Hva skal jeg gjøre?

[AnonymBruker]

I januar så er det 2 år siden kjæresten min og jeg var på vår første date (januar 2020). Vi ble sammen etter 6 mnd.

Han har ei jente på 10år, og jeg har to gutter på 12 og 16år. Far til mine var jeg samboer med i mange år.

Men min kjæreste var aldri sammen med mor til sitt barn. Han ble heller ikke inkludert før ett par år senere. Han har egentlig aldri hatt kjæreste, så jeg er den første hans datter har sett han med. Mtp på barna, så har vi tatt ting sakte ca. 1 år. Jeg har snakket mye med guttene mine, og jeg kommuniserer godt med barnefar også, så guttene vet at uansett hva som skjer, så er mamma og pappa her, men skal nevnes at guttene mine har ingen problemer med min nye kjæreste hittil, men igjen så er de jo eldre. Datteren til kjæresten min har hatt litt mer å jobbe med, og det er helt greit. Barn er forskjellige. Men kjæresten min jobber ikke med det. Ja dette er nytt for han å, og han er uerfaren. Sum. Scenario - sier hun hopp, så spør han hvor høyt. Min yngste sønn og hans dattern kommer veldig godt overens, og det gjør egentlig hun og jeg å. Jeg har funnet på ting alene med henne o.l og jeg bryr meg veldig om henne, men det er faren som er problemet. Datterns mor og far kommuniserer ikke på noe annet enn Mail/sms, og det er kun om hverdagslige ting som skole, trening, klær o.l. Han ønsker å kommunisere mer rundt hvordan hun gjør ting hjemme, oppførsel, grenser og følelsene dattern har, men hun er ikke interessert, og han gir opp. Det har visst aldri vært ett bra samarbeid i mellom dem.  Jeg har aldri sovet der mens han har hatt henne. Jeg kan ikke presse meg på, men jeg er i slutten av 30 årene og han er i 40 årene, og jeg håper vi alle kan involveres mer og få en fremtid, men han virker ikke interessert i planlegge. Jeg får jo veldig vondt av henne å. Hatt pappa alene så lenge, så kommer jeg, men vi er begge voksne mennesker som har valgt å bli sammen, og ihvertfall for meg, så håper det kan bli mer etablering etterhvert etter 2 år… jeg tok først opp dette i feb. 2021 da vi var hos foreldre hans i noen dager og jeg sov alene på ett rom i 4 dager fordi hun ikke ville vi skulle sove i sammen.. greit det, men da sa jeg at han burde prate mer med henne om dette fram mot sommeren (vi hadde avtalt ferie dem, meg og guttene mine).. sommeren kom.. han hadde ikke snakket med henne … det ble ingen ferie i sammen.. han hadde 5 mnd på seg å forbedre. Men nå har jeg blitt lei.. en gang skulle jeg sove hos han, hvor jeg kom på kvelden og fikk vite at datteren hans skulle komme på morgenen til han før skolen fordi mor måtte tidlig på jobb, og han var usikker på om jeg kunne sove over fordi han var nervøs for moren til datterns reaksjon hvis hun så bilen min!!!(?) jeg ble helt paff… vi har vært stabilt sammen hele veien! Og moren vet han har kjæreste!.. jeg var også sammen med dem noen dager før jul, og spurte om jeg kunne sove hos han en dag i en helg (jeg hadde ligget i pysj) da fikk jeg «jeg skal høre med (datters navn) om det er greit:)»… jeg tenker han hadde da dager på å forbedre « den dagen kommer (…) og skal sove her, så er du forberedt og vi kan snakke om det…» men han spurte datteren og hun sa nei, og avsluttet meg «jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det..»… er jeg slem som reagerer på dette? Eller burde han jobbe litt mer med det?… jeg orker ikke dette i 2 år til… 

Anonymkode: f8a0b...cbf

[AnonymBruker]

Seriøst,  jeg hadde løpt , han kommer ikke til å forandre seg.  

Anonymkode: 59624...3f2

[AnonymBruker]

Dette må jo være tull. Han virker som en komplett dust.

Anonymkode: 5a071...021

[minister-mio]

Den stakkars ungen skal ta ansvar for fars forhold og avgjøre hvor farens kjæreste skal sove? Og godkjenne fars besøk av kjæreste? 

[AnonymBruker]

Jeg hadde satt meg ned å satt ett krav: enten må dere ta ett skritt videre, og kunne overnatte med hverandre osv uten problem. Ellers gjøre det slutt, selv om dere har følelser for hverandre. Er jo vanlig mange flytter sammen før 2 år også.. 

Anonymkode: 416fa...92f

[got2go]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

I januar så er det 2 år siden kjæresten min og jeg var på vår første date (januar 2020). Vi ble sammen etter 6 mnd.

Han har ei jente på 10år, og jeg har to gutter på 12 og 16år. Far til mine var jeg samboer med i mange år.

Men min kjæreste var aldri sammen med mor til sitt barn. Han ble heller ikke inkludert før ett par år senere. Han har egentlig aldri hatt kjæreste, så jeg er den første hans datter har sett han med. Mtp på barna, så har vi tatt ting sakte ca. 1 år. Jeg har snakket mye med guttene mine, og jeg kommuniserer godt med barnefar også, så guttene vet at uansett hva som skjer, så er mamma og pappa her, men skal nevnes at guttene mine har ingen problemer med min nye kjæreste hittil, men igjen så er de jo eldre. Datteren til kjæresten min har hatt litt mer å jobbe med, og det er helt greit. Barn er forskjellige. Men kjæresten min jobber ikke med det. Ja dette er nytt for han å, og han er uerfaren. Sum. Scenario - sier hun hopp, så spør han hvor høyt. Min yngste sønn og hans dattern kommer veldig godt overens, og det gjør egentlig hun og jeg å. Jeg har funnet på ting alene med henne o.l og jeg bryr meg veldig om henne, men det er faren som er problemet. Datterns mor og far kommuniserer ikke på noe annet enn Mail/sms, og det er kun om hverdagslige ting som skole, trening, klær o.l. Han ønsker å kommunisere mer rundt hvordan hun gjør ting hjemme, oppførsel, grenser og følelsene dattern har, men hun er ikke interessert, og han gir opp. Det har visst aldri vært ett bra samarbeid i mellom dem.  Jeg har aldri sovet der mens han har hatt henne. Jeg kan ikke presse meg på, men jeg er i slutten av 30 årene og han er i 40 årene, og jeg håper vi alle kan involveres mer og få en fremtid, men han virker ikke interessert i planlegge. Jeg får jo veldig vondt av henne å. Hatt pappa alene så lenge, så kommer jeg, men vi er begge voksne mennesker som har valgt å bli sammen, og ihvertfall for meg, så håper det kan bli mer etablering etterhvert etter 2 år… jeg tok først opp dette i feb. 2021 da vi var hos foreldre hans i noen dager og jeg sov alene på ett rom i 4 dager fordi hun ikke ville vi skulle sove i sammen.. greit det, men da sa jeg at han burde prate mer med henne om dette fram mot sommeren (vi hadde avtalt ferie dem, meg og guttene mine).. sommeren kom.. han hadde ikke snakket med henne … det ble ingen ferie i sammen.. han hadde 5 mnd på seg å forbedre. Men nå har jeg blitt lei.. en gang skulle jeg sove hos han, hvor jeg kom på kvelden og fikk vite at datteren hans skulle komme på morgenen til han før skolen fordi mor måtte tidlig på jobb, og han var usikker på om jeg kunne sove over fordi han var nervøs for moren til datterns reaksjon hvis hun så bilen min!!!(?) jeg ble helt paff… vi har vært stabilt sammen hele veien! Og moren vet han har kjæreste!.. jeg var også sammen med dem noen dager før jul, og spurte om jeg kunne sove hos han en dag i en helg (jeg hadde ligget i pysj) da fikk jeg «jeg skal høre med (datters navn) om det er greit:)»… jeg tenker han hadde da dager på å forbedre « den dagen kommer (…) og skal sove her, så er du forberedt og vi kan snakke om det…» men han spurte datteren og hun sa nei, og avsluttet meg «jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det..»… er jeg slem som reagerer på dette? Eller burde han jobbe litt mer med det?… jeg orker ikke dette i 2 år til… 

Anonymkode: f8a0b...cbf

Kjære meg for en tafatt fyr! Dette hadde jeg ikke orket rett og slett.

[AnonymBruker]

Har han prøvd familievernkontoret i håp om å få til litt mere samarbeid med moren? Eller familieterapi? Han trenger tydligvis verktøy for å kunne bestemme litt selv, og beskreftelse på at det er greit og nødvendig å ta styringa. han virker meget konfliktsky. hun er 10 år, hva med når hun kommer skikkelig inn i puberteten?!?! det blir ikke bedre for å si d sånn.

enten må han ta kampen nå, eller så er dere særboere til hun flytter ut eller så gjør du det slutt.

Men seriøst, hvem er det som spør dattra si om slike ting?!? Man snakker om det og forteller at fra da og da så kommer hun til å overnatte. hun kan da seriøst ikke bestemme hvem faren skal dele seng med. Kanskje snu litt på det og la de overnatte med deg da.

 

Anonymkode: 2af6e...69a

[1985]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Har han prøvd familievernkontoret i håp om å få til litt mere samarbeid med moren? Eller familieterapi? Han trenger tydligvis verktøy for å kunne bestemme litt selv, og beskreftelse på at det er greit og nødvendig å ta styringa. han virker meget konfliktsky. hun er 10 år, hva med når hun kommer skikkelig inn i puberteten?!?! det blir ikke bedre for å si d sånn.

enten må han ta kampen nå, eller så er dere særboere til hun flytter ut eller så gjør du det slutt.

Men seriøst, hvem er det som spør dattra si om slike ting?!? Man snakker om det og forteller at fra da og da så kommer hun til å overnatte. hun kan da seriøst ikke bestemme hvem faren skal dele seng med. Kanskje snu litt på det og la de overnatte med deg da.

 

Anonymkode: 2af6e...69a

Ja FVK har blitt prøvd med uten hell. Jeg har også nevnt at han kan prøve å få til ett samarbeid med skole (lærer, helsesøster e.l) og få råd/verktøy der. Skape ett mellomledd med kommunikasjon. Men han sier bare han enig, og det blir ikke tatt tak i…