Noen som lider av emetofobi her?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Gjenferdet said:

Av denne grunn er jeg alltid påpasselig med å si «det er ikke smittsomt» hvis jeg er kvalm eller kaster opp. Jeg får disse reaksjonene av stress & utmattelse, men jeg vet at folk kan ha emetofobi og bli redd og stresset hvis de hører at noen er dårlig, så jeg prøver å ta hensyn.

❤️ 

Anonymkode: 09940...62a

[AnonymBruker]

Peonjenta skrev (13 minutter siden):

Hva gjør folk med denne angsten når deres egne barn kaster opp eller kjæresten gjør det?

Jeg må holde meg for ørene og ikke se på. Kaster kjæresten opp må jeg i værste fall ut av huset for å slippe å høre på og evt bli dårlig selv. Heldigvis ikke vært utfor at barnet mitt har kastet opp enda, men fått noen triks av min stemor som jobber i barnehage. Pust med munnen så man ikke lukter oppkastet, kaffegrut over spyet for å dempe lukt og for å gjøre det lettere å vaske opp og gjøre rent etterpå hvis det går utover gulvet/møbler.

Anonymkode: 07b54...c0e

[AnonymBruker]

Uff, jeg sliter også med dette. Det er slitsomt og begrensende. For meg er frykten større for å se andre bli syke, enn å bli syk selv. Jeg virkelig hater når de viser folk som kaster opp på tv. Kvalm lenge etterpå. Jeg har blitt bedre enn jeg var. Det å få barn har hjulpet litt, men jeg inngikk avtale med mannen min om at han alltid skulle ta seg av barna når de fikk spysyken. Morsinstinktet har gjort at jeg har hjulpet dem allikevel, i mitt eget tempo. 
 

Datteren min kom hjem full fra fest her en kveld og det var svært ubehagelig pga emetofobien. Jeg lå og skalv i sengen for jeg var så redd hun skulle kaste opp. Utrolig teit, men jeg klarer ikke styre det. 
 

Jeg tar aldri danskeferja.  Helt uaktuelt. Liker ikke fulle folk. Synes det er ultrateit med sånne spisekonkurranser på tv hvor de spiser ting som gjør at de kaster opp. Går alltid til et annet rom da. 
 

Er ikke så mange som vet at jeg har det sånn, men mann og barn vet det selvfølgelig. 

Anonymkode: 8dd3a...33d

[powerpuffen]

Peonjenta skrev (37 minutter siden):

Hva gjør folk med denne angsten når deres egne barn kaster opp eller kjæresten gjør det?

Jeg holder meg for ørene og lukker nesa. 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg må holde meg for ørene og ikke se på. Kaster kjæresten opp må jeg i værste fall ut av huset for å slippe å høre på og evt bli dårlig selv. Heldigvis ikke vært utfor at barnet mitt har kastet opp enda, men fått noen triks av min stemor som jobber i barnehage. Pust med munnen så man ikke lukter oppkastet, kaffegrut over spyet for å dempe lukt og for å gjøre det lettere å vaske opp og gjøre rent etterpå hvis det går utover gulvet/møbler.

Anonymkode: 07b54...c0e

Å puste med munnen når noen har omgangssyke høres ut som en utrolig dårlig ide da. Puster jo partiklene rett inn. Her hadde jeg heller stappet tigerbalsam i nesa 

Jeg har kastet opp mange ganger i løpet av mitt liv, men nå er det snart 10 år siden sist. Jeg husker hvor befriende det føltes den gangen jeg kastet opp og tenke "det var ikke så farlig likevel", fordi jeg følte meg så mye bedre etterpå, men nå er jeg livredd igjen... Jeg var på nippet tidligere i høst da jeg fikk et skikkelig blodtrykksfall og holdt på å besvime, men selv om jeg var ekstremt kvalm kom ingenting opp. Tipper jeg tvang det ned. 

 

[AnonymBruker]

Er dette en tilstand man kan google seg frem til eller er det noe man har i utgangspunktet?

Anonymkode: ba7fa...1c4

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det hele livet. Legen ga meg Zofran smeltetablett som jeg alltid har med meg. Det hjelper veldig å ha som trygghet og løsning om jeg skulle bli dårlig. Jeg hater, hater, hater denne fobien og når noroviruset herjer er jeg helt nervevrak 

Anonymkode: 82ae5...061

[AnonymBruker]

Min datter har også dette. Hun har aldri sett meg i en sånn situasjon eller hørt meg prate om det så det er rart. Skulle tro det var genetisk. De få gangene hun må spy så tar mamma-rollen min over angsten min. Jeg ønsker så sterkt at hun skal slippe å slite med det jeg har slitt med hele livet. Så jeg klarer å stryke på ryggen, berolige, vaske og trøste. Men prøver hardt å ikke puste inn partiklene og får angstanfall etter hun har sovnet. Og så har jeg fullstendig angst inni meg til det har gått 3 døgn sånn at jeg vet om jeg fikk det eller ikke. Men: ha Zofran liggende. Smeltetablett er den som virker raskest! Hjelper meg fordi jeg klarer ikke spy, det stopper opp i brystet. Selv om jeg vil få det til. Jeg får angst og brekker meg til jeg besvimer… Så tabletter som demper/fjerner kvalme har endret livet mitt 

Anonymkode: 82ae5...061

[AnonymBruker]

En gang for mange år siden så var jeg full på byen. Skulle gå hjem og spydde på åpen gate. Var bare væske som kom opp og jeg var såpass drita at angsten var borte. Folk var kjempesnille og spurte om det gikk bra. Jeg var SÅ glad og stolt over å ha klart det. De trodde sikkert smilet kom fra fylla og ikke en sinnsyk glede over å ha klart å spy. Husker jeg gikk kjempelykkelig hjem. Men det kurerte dessverre ingenting.. Mulig man må ha flere «positive» erfaringer for å omprogrammere… Men kan ikke drikke meg stupfull hele tiden på tom mage. 
noen som har klart å kurere emetofobi? Jeg har prøvd psykolog, eksponering og hypnose. Det som hjalp best var tbl fra legen å ha som trygghet i lomma.. Men skulle gjerne kommet mer over dette.. 

Anonymkode: 82ae5...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Er dette en tilstand man kan google seg frem til eller er det noe man har i utgangspunktet?

Anonymkode: ba7fa...1c4

Om du får angst (altså angstsymptomer) av oppkast enten det blir pratet om, du blir kvalm, ser andre spyr og eller er redd for å spy generelt -så har du dette. Har hatt det siden jeg var 11-12 år, mye unngåelsesadferd og tvangshandlinger som måtte gjøre i håp om at det demper angsten -før Google og internett  fantes -så er ingen tilstand man finner på når man finner det på Google, om det var det du mente??

Anonymkode: 63a3b...75a

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Min datter har også dette. Hun har aldri sett meg i en sånn situasjon eller hørt meg prate om det så det er rart. Skulle tro det var genetisk. De få gangene hun må spy så tar mamma-rollen min over angsten min. Jeg ønsker så sterkt at hun skal slippe å slite med det jeg har slitt med hele livet. Så jeg klarer å stryke på ryggen, berolige, vaske og trøste. Men prøver hardt å ikke puste inn partiklene og får angstanfall etter hun har sovnet. Og så har jeg fullstendig angst inni meg til det har gått 3 døgn sånn at jeg vet om jeg fikk det eller ikke. Men: ha Zofran liggende. Smeltetablett er den som virker raskest! Hjelper meg fordi jeg klarer ikke spy, det stopper opp i brystet. Selv om jeg vil få det til. Jeg får angst og brekker meg til jeg besvimer… Så tabletter som demper/fjerner kvalme har endret livet mitt 

Anonymkode: 82ae5...061

Godt å høre at du klarer å stå i det for barnet ditt! Vi har lenge vært i tvil om vi skulle få barn nettopp på grunn av emetofobien min. Vi fant likevel til slutt ut at alt det andre fine med å ha barn veier langt tyngre enn å la emetofobien vinne enda en gang. Nå er jeg gravid. Vi tenkte graviditeten kunne bli en ildprøve og god eksponering for meg siden jeg må takle både å være kvalm og kaste opp - hittil har jeg hatt et strålende svangerskap nesten uten noe kvalme i det hele tatt 😅

Synes du det blir lettere over tid å håndtere sykt barn, eller får du like sterk angstreaksjon hver gang?

Hvordan fikk du legen til å skrive ut kvalmedempende? Jeg får bare utskrevet angstdempende, hvilket hjelper, men jeg tror kvalmedempende ville vært mer effektivt for å unngå hele angsten.

Anonymkode: d0ee3...a6c

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Ja, men jeg tror mange av oss med emetofobi har "jernmager" og er mer utholdende enn mange andre, om det er lov til å si. Jeg prøver så godt jeg kan å unngå veldig lange reiser da, rett og slett for å unngå ubehagelige situasjoner. Flyr ikke lengre enn innad i Europa, slik at jeg kan unngå flytoaletter så langt det lar seg gjøre (har selskapsblære, men må jo drikke litt for å ikke bli kvalm  ). Tar heller ikke regional hurtigbåt hvis det ikke er veldig pent vær, for der er jeg ikke trygg på at jeg ikke kan bli syk (enda mer værhardt). Ikke minst stoler jeg ikke på at andre holder seg friske. Er heller ikke begeistret for å ta buss over lange strekninger, da vi har veldig dårlige og svingete veier her. Da er jeg redd for både meg selv og andre. Men det har nok hjulpet meg å reise jevnlig, slik at kroppen min skjønner at det pleier å gå bra. Og når jeg vet nøyaktig hvor lang tid en reise tar, er det lettere å roe meg ned dersom jeg får angst. Jeg har jo heller ikke noe annet valg enn å reise kollektivt dersom jeg skal være i arbeidslivet (selv om drømmen hadde vært 100 % hjemmekontor, tenk så få "farer" jeg hadde utsatt meg for da ). 

Men helt enig, det er en helvetes fobi. Selv om jeg innser at jeg på mange måter har blitt bedre, for jeg kan faktisk prate om det (og si ting høyt) uten å bli kvalm selv. Det klarte jeg ikke som barn. Hørte jeg om noen i nabobyen som hadde vært syke, gikk jeg rundt med angst i flere uker etterpå. 

Har ikke barn, selv om jeg gjerne skulle hatt det. Utsetter ikke meg selv for potensielt ni måneder med kvalme og 18 + år med spying. Fant meg en litt introvert mann med jernmage slik som meg selv. Minsker risikoen for å bli syk om man er mindre ute blant folk. Han har vært dårlig et par ganger på fylla, men det er minst ti år siden nå. Sluttet raskt med det da han så hvordan det påvirket meg. Han drikker alkohol altså, men tar ikke helt av.

Yngre søsken og nieser/nevøer som har blitt syke i løpet av årene derimot.. Det har vært et helvete for å si det mildt. Både på grunn av angsten jeg selv får, men også for den ekstremt svarte samvittigheten jeg får når jeg stikker av og avviser barna når det er de som trenger trøst. Er livredd for at min fobi skal smitte over på dem.

Anonymkode: 09940...62a

Men hvis fobien hindrer deg i alt dette, til og med i å få barn, og påvirker livet i så stor grad, er det ikke på tide å oppsøke behandling da?

Anonymkode: 9e58f...94e

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Men hvis fobien hindrer deg i alt dette, til og med i å få barn, og påvirker livet i så stor grad, er det ikke på tide å oppsøke behandling da?

Anonymkode: 9e58f...94e

Emetofobi er notorisk vanskelig å behandle.

Anonymkode: e9e6f...764

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Emetofobi er notorisk vanskelig å behandle.

Anonymkode: e9e6f...764

Hvis du sier det så får jeg vel tro på det, men fobi er noe av det enkleste å behandle av psykiske lidelser i alle fall. Men de som har fobi har gjerne det til felles at de sjelden ser på behandling som et alternativ.

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/emetofobi-angst-for-kvalme-og-oppkast

Anonymkode: 9e58f...94e

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Min datter har også dette. Hun har aldri sett meg i en sånn situasjon eller hørt meg prate om det så det er rart. Skulle tro det var genetisk. De få gangene hun må spy så tar mamma-rollen min over angsten min. Jeg ønsker så sterkt at hun skal slippe å slite med det jeg har slitt med hele livet. Så jeg klarer å stryke på ryggen, berolige, vaske og trøste. Men prøver hardt å ikke puste inn partiklene og får angstanfall etter hun har sovnet. Og så har jeg fullstendig angst inni meg til det har gått 3 døgn sånn at jeg vet om jeg fikk det eller ikke. Men: ha Zofran liggende. Smeltetablett er den som virker raskest! Hjelper meg fordi jeg klarer ikke spy, det stopper opp i brystet. Selv om jeg vil få det til. Jeg får angst og brekker meg til jeg besvimer… Så tabletter som demper/fjerner kvalme har endret livet mitt 

Anonymkode: 82ae5...061

Det er en genetisk komponent, dessverre.

Anonymkode: e9e6f...764

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hvis du sier det så får jeg vel tro på det, men fobi er noe av det enkleste å behandle av psykiske lidelser i alle fall. Men de som har fobi har gjerne det til felles at de sjelden ser på behandling som et alternativ.

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/emetofobi-angst-for-kvalme-og-oppkast

Anonymkode: 9e58f...94e

"A disproportionate fear of vomiting, or emetophobia, is a chronic and disabling condition which is characterized by a tendency to avoid a wide array of situations or activities that might increase the risk of vomiting. Unlike many other subtypes of specific phobia, emetophobia is fairly difficult to treat."

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4253364/

Vanskelig, men ikke umulig. Som sagt har jeg vært til behandling siden jeg var 8 (Er 35 nå) uten at jeg har blitt bedre. Heldigvis er ikke alle som meg, så sier ikke at det er umulig, bare vanskelig.

Anonymkode: e9e6f...764

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Men hvis fobien hindrer deg i alt dette, til og med i å få barn, og påvirker livet i så stor grad, er det ikke på tide å oppsøke behandling da?

Anonymkode: 9e58f...94e

Synes faktisk ikke fobien hindrer meg i så like stor grad nå som da jeg var yngre, men jeg ser jo at jeg kan virke sprø i andres øyne. Har blitt mye bedre til å tenke rasjonelt med årene. Hvis jeg sammenligner meg selv med folk på f.eks. Reddit føler jeg meg nesten frisk.  Når det er sagt så er faktisk ikke behandling et alternativ, rett og slett fordi det ikke er psykologer å oppdrive her jeg bor. Tro det eller ei. 

Anonymkode: 09940...62a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har det, er ikke så ille at jeg ikke tørr å gå ut å spise eller drikke et par glass vin i frykt for å kaste opp, men jeg er livredd for og bli kvalm og spy på båt, fly, tog og buss. Lokal buss går greit for da kan jeg gå av når som helst, men det kan jeg jo ikke om jeg sitter stuck på et fly,båt,tog..      Jeg pendler i jobben, men da kjører jeg bil selv å da er det ikke noe problem. Men det er fryktelig slitsomt å pendle 8 timer en vei med bil, når jeg kan ta fly som tar knapt 1 time. Har vurdert å ta fly neste gang men er så redd for å bli dårlig i flyet.. Tenkte å kombinere reisesyketabletter og sobril om jeg bestemmer meg for å fly, noen som har testet det? Eller har tips og råd om reising med fly med emetofobi? Jeg har ikke reist med fly siden 2006 grunnet frykten min..

Anonymkode: c6d92...acf

Du må endre tankegang. Tenke at det som skjer i kroppen det skjer. Utfordre deg selv selvom det er tungt. Møtte frykten.

Anonymkode: 60e65...1f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Godt å høre at du klarer å stå i det for barnet ditt! Vi har lenge vært i tvil om vi skulle få barn nettopp på grunn av emetofobien min. Vi fant likevel til slutt ut at alt det andre fine med å ha barn veier langt tyngre enn å la emetofobien vinne enda en gang. Nå er jeg gravid. Vi tenkte graviditeten kunne bli en ildprøve og god eksponering for meg siden jeg må takle både å være kvalm og kaste opp - hittil har jeg hatt et strålende svangerskap nesten uten noe kvalme i det hele tatt 😅

Synes du det blir lettere over tid å håndtere sykt barn, eller får du like sterk angstreaksjon hver gang?

Hvordan fikk du legen til å skrive ut kvalmedempende? Jeg får bare utskrevet angstdempende, hvilket hjelper, men jeg tror kvalmedempende ville vært mer effektivt for å unngå hele angsten.

Anonymkode: d0ee3...a6c

Så bra! Gratulerer så mye😊

Bittelitt lettere for hver gang. Jeg tror genuint det er fordi motivasjonen med å ikke gi det til den jeg elsker høyest, og på en annen måte enn mannen, for meg til å utsette angsten litt. 

Min fastlege er fantastisk. Jeg kan spørre om alt og prate om alt uten at jeg føler meg teit. Han møter meg med respekt. Jeg var ærlig og sa fks da jenta mi var to år gammel med omgangssyke (nå i skolealder og sjeldent omgangssyke) at jeg besvimte av brekninger. Jeg sa jeg hadde prøvd mye og ikke kom i mål. Legen min sa at livet er ikke alltid slik at vi kan fikse alt, vi har alle vårt. Noen ganger er det best å finne et stort plaster å ha i lomma (ref tbl). Jeg har en ganske god jobb og forstår at han veier sykemeldinger opp mot å ha noen tabletter på lur. Men: viktigst av alt så ser jeg han er opptatt av livskvalitet og greie løsninger som kan øke kvaliteten. 
 

Snakk med legen din og spør  

Anonymkode: 82ae5...061

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er en genetisk komponent, dessverre.

Anonymkode: e9e6f...764

Kilde? Dette er jeg genuint nysgjerrig på

Anonymkode: 82ae5...061

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Så bra! Gratulerer så mye😊

Bittelitt lettere for hver gang. Jeg tror genuint det er fordi motivasjonen med å ikke gi det til den jeg elsker høyest, og på en annen måte enn mannen, for meg til å utsette angsten litt. 

Min fastlege er fantastisk. Jeg kan spørre om alt og prate om alt uten at jeg føler meg teit. Han møter meg med respekt. Jeg var ærlig og sa fks da jenta mi var to år gammel med omgangssyke (nå i skolealder og sjeldent omgangssyke) at jeg besvimte av brekninger. Jeg sa jeg hadde prøvd mye og ikke kom i mål. Legen min sa at livet er ikke alltid slik at vi kan fikse alt, vi har alle vårt. Noen ganger er det best å finne et stort plaster å ha i lomma (ref tbl). Jeg har en ganske god jobb og forstår at han veier sykemeldinger opp mot å ha noen tabletter på lur. Men: viktigst av alt så ser jeg han er opptatt av livskvalitet og greie løsninger som kan øke kvaliteten. 
 

Snakk med legen din og spør  

Anonymkode: 82ae5...061

Tusen takk, og takk for fint svar! ❤️

Godt å høre at det på sett og vis går seg til, er jo det jeg ser for meg, at jeg kommer til å elske barnet så høyt at da får egen fobi bare være! 

Det hørtes ut som en fantastisk lege - ta godt vare på han! 😉 Jeg skal forsøke å spørre legen mer spesifikt, det må jo være bedre for kroppen også å forebygge enn å vente til det går over stokk og stein og dytte inn en vival!

Anonymkode: d0ee3...a6c