Fireåring som oppfører seg som en baby

[AnonymBruker]

Fireåringen i huset har en tendens til å bruke babyspråk og late som hun er baby. Hun kan oppføre seg som en fireåring når hun vil, men det blir mye babyfakter. Vi tenkte at hun ville vokse ut av det, men det aldri slutt. 
Vi prøver av og til å si at hun ikke må bruke babyspråk, men jeg vil ikke si det for mye. Jeg vil ikke at hun skal bli lei seg eller oppleve at vi pirker på språket hennes. Men det er ikke bare hvordan hun snakker, det er også kroppsspråk og lyder. Det er som hun "leker" baby halve dagen, og det blir veldig mye for andre i familien. Storebror og storesøster syns at det kan være utrolig irriterende. 

Jeg syns det er helt greit at hun "leker" baby, men jeg ønsker at det skal begrenses til lek og ikke i vanlige samtaler. Hun må lære seg å skille mellom lek og virkelighet.

Er det noen som har erfaringer med dette? Må vi bare vente til hun "vokser ut av det", eller er det noe vi kan si eller gjøre? Jeg vil ikke at hun skal opplev det som at alle er imot henne, men hun begynner å bli litt stor for dette nå. 

Anonymkode: 35fe6...8a9

[AnonymBruker]

Jeg vil bare understreke at hun gjør det ikke 24/7. Hun kan snakke og oppføre seg mer modent, hun bare velger å ikke gjøre det.

Anonymkode: 35fe6...8a9

[AnonymBruker]

Hun er fire år. Det går over. 

Anonymkode: 2f0b3...812

[Perle]

Du "pirker" jo ikke i språket henne, hun kan jo  faktisk kan snakke skikkelig.

Du gjör henne jo en björnetjeneste ved å tillate dette, for som du skriver, andre blir jo lei av henne. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hun er fire år. Det går over. 

Anonymkode: 2f0b3...812

Ja, men jeg lurer ikke på om det går over. Jeg lurer på om det noe jeg kan gjøre for å få slutt på det snart. Hvis det finnes en løsning, så vil jeg prøve det ut.

Anonymkode: 35fe6...8a9

[AnonymBruker]

Perle skrev (8 minutter siden):

Du "pirker" jo ikke i språket henne, hun kan jo  faktisk kan snakke skikkelig.

Du gjör henne jo en björnetjeneste ved å tillate dette, for som du skriver, andre blir jo lei av henne. 

 

Jeg syns "tillate" blir litt feilt ord. Det får det til å høre som at jeg kan "forby" babyspråk, og det kan jeg ikke. Men jeg skjønner hva du mener. Andre begynner å bli lei. JEG begynner å bli lei, selv om jeg ikke viser det like mye. 

 Jeg vil gjerne rette på henne, men jeg vil ikke ødelegge selvtilliten hennes heller. 

Anonymkode: 35fe6...8a9

[AnonymBruker]

Ikke gi henne respons på «babyoppførsel». Du kan gjerne også be henne gjenta det hun sier slik at dere forstår henne. 
 

Anonymkode: 51791...263

[Ulrikke]

Du forlanger jo ikke noe av henne som hun ikke får til! Du sier jo selv at hun KAN prate som en vanlig 4-åring, men at hun velger å la være.

Vi tillot aldri sånt prat/fakter hvis det varte mer enn veldig kort tid. Selvfølgelig hvis vi visste at barnet egentlig kunne annerledes. Alt fra at vi ikke hjalp med å finne det hun ville hvis hun sa "jeg vil ha" istedenfor "kan jeg få" til korte beskjeder om å "snakk ordentlig" hvis det var babyprat eller sutring (sutring for å sutre da, ikke hvis barnet faktisk var trist eller syk, selvfølgelig).

Synes dere godt kan stille krav til barnet om å snakke vanlig. Men snakk med henne på forhånd om det, at dere kommer til å be henne om det, og at dere ikke gjør det for å være slemme, men for å hjelpe henne til å snakke sånn som store jenter skal snakke. Og at det godt kan hende at hun kommer til å synes at dere maser, men at det blir lettere etter hvert som hun blir vant til å legge bort babystemmen.

Hjelp henne å bli den jenta som folk faktisk orker å prate med og å høre på! Hvis hun blir en sånn som ingen orker å høre på, så mister hun ihvertfall selvtilliten, hvis det er det du er redd for.... 

[Perle]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg syns "tillate" blir litt feilt ord. Det får det til å høre som at jeg kan "forby" babyspråk, og det kan jeg ikke. Men jeg skjønner hva du mener. Andre begynner å bli lei. JEG begynner å bli lei, selv om jeg ikke viser det like mye. 

 Jeg vil gjerne rette på henne, men jeg vil ikke ødelegge selvtilliten hennes heller. 

Anonymkode: 35fe6...8a9

Nei, men du kan forklare henne, at hun er stor jente og ingen baby, og hvis hun vil noe så må hun prate og oppföre slik at folk forstår. Så får dere hele gjengen ignorere/overse denne oppförselen så går det nok fort over. Ikke göy å väre "baby" derom ingen bryr seg. 

Du "knuser" henne ikke ved å korrigere dette, hun er en smart jente, og dette hun driver med er jo beviset for det. Hun har funnet på en måte å manipulere.  Problemet er jo, at det ikke er särlig sjarmerende, og når dere närmeste begynner å bli lei, kan man jo tenke seg til hva andre synes.

 

[AnonymBruker]

Det med babyspråket. Jeg latet som jeg ikke forstod det hun sa. Veldig spesielt når hun bare la om til vanlig tale 😅 

Ellers har jeg prøvd å ta det imot, selvom det er sykt irriterende. Kanskje det er et rop om at hun trenger å være den lille jenta deres? Da har jeg gitt ekstra kos og hjelp til småting, skryti av at hun er så flink storesøster, jeg er så glad for at hun er den hun er, og at vi kan sitte og kose oss på kvelden med en bok sammen. Baby greine gikk fort over når jeg tok litt aktivt tak i det. 

Sånn i praksis betyr det å være med på leken.vil hun ha smekke, så gi henne smekke, vil hun ha smokk, så gi henne smokk (hvis det er i hus selvsagt).

Er det ekstra intens kan du si at  det er bare store jenter som får nugatti på brødskiva. 

Anonymkode: 84870...7d0

[AnonymBruker]

Her får 5 og 8 åringen beskjed om å snakke ordentlig. Skal de leke baby får de gå på rommet.

Så enkelt kan du gjøre det TS. En 4 åring kan fint få en klar beskjed om at babyspråk kun er til lek og babyer. Det er barnet for stort for.

Det finnes voksne som snakker babyspråk i forhold og det er helt grusomt å høre på.

Anonymkode: 53666...fa4

[AnonymBruker]

Det har hjulpet å si til fireåringen at voksne gjerne ikke syns det er morsomt med babyspråk, og at jeg blir skikkelig lei av det. Og samtidig understreke at jeg ikke er lei av henne, og liker å prate med henne. 

Her har fireåringen en lillesøster, som nok til tider er bakgrunnen for at hun "blir baby". Så vi prøver også å passe på at hun får lov å være liten. Jeg har sagt at hun kan få låne både smokk og tåteflaske, det er veldig koselig om hun sitter på fanget og jeg kan vugge henne i armene og synge som jeg gjorde da hun var baby. Men hun må være så snill å snakke med vanlige ord. Altså litt baby kan jeg være med å leke, men jeg blir sprø av babyspråk og lyder om det er stadig vekk i alle slags settinger. Og andre rundt blir også lei etter hvert, ja.

Anonymkode: dceaa...d6b