Eksen tar kontakt, han som mishandlet meg i årevis

[AnonymBruker]

Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal sette ord på dette. Kort fortalt kunne jeg ha skrevet en hel bok om eksen og den psykiske, emosjonelle og fysiske mishandlingen han bedrev i flere år med meg, fra jeg var 19-25 år. Det var et rent helvete. Og det gjorde ikke ting bedre at jeg til og med var glad i denne personen som mishandlet meg, og jeg var konstant forvirret, redd, nervøs... Jeg mistet meg selv oppi det. Den dag i dag er jeg glad for at verken han eller jeg selv tok livet mitt, og at jeg lever. Men jeg må leve med de psykiske skadene han har påført meg, alle traumene, alle ordene hans... Hvordan jeg kommuniserer med andre, hvordan jeg oppfatter andre rundt meg... Det er så ufattelig mye. 

Jeg har gjort alt jeg kan for å ha han 100% ute av livet mitt. Uansett hvor glad jeg har vært/er i han, hvor synd jeg kunne synes på han (ja, er merkelig det der med vold og hva det gjør med en) - Noen dager hater jeg han, og da mener jeg virkelig hater. Andre dager kjenner jeg mer på hvor mye jeg bryr meg om han, hvor mye jeg har prøvd og hjelpe og til "ingen nytte".... Så er det de dagene hvor ting er litt lettere og jeg klarer å ikke tenke eller føle så mye på dette, selv om det preger meg i stor grad likevel sånn i hverdagen.

Jeg har flyttet for meg selv, og begynt på skole. Siden skolegangen min ble ødelagt oppi all volden da jeg traff eksen, så må jeg ta tak i alt nå som jeg mistet for flere år siden, og det er både godt og vanskelig å gå på skole, både faglig og sosialt. 

I kveld ble jeg ringt opp flere ganger fra et nummer jeg ikke hadde på kontaktlisten min....
Jeg gjorde en tabbe, og det var at jeg til slutt tok den. Og da hørte jeg stemmen til eksen i telefonen som fortalte meg hvor ubrukelig jeg var, hvilken stygg, ekkel hore jeg var og hvor talentløs jeg var.... Jeg klarte heldigvis å legge på kjapt, men de sekundene den "samtalen" varte så klarte han å si disse ordene til meg. Og jeg har jo hørt alle disse tingene før, men jeg endte opp med å legge meg i senga og gråte.

Telefonen har ringt og ringt, og jeg har ikke klart å blokkere nummeret. Jeg kjenner på en frykt, og siden jeg har kompleks PTSD kommer det så ufattelig mye av følelser, tanker, flashbacks og alt mulig annet... Alt er bare for mye. Det er så mye at jeg knapt klarer å sette ord på det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Om jeg skal ringe noen (men venner og familie har lidd så mye fra før av at jeg var i dette mishandlende forholdet) eller ringe hjelp.... Jeg vet ikke. 

Hvor er det jeg kan få tak i den beste hjelpen oppi alt dette?
En annen ulempe er at om jeg ringer en venn eller for eksempel moren min så ender det alltid opp i en diskusjon hvor jeg må forklare meg selv og hva jeg føler og forklare hver minste detalj mens jeg ikke  blir forstått, som ikke gjør situasjonen bedre.

Krisesenteret har jeg bodd på, og jeg vet ikke om jeg har krefter til å ringe de i kveld og ha en lang samtale....

Er det noe jeg kan gjøre for meg selv oppi dette? Er det noen andre her som har blitt utsatt for vold og for eksempel sliter med sterk angst, PTSD eller lignende? 
 

Anonymkode: dbebf...f95

[AnonymBruker]

Føler med deg! Du burde ikke være alene i kveld, kan du forklare kort for krisesenter og be om å få komme dit? Klem klem KLEM! 

Anonymkode: 05df9...cc0

[AnonymBruker]

Ja, jeg har også kompleks ptsd og en voldelig eks. Det du beskriver høres helt forferdelig ut. Hvorfor går det ikke å blokkere nummeret han ringer fra?

Har du noen du kan få hjelp av som du bare kan si at du trenger bare å få være med noen uten å forklare så mye? En eller annen trygg person? Da anbefaler jeg det. Jeg har ingen, så jeg øver meg på å trøste meg selv. Det høres veldig idiotisk ut, men jeg holder rundt meg selv og sier trøstende ting, stryker meg selv over pannen og kinnet og over armen.

Jeg har aldri blitt trøstet, ikke en gang som barn, så det må virkelig øves på. 

Tenker på deg. Eksen din er en dritt! Virkelig. 

Anonymkode: 248ea...566

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Føler med deg! Du burde ikke være alene i kveld, kan du forklare kort for krisesenter og be om å få komme dit? Klem klem KLEM! 

Anonymkode: 05df9...cc0

Mange takk *klem tilbake*

Jeg bare føler meg helt utmattet i kroppen, mest mentalt og følelsesmessig, føler jeg ikke klarer å slå inn nummeret til krisesenteret...  Jeg prøver å se på en serie, men tankene og følelsene mine er et helt annet sted. Jeg vet ikke hva annet godt jeg kan gjøre for meg selv oppi dette

- TS

Anonymkode: dbebf...f95

[AprilLudgate]

Så utrolig kjip opplevelse!

Har du hemmelig adresse? Og kan du blokkere nummeret hans?

Jeg tror det er mulig på noen telefoner å kun akseptere anrop fra kontaktliste. 

Og om du ikke har et ganske anonymt navn på sosiale medier så må du få det nå. 

[jabx]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvor er det jeg kan få tak i den beste hjelpen oppi alt dette?

Dra rett til nærmeste politistasjon og be om besøksforbud.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg har også kompleks ptsd og en voldelig eks. Det du beskriver høres helt forferdelig ut. Hvorfor går det ikke å blokkere nummeret han ringer fra?

Har du noen du kan få hjelp av som du bare kan si at du trenger bare å få være med noen uten å forklare så mye? En eller annen trygg person? Da anbefaler jeg det. Jeg har ingen, så jeg øver meg på å trøste meg selv. Det høres veldig idiotisk ut, men jeg holder rundt meg selv og sier trøstende ting, stryker meg selv over pannen og kinnet og over armen.

Jeg har aldri blitt trøstet, ikke en gang som barn, så det må virkelig øves på. 

Tenker på deg. Eksen din er en dritt! Virkelig. 

Anonymkode: 248ea...566

Når jeg leste dette så tenkte jeg at jeg kunne skrevet dette selv😟 
Jeg er redd, og jeg tror det er en del av min komplekse PTSD at jeg blir redd for å blokkere nummeret - tankene/følelsene mine rundt dette er nesten umulig å forstå, men jeg er redd for å blokkere fordi da vet jeg at det gjør han mer sint - og desto mer desperat etter å kontakte meg via andre (Familie, venner), går å leter etter meg... Jeg har opplevd så mye traumatisk med han at det sitter igjen, men er umulig å sette seg inn i, følelsene og tankene mine er "overalt"....

Så telefonen min er på nattmodus nå....Men jeg føler meg likevel helt kvalm av redsel.

Er utrolig vondt å høre at du aldri har blitt trøstet, jeg vet hvor vondt det er 😥 Har vært i fosterhjem i tenårene pga en mor som har utsatt meg for sterk omsorgssvikt, som aldri klemte meg, trøstet eller lignende... Og det har vært vondt, og fulgt meg i voksen alder, følelsen av å være alene spesielt...

Og jeg har også prøvd det med å klemme meg selv, og til og med gråt mens jeg har klemt meg selv av hvor ensomt det også kjennes - jeg skulle gjort alt i verden for at min egen mor eller en venninne strøk meg på ryggen eller ga meg en stor, varm klem..

Sender deg en klem og takk for svar❤️

- TS

Anonymkode: dbebf...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Mange takk *klem tilbake*

Jeg bare føler meg helt utmattet i kroppen, mest mentalt og følelsesmessig, føler jeg ikke klarer å slå inn nummeret til krisesenteret...  Jeg prøver å se på en serie, men tankene og følelsene mine er et helt annet sted. Jeg vet ikke hva annet godt jeg kan gjøre for meg selv oppi dette

- TS

Anonymkode: dbebf...f95

Klem deg selv, se for deg at du setter opp ett gjerde rundt deg og at han har ingen tilgang, han er et svin og en parasitt, han er voldelig og en mishandler og han har ingen rett eller krav til deg. Jeg skjønner følelsen din virkelig, den maktesløsheten, men han kan ikke røre deg. Politi og krisesenter er der for deg. 

Anonymkode: 05df9...cc0

[AnonymBruker]

jabx skrev (1 minutt siden):

Dra rett til nærmeste politistasjon og be om besøksforbud.

Jeg har spurt om besøksforbud, og fikk beskjed om at jeg ikke fikk det fordi jeg verken klarte eller turte å anmelde han når jeg kom meg vekk😞 Eneste jeg vet er at jeg kan ringe politiet i tilfelle jeg skulle møte på han og at han blir truende, men det er bare å leve med alt etterpå som er så vanskelig....

- TS

Anonymkode: dbebf...f95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Når jeg leste dette så tenkte jeg at jeg kunne skrevet dette selv😟 
Jeg er redd, og jeg tror det er en del av min komplekse PTSD at jeg blir redd for å blokkere nummeret - tankene/følelsene mine rundt dette er nesten umulig å forstå, men jeg er redd for å blokkere fordi da vet jeg at det gjør han mer sint - og desto mer desperat etter å kontakte meg via andre (Familie, venner), går å leter etter meg... Jeg har opplevd så mye traumatisk med han at det sitter igjen, men er umulig å sette seg inn i, følelsene og tankene mine er "overalt"....

Så telefonen min er på nattmodus nå....Men jeg føler meg likevel helt kvalm av redsel.

Er utrolig vondt å høre at du aldri har blitt trøstet, jeg vet hvor vondt det er 😥 Har vært i fosterhjem i tenårene pga en mor som har utsatt meg for sterk omsorgssvikt, som aldri klemte meg, trøstet eller lignende... Og det har vært vondt, og fulgt meg i voksen alder, følelsen av å være alene spesielt...

Og jeg har også prøvd det med å klemme meg selv, og til og med gråt mens jeg har klemt meg selv av hvor ensomt det også kjennes - jeg skulle gjort alt i verden for at min egen mor eller en venninne strøk meg på ryggen eller ga meg en stor, varm klem..

Sender deg en klem og takk for svar❤️

- TS

Anonymkode: dbebf...f95

Jeg skjønner det faktisk veldig godt. Det er litt som å gå ut av seg selv. Jeg sammenligner det med å miste fotfestet, som å skli ned en bakke helt plutselig og man prøver å klamre seg fast til noe, men alt er bare glatt og jævlig. 

Har du vurdert å snakke med advokat? Du får det gratis. Min hjalp meg med besøksforbud. Helt sikker på at du også har krav på det. 

 

Anonymkode: 248ea...566