Overvektige barn

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som har et barn som er veldig overvektig. Kostholdet hjemme hos de er helt elendig. 

Jeg har snakket med venninnen min flere ganger om dette, så hun er fullstendig klar over det, men likevel øker bare barnet jevnt og trutt i vekt. Og nå har barnet også ytret misnøye over kroppen sin og vekten sin, samt at barnet får kommentarer på vekten sin fra klassekamerater på skolen. 

Hva kan jeg gjøre? Synes det er trist, og jeg blir lei meg over at venninnen min (og faren til barnet) ikke klarer å sette noen grenser.. 

Anonymkode: d5e95...d8e

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordan det går så lang for noen. Selv fikk jeg aldri godteri/snacks utenom lørdagen (selv da jeg ble 16-17), fikk aldri penger til det heller, utenom om jeg gjorde noe husarbeid for litt penger. Og siden foreldrene mine jo lager middag osv, så har de jo kontrollen der også. Vi bare har ikke veldig usunne og høyt kaloriholdige ting i huset, ferdigretter, frossenpizza, snacks, godteri, osv osv. Og da er det jo lett å unngå.

Anonymkode: 64f6b...df9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skjønner ikke hvordan det går så lang for noen. Selv fikk jeg aldri godteri/snacks utenom lørdagen (selv da jeg ble 16-17), fikk aldri penger til det heller, utenom om jeg gjorde noe husarbeid for litt penger. Og siden foreldrene mine jo lager middag osv, så har de jo kontrollen der også. Vi bare har ikke veldig usunne og høyt kaloriholdige ting i huset, ferdigretter, frossenpizza, snacks, godteri, osv osv. Og da er det jo lett å unngå.

Anonymkode: 64f6b...df9

Jeg tenker jo det samme. Nå har foreldrene kontrollen over kostholdet til barna, og foreldre flest ønsker vel at barna skal spise sunt og næringsrikt?

I denne familien spiser alle helt elendig mat. Fastfood, loff, hermetikk, ingen grønnsaker eller salat, sjokolade, chips osv. Hver eneste dag. 

Anonymkode: d5e95...d8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Skjønner ikke hvordan det går så lang for noen. Selv fikk jeg aldri godteri/snacks utenom lørdagen (selv da jeg ble 16-17), fikk aldri penger til det heller, utenom om jeg gjorde noe husarbeid for litt penger. Og siden foreldrene mine jo lager middag osv, så har de jo kontrollen der også. Vi bare har ikke veldig usunne og høyt kaloriholdige ting i huset, ferdigretter, frossenpizza, snacks, godteri, osv osv. Og da er det jo lett å unngå.

Anonymkode: 64f6b...df9

Alle kropper er ulike. Noen kan faktisk spise store mengder mat og alltid være tynne, andre må alltid spise lite for å ikke gå opp i vekt.   

Anonymkode: 16404...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Alle kropper er ulike. Noen kan faktisk spise store mengder mat og alltid være tynne, andre må alltid spise lite for å ikke gå opp i vekt.   

Anonymkode: 16404...2fd

Ja, jeg har lavt stoffskifte så jeg må vel spise litt mindre enn andre mennesker, men da hjelper det jo at maten vi har i huset er sunn. Hadde ikke vært ukritisk til hva mine eventuelle unger fikk å spise heller. Det er foreldrenes ansvar frem til de får penger til å kjøpe sin egen mat. Fatter ikke hva kommentaren din har med kommentaren min å gjøre.

Anonymkode: 64f6b...df9

[AnonymBruker]

Du kan ikke gjøre så mye enn det du allerede har gjort. Foreldrene trenger veiledning fra en faglig person. 

Anonymkode: 38940...97f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker jo det samme. Nå har foreldrene kontrollen over kostholdet til barna, og foreldre flest ønsker vel at barna skal spise sunt og næringsrikt?

I denne familien spiser alle helt elendig mat. Fastfood, loff, hermetikk, ingen grønnsaker eller salat, sjokolade, chips osv. Hver eneste dag. 

Anonymkode: d5e95...d8e

Hvis dette stemmer ville jeg tatt en tlf til barnevernet faktisk. Det er jo en form for omsorgssvikt.

Anonymkode: 788aa...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har ei venninne som har et barn som er veldig overvektig. Kostholdet hjemme hos de er helt elendig. 

Jeg har snakket med venninnen min flere ganger om dette, så hun er fullstendig klar over det, men likevel øker bare barnet jevnt og trutt i vekt. Og nå har barnet også ytret misnøye over kroppen sin og vekten sin, samt at barnet får kommentarer på vekten sin fra klassekamerater på skolen. 

Hva kan jeg gjøre? Synes det er trist, og jeg blir lei meg over at venninnen min (og faren til barnet) ikke klarer å sette noen grenser.. 

Anonymkode: d5e95...d8e

Det er viktig at du ikke møter dem med fordommer. Kanskje fikk din venninne samme oppvekst som hun fører videre til sine barn? 
Kan du invitere dem med på tur? Ta de med på hyggelige opplevelser? Invitere på middag som er sunn? Lage snacks osv, som er bra, uten at dette er for å «vise» hva de gjør feil? Være en inspirasjon og støtte  

Anonymkode: c475f...c49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er viktig at du ikke møter dem med fordommer. Kanskje fikk din venninne samme oppvekst som hun fører videre til sine barn? 
Kan du invitere dem med på tur? Ta de med på hyggelige opplevelser? Invitere på middag som er sunn? Lage snacks osv, som er bra, uten at dette er for å «vise» hva de gjør feil? Være en inspirasjon og støtte  

Anonymkode: c475f...c49

Barnet spiser ofte hos meg, men vil da aldri ha grønnsaker/salat/grovt brød/frukt osv. Og jeg oppmuntrer alltid til å smake. 

Jeg vet at venninnen min vokste opp under samme forutsetninger hjemme, men hun har tatt det hakket lengre selv. Hun er også svært overvektig, og har hatt store problemer med selvtilliten oppigjennom nettopp pga vekten. Og nå viderefører hun dette til sitt barn.. 

Barnet er dessverre allerede under alvorlig fedme (bmi skala for barn) og er bare 8 år. 

Ts

Anonymkode: d5e95...d8e

[AnonymBruker]

Det er en skam at det ikke finnes noe god hjelp med mindre man melder seg på et tvprogram…

Alle i Norge som ikke er direkte tilbakestående vet hva som er sunn mat, og hva som er usunt. Men sukker og fett er vi programmert til å like, og noen er nok mer følsomme for «belønningen» i kroppen - de får rett og slett en mye bedre opplevelse av slik mat enn det andre får.

Vaner og rutiner man har med seg kan være vanskelig å innarbeide. Intelligente mennesker kan også spise feil! Eller ha andre «laster» som ikke vises utenpå. Ingen er perfekt. 
 

Det en slik familie kunne trengt var en lengre veiledningsavtale. Kartlegging både i samtaler og hjemme hos dem, bistand til å lage handlelister og menyer, og noen som faktisk var med dem noen helt vanlige dager for å observere og hjelpe til med å lage rutiner for nettopp DEN familien. Det er ikke hokuspokus, det ville kostet mye mindre enn helseplagene de kan utvikle, men det finnes ikke slike tilbud. 
De kan gå på Roedekurs og få beskjed om å stoppe søtsuget med en gulrot, uten at noen tar tak i underliggende årsaker og sammenhenger. Overspising og sug etter usunn mat er et symptom.

Anonymkode: 62f0d...860

[AnonymBruker]

Du kan ta en skikkelig alvorsprat med barnets foreldre og bistå med å henvise til helsehjelp.

Utover det tror jeg ikke det er all verdens du kan gjøre. Om overvekten er veldig ekstrem, kan du vurdere å kontakte barneverntjenesten. 

Anonymkode: 73c0d...398

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg tenker jo det samme. Nå har foreldrene kontrollen over kostholdet til barna, og foreldre flest ønsker vel at barna skal spise sunt og næringsrikt?

I denne familien spiser alle helt elendig mat. Fastfood, loff, hermetikk, ingen grønnsaker eller salat, sjokolade, chips osv. Hver eneste dag. 

Anonymkode: d5e95...d8e

Da blir det jo verre.

Men det er både kosthold og genetikk som spiller inn… Og det er ikke alltid svart-hvitt. Vi spiser helt vanlig mat, godteri bare på lørdag etc. Vi har tre barn - ett er overvektig, de to andre er normalvektige (det ene er nok på grensen til undervekt). Det barnet som er overvektig har nok for det første ikke genetikken på sin side, og i tillegg klarer han ikke begrense porsjonene sine. Han elsker mat, og det han liker best er sunt (han elsker for eksempel fisk og grønnsaker), men det hjelper jo ikke om maten er sunn hvis man spiser masse av den, for det er kaloriinntaket som teller. Vi begrenser matmengden hans etter beste evne, men det er virkelig ikke lett. Hvis han får velge, så spiser han fem poteter til middag, fire kakestykker på bursdag…  Du skjønner tegninga. 
I forhold til din venninnes barn er det lite du kan gjøre utover det du allerede har gjort. 

Anonymkode: 518c1...dee

[AnonymBruker]

Er foreldrene overvektige?

Anonymkode: dce2a...3ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle kropper er ulike. Noen kan faktisk spise store mengder mat og alltid være tynne, andre må alltid spise lite for å ikke gå opp i vekt.   

Anonymkode: 16404...2fd

Særlig... 

Anonymkode: 52ee7...d98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Alle kropper er ulike. Noen kan faktisk spise store mengder mat og alltid være tynne, andre må alltid spise lite for å ikke gå opp i vekt.   

Anonymkode: 16404...2fd

Det har som regel med aktivitetsnivået og gjøre. Også er noen mer uheldig med at de ikke kjenner på metthetsfølelse på samme måte som andre. Jeg har aldri gjennom mitt 40- år gamle liv tenkt på hva jeg spiser eller hvor mye. Jeg har likevel en BMI på 19,5. Men jeg trener flere ganger i uken i tillegg til at jeg elsker friluftsliv. Dessuten blir jeg mett ganske fort. 

Registrerer jo hvordan andre som klager på vekten sin spiser. Det er mye «jeg legger på meg bare jeg ser på en sjokolade»- holdning. Disse menneskene spiser gjerne dobbelt så mye som meg til middag og småspiser hele tiden. 

Anonymkode: 788aa...0ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Da blir det jo verre.

Men det er både kosthold og genetikk som spiller inn… Og det er ikke alltid svart-hvitt. Vi spiser helt vanlig mat, godteri bare på lørdag etc. Vi har tre barn - ett er overvektig, de to andre er normalvektige (det ene er nok på grensen til undervekt). Det barnet som er overvektig har nok for det første ikke genetikken på sin side, og i tillegg klarer han ikke begrense porsjonene sine. Han elsker mat, og det han liker best er sunt (han elsker for eksempel fisk og grønnsaker), men det hjelper jo ikke om maten er sunn hvis man spiser masse av den, for det er kaloriinntaket som teller. Vi begrenser matmengden hans etter beste evne, men det er virkelig ikke lett. Hvis han får velge, så spiser han fem poteter til middag, fire kakestykker på bursdag…  Du skjønner tegninga. 
I forhold til din venninnes barn er det lite du kan gjøre utover det du allerede har gjort. 

Anonymkode: 518c1...dee

Det er ikke like skadelig å være overvektig ved inntak av for mye sunn mat. Jeg kommenterte over dette med barnevernet, og det er jo fordi barnet bare spiser drittmat. Det er helseskadelig og fører til overvekt. Det er selvsagt langt verre enn de som bare er litt for glade i mat. Unger av den siste typen kan også vokse det av seg. Mange barn får jo ulvehunger i vekstperioder. Så lenge maten de dytter innpå er sunn, går det som regel greit med dem. 

Anonymkode: 788aa...0ae

[AnonymBruker]

Noen barn spiser faktisk enormt mye. Jeg har måttet trene min på å lære seg at metthet ikke betyr at magen er stinn. Det har vært kjempevanskelig. 

Nå spiser vi relativt sunt, da. Men likevel var barnet overvektig en lang periode. 

Anonymkode: 48ca1...b8e

[AnonymBruker]

Trist at det ikke er kostholdsveiledning. Ser det samme med vennefamilie. Barna spiser usunt døgnet rundt og foreldrene undrer seg over at de er så småspiste til middag (som varierer mellom ok og usunn)

Anonymkode: f46e5...fb1