymkode: 17256...b9e

[AnonymBruker]

Du skal forlate han. Så enkelt, så vanskelig. Vold er aldri greit, uansett hva. Jeg hadde også anmeldt det. Han høres ut som en tikkende bombe. Plutselig går han av, som han gjorde nå. Du vil ikke dele fremtiden din med en voldelig person? Du vil vel ikke gå stille på tåhev i ditt eget hjem? Du vil vel ikke få barn med en voldelig person? En ting å gjøre.. 

Anonymkode: a80eb...766

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skal forlate han. Så enkelt, så vanskelig. Vold er aldri greit, uansett hva. Jeg hadde også anmeldt det. Han høres ut som en tikkende bombe. Plutselig går han av, som han gjorde nå. Du vil ikke dele fremtiden din med en voldelig person? Du vil vel ikke gå stille på tåhev i ditt eget hjem? Du vil vel ikke få barn med en voldelig person? En ting å gjøre.. 

Anonymkode: a80eb...766

Han sa at jeg såret han med ordene jeg sa, at jeg var «psykisk voldelig mot han». Han har aldri gjort noe som dette før... Så dette kan ikke bare være et en gangs tilfellet? Gosh..

ts 

Anonymkode: 17256...b9e

[AnonymBruker]

Sitat

Jeg har behov for nærhet disse dagene da jeg er langt unna familie.. Jeg bestemte meg da for å se på fly for å se om jeg kan besøke familie og venner. Noe som provoserte han veldig, at jeg ikke snakket ordentlig med han først. 
 

Jeg går for å prate med han, og han skjønner ingenting av det jeg snakker om. Det eneste han hadde trengt å sagt, var f.eks at : ja, men da tar vi en tur ut å spiser i morgen. Eller «jenta mi, jeg beklager at jeg ikle har vært så oppmerksom.. jeg trodde jeg var det. Hva har du lyst til å gjøre? Hyggelig at du vil tilbringe mer tid sammen» .. noe i den duren.

Selvsagt er det ikke greit det han gjorde, men du er jo ekstremt dårlig til å formidle at du har hatt en dårlig uke. Du sier jo ingenting om det. Ikke alle menn som legger merke til det, uten at man sier det. Du forventer nesten at han leser hva du trenger. Jeg hadde også blitt drit forbanna, hvis du ikke snakket med meg først - før du plutselig begynte å se på fly hjem. Men jeg hadde selvsagt ikke tydd til vold.

Anonymkode: cd695...0f0

[Raven.Writingdesk]

Jeg synes det er vanskelig å si noe om at han tok i deg fysisk. Han har holdt fast i armleddene dine og han satte seg oppå deg? Det er aldri greit å bruke fysisk makt uansett. At det forekommer i mild grad en gang eller to i parforhold er nok mer vanlig enn mange tror, uten at jeg forsøker å normalisere det eller si at det er greit.

Du sier han har jobbet mye, og mener selv han er støttende mot deg. Fra ditt perspektiv hadde du ønsket/forventet mer støtte. Jeg oppfatter det sånn at du kritiserer ham med å ikke støtte deg nok. Videre kan det være han opplever det at du skal reise uten å ha snakket med ham, som en form for straff fordi du synes ikke han har gjort en god nok jobb i å ivareta deg. Jeg forstår det sånn at du sliter psykisk? Og det må være vanskelig for ham å få en slags anklage om at hans jobb er å sørge for din psyke, og den jobben har han ikke gjort bra nok. Alt bortsett fra at han ble fysisk, leser jeg som at du stiller høye krav til ham, kanskje urimelige krav. Du er selv ansvarlig for din egen psykiske helse. Og å anklage noen for å ikke være oppmerksom nok, når de kanskje allerede føler de gjør mye, for eksempel at han jobber mye som er goder dere begge nyter økonomisk? Kan oppleves urimelig. Hvor mye ivaretar du han, hvor mye oppmerksomhet får han? Osv. Og du burde bare snakke med ham om at du vil dra hjem en tur, uten at det blir en slags trussel. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Selvsagt er det ikke greit det han gjorde, men du er jo ekstremt dårlig til å formidle at du har hatt en dårlig uke. Du sier jo ingenting om det. Ikke alle menn som legger merke til det, uten at man sier det. Du forventer nesten at han leser hva du trenger. Jeg hadde også blitt drit forbanna, hvis du ikke snakket med meg først - før du plutselig begynte å se på fly hjem. Men jeg hadde selvsagt ikke tydd til vold.

Anonymkode: cd695...0f0

Nettopp.. Jeg er litt enig i dette. Jeg har dog sagt til han at jeg har slitt og han har sett jeg har hatt et panikk anfall. Så han vet at jeg ikke har hatt det lett. Det er veldig klart. Men jeg har ikke gått rundt å sagt det hver time til han.. 

ts 

Anonymkode: 17256...b9e

[AnonymBruker]

Du er nok krevende og leve med, tror det kan ligge noe i det han sier med at du starter krangler osv. Han føler han ikke strekker til, for selv tror han at han har vært støttende.

Men med det sagt, hadde min kjæreste gjort noe sånt mot meg hadde jeg sagt "adios and fuck you" 

Anonymkode: 1ed7a...963

[AnonymBruker]

Han jobber ekstremt mye, skriver du. Så han er utslitt, å du må bli tatt vare på, nesten som et barn. Ikke rart han blir forbannet. Men å bli fysisk er uansett ikke greit. Ditt innlegg gir mest inntrykk av at du ikke er moden nok til å være samboer.

Anonymkode: d7eb8...da0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du er nok krevende og leve med, tror det kan ligge noe i det han sier med at du starter krangler osv. Han føler han ikke strekker til, for selv tror han at han har vært støttende.

Men med det sagt, hadde min kjæreste gjort noe sånt mot meg hadde jeg sagt "adios and fuck you" 

Anonymkode: 1ed7a...963

Ikke skyld dette på ts. 

Anonymkode: 37a0c...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ikke skyld dette på ts. 

Anonymkode: 37a0c...540

Herregud, kan du ikke lese??? 

Anonymkode: 1ed7a...963

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (Akkurat nå):

Jeg synes det er vanskelig å si noe om at han tok i deg fysisk. Han har holdt fast i armleddene dine og han satte seg oppå deg? Det er aldri greit å bruke fysisk makt uansett. At det forekommer i mild grad en gang eller to i parforhold er nok mer vanlig enn mange tror, uten at jeg forsøker å normalisere det eller si at det er greit.

Du sier han har jobbet mye, og mener selv han er støttende mot deg. Fra ditt perspektiv hadde du ønsket/forventet mer støtte. Jeg oppfatter det sånn at du kritiserer ham med å ikke støtte deg nok. Videre kan det være han opplever det at du skal reise uten å ha snakket med ham, som en form for straff fordi du synes ikke han har gjort en god nok jobb i å ivareta deg. Jeg forstår det sånn at du sliter psykisk? Og det må være vanskelig for ham å få en slags anklage om at hans jobb er å sørge for din psyke, og den jobben har han ikke gjort bra nok. Alt bortsett fra at han ble fysisk, leser jeg som at du stiller høye krav til ham, kanskje urimelige krav. Du er selv ansvarlig for din egen psykiske helse. Og å anklage noen for å ikke være oppmerksom nok, når de kanskje allerede føler de gjør mye, for eksempel at han jobber mye som er goder dere begge nyter økonomisk? Kan oppleves urimelig. Hvor mye ivaretar du han, hvor mye oppmerksomhet får han? Osv. Og du burde bare snakke med ham om at du vil dra hjem en tur, uten at det blir en slags trussel. 

Jeg er jenta som lagde et innlegg i går om at samboer har kompis over.. han skal være hos oss lenge. Jeg gadd ikke å nevne dette i start-innlegget fordi det ble for mye. Etter oppfordring av mange på KG, og mine egne tanker sa jeg til han at det blir litt mye for meg akkurat nå. Med kompisen hans i leiligheten 24/7. At akkurat nå kunne jeg i det minste hatt litt behov for hvertfall en time med han.. Han blir rasende og mener at jeg er utakknemlig og at hans kompis er også min venn. At jeg bare skal finne meg i det. 
 

Vi har så vidt hatt en time sammen, han kommer inn på morgenene inn på soverommet.. etc. Jeg har prøvd å gi han hint til at det blir litt mye.. Og jeg føler, at siden det er hans bestekompis, at han kan ta en prat og sette litt grenser. Dette var han uenig i og det ble et helvete som resulterte i at han tok hardt i håndleddene mine og ristet meg. Etterfulgt av å presse meg ned i senga. 
 

Jeg ble også provosert av hans svar, så jeg sa også stygge ting. Som at han gjør det lett for at jeg drar hjem nå, når han ikke engang prøver å forstå. 
ts 

Anonymkode: 17256...b9e

[AnonymBruker]

Forlat han. 

Anonymkode: 581f9...e3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du er nok krevende og leve med, tror det kan ligge noe i det han sier med at du starter krangler osv. Han føler han ikke strekker til, for selv tror han at han har vært støttende.

Men med det sagt, hadde min kjæreste gjort noe sånt mot meg hadde jeg sagt "adios and fuck you" 

Anonymkode: 1ed7a...963

Tja, jeg sliter ikke med psyken generelt og er ei jente som driver med mye både karriere og skole. Derfor angsten ble trigget.. med master oppgave og jobb.. ser på meg selv som en tolerant jente egentlig.. men selvsagt blir jeg forbanna når han bruker fysisk makt mot meg.

Anonymkode: 17256...b9e

[AnonymBruker]

Dere høres lettkrenket ut, begge to.

Du går inn for å lage krøll (kanskje ikke med vilje, mer ubevisst) og han virker som en som ikke takler press fra nære folk. 

Det blir ikke bedre. Dere er ikke skapt for hverandre. 

 

Anonymkode: 0e2a3...61d

[Pippi Lotta]

Synes det er lit skummelt at så mange ser ut til og forsvare eller «forstå»kjæresten her. TS det at han bruker vold er veldig skummelt! Spesielt det at han ikke ble red dor sin egen reaksjon, men forsetter og forsvare det han gjorde. Hvorfor skal han ikke gjøre det samme igjend om han selv mener det var din feil? Og hvorfor ble han sint for at du ville besøke familien din? Pleier han å være kontrollerende? 
 

Jeg forstår det er vanskelig situasjon, men det partner vold er kjempe farlig og jeg håper du tenker nøye gjennom om du tør å bli værende i et slikt forhold. Velger du å bli værende bør dere oppsøke parterapi og han bør erkjenne at han har et sinne problem. Ser han ikke selv problemet er du nøtt til å gå!

[AnonymBruker]

Selv om han opplever det du sier som urettferdig burde det være mulig for ham å se at du er oppriktig og ikke prøver å være jævlig - og da er det bare merkelig å gå full ape med en gang. Veldig rar reaksjon. 

Anonymkode: c62b7...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dere høres lettkrenket ut, begge to.

Du går inn for å lage krøll (kanskje ikke med vilje, mer ubevisst) og han virker som en som ikke takler press fra nære folk. 

Det blir ikke bedre. Dere er ikke skapt for hverandre. 

 

Anonymkode: 0e2a3...61d

Jeg ville aldri gått inn for å lage «krøll». Som skrevet er jeg jenta som skrev om at kompisen til samboer skal være hos oss i flere uker og at jeg delte tanker med han om at det hadde vært bra om vi kunne hatt en time sammen.. At kompisen er oppå oss hele tiden, selv på soverommet. Dette var han helt uenig i, og at jeg bare måtte finne meg i det. At jeg er utakknemlig fordi kompisen også er min venn. Jeg diskuterer i mot, sier at jeg hadde et panikk anfall her om dagen, for første gang, vel og merke. At jeg hadde satt pris på om vi i det minste kunne hatt en liten time sammen.. Det var en helt absurd krangel. 

TS 

Anonymkode: 17256...b9e

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (6 minutter siden):

Synes det er lit skummelt at så mange ser ut til og forsvare eller «forstå»kjæresten her. TS det at han bruker vold er veldig skummelt! Spesielt det at han ikke ble red dor sin egen reaksjon, men forsetter og forsvare det han gjorde. Hvorfor skal han ikke gjøre det samme igjend om han selv mener det var din feil? Og hvorfor ble han sint for at du ville besøke familien din? Pleier han å være kontrollerende? 
 

Jeg forstår det er vanskelig situasjon, men det partner vold er kjempe farlig og jeg håper du tenker nøye gjennom om du tør å bli værende i et slikt forhold. Velger du å bli værende bør dere oppsøke parterapi og han bør erkjenne at han har et sinne problem. Ser han ikke selv problemet er du nøtt til å gå!

Jeg er helt sjokkert over hans reaksjon i går. Jeg ble redd for at han skulle gjøre noe verre.. det er første gang jeg har blitt. Jeg vet ikke hva jeg skal tenke.. 

ts 

Anonymkode: 17256...b9e

[GammelKaktus]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Han sa at jeg såret han med ordene jeg sa, at jeg var «psykisk voldelig mot han». Han har aldri gjort noe som dette før... Så dette kan ikke bare være et en gangs tilfellet? Gosh..

ts 

Anonymkode: 17256...b9e

Og nå skylder han på deg at det var din feil at han gjorde det har gjorde. Drittsekk, slikt kaster man ikke bort tid på. Ille nok det han gjorde men at han virkelig for seg til å si at du var "psykisk voldelig", nei dump det der.

[AnonymBruker]

Jeg synes du burde gått allerede i går. Ikke greit at han ble fysisk og når han først har trådt over den grensen er det lett å trå over den igjen. Han prøver å gjøre deg usikker, si at dette er din skyld, selv om du vet jo egentlig at det ikke stemmer. Det er alltid den som blir fysisk som har ansvaret for at de blir fysisk, uansett hva som skjedde på forhånd.

Og når man kjenner på forakt for partner så er det som regel over uansett.

Anonymkode: 37209...f60