Svoger skal alltid kødde og pirke borti

[AnonymBruker]

Svogeren min er inngiftet med søsteren til mannen min.
Vi er jevnaldrende.

Hver. eneste. gang vi sees skal han kødde med meg (og er litt klovn generelt), og han skal konstant pirke.
Jeg føler han klår, men det er kamuflert bak kiling (???).
Han stikker fingrene i armene mine, maten og siden min.

Sist de kom på besøk skulle vi klemmes hallo og han løftet meg opp og snurret rundt på meg.
Det høres jo helt sjukt når jeg skriver det…

Jeg har snakket med mannen min, men det er kanskje litt begrenset hva han gjøre.
Vi er voksne, så jeg bør kunne si ifra selv.

Men det er så vanskelig.
Han er sånn her ved hvert familieselskap, også når vi fire ses alene med barna.
Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det er åpenbart konsensus blant alle at «sånn er han». Ingen reagerer på noe.
Her om dagen hoppet han plutselig nærmere meg i sofaen da mannen min og søsteren hans gikk ut av rommet for å gjøre ungene klare til å reise og legge seg - og han begynte å skulle kile og pirke.

Jeg kan ikke helt forstå hvordan han holder på sånn.
Han har hatt brytekamper med tenåringen vår, men det var gutteleker og på gøy, og guttungen syns det var artig.
Men det her ukomfortabelt.

Jeg vet jeg må håndtere det, men jeg synes det virker som det kan bli jææævla dårlig stemning dersom jeg virkelig sier noe.
Han tar ikke et nei, overhodet ikke et hint.
Noen ganger hiver han seg over meg med en gang og kiler alt han kan, og jeg begynner å le ettersom jeg er veldig kilen. Det gjør det vanskelig å komme unna og si ifra.
Jeg har sagt til han at jeg ikke liker det, men han tar meg ikke seriøst.

Noen tips?
Velsig usikker på om jeg skal be mannen min ta han til side og noe, eller hvordan jeg skal håndtere det her…

Anonymkode: bb3e7...2c2

[AnonymBruker]

Mener selvfølgelig magen, ikke maten 😅

Anonymkode: bb3e7...2c2

[Gjest Tamsi]

Hvordan responderer du da? Det er lov å daske han på hånda og si "ikke gidd!". Gjerne litt hardt hvis det gjentar seg. 

[AnonymBruker]

For en invaderende tulling😳 

Anonymkode: f58bc...cb7

[AnonymBruker]

Han tar deg ikke seriøst fordi du ikke tar deg selv seriøst. Du må faktisk mene det når du sier nei.

Når det er sagt så høres dette helt utrolig ut. Jeg ville bare sagt - først lavt og fortrolig , men med et intenst blikk: Ikke klå på meg!

Hører han ikke da, så blir det høyt og tydelig så hele rommet hører det.

Anonymkode: 836a5...4ee

[AnonymBruker]

Tamsi skrev (Akkurat nå):

Hvordan responderer du da? Det er lov å daske han på hånda og si "ikke gidd!". Gjerne litt hardt hvis det gjentar seg. 

Som sagt, jeg er så ekstremt kilen og sensitiv at jeg klarer ikke ikke le. Hvis noen kiler meg for lenge mister jeg pusten og får panikk.

Hver gang han tuller sitter jo alle og ser på, og jeg aner ikke reaksjonen i rommet hvis jeg faktisk blir ordentlig sur..

Anonymkode: bb3e7...2c2

[Gjest Dævendøtte]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg vet jeg må håndtere det, men jeg synes det virker som det kan bli jææævla dårlig stemning dersom jeg virkelig sier noe.
Han tar ikke et nei, overhodet ikke et hint.

Gi klar beskjed, en gang for alle! Er ikke du som skaper dårlig stemning, er svogeren din.

Ikke gi et hint, men bare stopp ham. Neste gang han nærmer seg, stikk armene dine helt stivt ut og si høyt og tydelig. Jeg vil ikke at du skal ta på meg i det hele tatt, jeg liker det ikke! 

Stå opp for deg selv!! Liker du det ikke, gi KLAR beskjed, kort og direkte og helt tydelig. Da blir det ikke rom for misforståelser. 

[AnonymBruker]

Hva sier og hvordan reagerer konen hans på dette??

Anonymkode: 4887a...500

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal si, for det er åpenbart konsensus blant alle at «sånn er han». Ingen reagerer på noe.

Tror du de andre hadde vært like storsinnet som deg hvis han drev på sånn mot dem? Hvis han bare er sånn så burde det vel være like gøy for han å kile mannen din, svigerfar og svigermor? Og de hadde syntes det var kjempefestlig? For det skriver du ingenting om.

Jeg synes det høres ut som om du har en merkelig svigerfamilie, hvis det ikke er sånn at de faktisk tror du er med på dette selv.

Endret 8. januar 2022 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Har du prøvd å ta det på tomannshånd med han? Rett og slett si, jeg liker ikke når du holder på sånn. Da får han muligheten til å skjerpe seg og hvis ikke så blir det fort en eksplosjon i plenum, for det bygger seg opp til du bare ikke orker mer.

Ikke for å være slem, men det er jo faktisk viktig å modellere grenser og bestemmelse over egen kropp for dine barn og for deres også.

Også er det jo ganske ekkelt gjort. Er han borti områder som er off-limits?

Anonymkode: f58bc...cb7

[AnonymBruker]

Spark idioten i juvelene😅

Anonymkode: 97226...b80

[Sessan_]

Enig med flere her: du må si ifra en gang for alle. Men gi det sjansen på tomannshånd først. Neste gang han skal kile/pirke borti deg når det bare er dere i rommet, så ta tak i begge hendene hans og se han rett i øynene og si: Jeg vil at du skal slutte med det der. Jeg vet at jeg ler når du kiler meg, men det er en ufrivillig reaksjon. Egentlig syns jeg det er utrolig ubehagelig. Jeg har prøvd å si ifra før, men det virker ikke som du forstår det. Så nå ber jeg deg igjen om å slutte å kile, tafse og pirke borti meg. Jeg håper du kan respektere det. 

Hvis denne beskjeden gis klart og tydelig, mens du ser han rett i øynene, så kan den på ingen måte misforstås. Så dersom han fortsetter, så er det på tide med «offentlig uthenging». I så fall er det lov å reagere kraftig neste gang han gjør noe i plenum. «STOPP! Jeg har bedt deg mange ganger om å slutte å kile og klå på meg. Senest forrige uke. Men du bare fortsetter. Hvorfor gjør du det når jeg har fortalt deg hvor ubehagelig det er for meg?» Høyt og tydelig. Da får du både frem hva du syns, og at du har tatt det opp med han før uten at han respekterer deg. Det blir en måte å «oute» han på, også må han svare deg foran alle. For da må han ikke slippe å svare på det siste spørsmålet. Da må du bare stå i den dårlige stemningen og kreve svar. For han valgte selv å ikke gripe sjansen til å skjerpe seg når du sa ifra på tomannshånd.