Folk som sier «jeg vet ikke» når man spør om hva som helst. Innafor å droppe dem?

[AnonymBruker]

Muligens jeg har kort lunte, men jeg merker at jeg mister tålmodigheten. Har 2 venninner som er slik. De tilfører ikke samtalen noe, føler meg som en programleder når jeg henger med dem og må hele tiden styre samtalen. Hva enn jeg spør fra personlige meninger til hvor vi skal møttes, hva vedkommende har lyst til å gjøre osv. 

Selv om jeg er glad i dem merker jeg at jeg blir i dårlig humør etter å tilbringe tid med en av dem. 
 

Noen som har samme erfaringer? Eventuelt noen her som svarer «jeg vet ikke» på alt og kan gi forklaring på hvorfor dere gjør det?

Anonymkode: 10ff8...e89

[AnonymBruker]

Tror noen rett og slett sliter med å uttrykke egne ønsker og tanker. Det kan være at de har vokst opp i en familie hvor foreldrene ikke ønsket eller til og med straffet barna om de uttrykte sine tanker om ting

Anonymkode: 622d4...d43

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror noen rett og slett sliter med å uttrykke egne ønsker og tanker. Det kan være at de har vokst opp i en familie hvor foreldrene ikke ønsket eller til og med straffet barna om de uttrykte sine tanker om ting

Anonymkode: 622d4...d43

Det er mulig ja. Jeg tenker at når man er i midten/slutten av 20 årene så er det på tide å ta ansvar isteden for å virke så usikker, men det er bare min mening. Synd at jeg blir nødt til å kutte kontakt med folk jeg har blitt glad i. Føler meg utbrent🥵

Anonymkode: 10ff8...e89

[Daria]

Hva skjer hvis du ikke spør så mye, lar være å styre samtalen og overlater mer av initiativet til dem? For noen kan mye spørsmål virke mot sin hensikt - jeg blir gjerne mindre pratsom og aktiv i samtalen jo mer det spørres...

[AnonymBruker]

Just now, Daria said:

Hva skjer hvis du ikke spør så mye, lar være å styre samtalen og overlater mer av initiativet til dem? For noen kan mye spørsmål virke mot sin hensikt - jeg blir gjerne mindre pratsom og aktiv i samtalen jo mer det spørres...

Det har jeg forsøkt flere ganger, da blir det klein stillhet og stirring i lufta. I tillegg påpekte vedkommende at «nå er det stille ja, hehe» flere ganger. 

Anonymkode: 10ff8...e89

[AnonymBruker]

Jeg svarer "jeg vet ikke" på alt. 
Hvorfor? Jeg vet ikke! 

Neida. Jeg svarer det fordi jeg faktisk ikke vet hva jeg skal svare. Jeg skjønner godt at det er irriterende, men jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal si. 

I mange tilfeller er det fordi jeg får spørsmål om alt mulig av ubetydelige ting. Hvilken av disse kjolene var finest?  Hva har du lyst på til middag tirsdag i neste uke? Er lyseblå finere enn mørkeblå? Hvilket kaffemerke liker du? Hvor har de den beste pizzaen? Ingenting av det der betyr noe, jeg har ikke noen mening om det, jeg vet ikke hva jeg skal svare!

Så vet jeg ofte at når folk spør om ting, så er det ikke et åpent spørsmål, de håper på et bestemt svar. Og jeg aner ikke hva det er eller hva de forventer at jeg skal svare.

Hvis de spør om jeg vil ha pizza eller taco, så svarer jeg pizza, også sier de "ååå  ". Så skjønner jeg at jeg svarte feil, men da er det for seint, da blir det pizza og jeg sitter og føler på dårlig samvittighet gjennom hele middagen. Det er helt det samme for meg om vi har pizza eller taco, jeg vil bare gjøre den andre fornøyd, men jeg skjønner ikke hva den vil, og vet ikke hva jeg skal svare. Hvis vi skal se en film og jeg bestemmer filmen, blir jeg sittende der og stresse over om den andre liker den eller ikke isteden for å se på. 

Eller jeg blir satt ut og vet ikke hva jeg skal si, så jeg sier "eeeh, jeg vet ikke" for å kjøpe tid. F.eks. når sjefen plutselig står der og skal ha meninga mi om noe viktig før jeg får tenkt meg om. Jeg vet ikke hva jeg skal svare og kommer ikke på noe å si. Jeg vet det sikkert i morgen, men da er han ikke interessert lenger. 

Jeg skjønner at det er kjipt for andre, men jeg gidder ikke å finne på meninger jeg ikke har bare for å si noe. Slutt å stille så mange spørsmål heller. Og hvis du blir utbrent av å være venn med meg kan du godt få slippe. 

 

Anonymkode: ed272...29f

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg svarer "jeg vet ikke" på alt. 
Hvorfor? Jeg vet ikke! 

Neida. Jeg svarer det fordi jeg faktisk ikke vet hva jeg skal svare. Jeg skjønner godt at det er irriterende, men jeg vet fortsatt ikke hva jeg skal si. 

I mange tilfeller er det fordi jeg får spørsmål om alt mulig av ubetydelige ting. Hvilken av disse kjolene var finest?  Hva har du lyst på til middag tirsdag i neste uke? Er lyseblå finere enn mørkeblå? Hvilket kaffemerke liker du? Hvor har de den beste pizzaen? Ingenting av det der betyr noe, jeg har ikke noen mening om det, jeg vet ikke hva jeg skal svare!

Så vet jeg ofte at når folk spør om ting, så er det ikke et åpent spørsmål, de håper på et bestemt svar. Og jeg aner ikke hva det er eller hva de forventer at jeg skal svare.

Hvis de spør om jeg vil ha pizza eller taco, så svarer jeg pizza, også sier de "ååå  ". Så skjønner jeg at jeg svarte feil, men da er det for seint, da blir det pizza og jeg sitter og føler på dårlig samvittighet gjennom hele middagen. Det er helt det samme for meg om vi har pizza eller taco, jeg vil bare gjøre den andre fornøyd, men jeg skjønner ikke hva den vil, og vet ikke hva jeg skal svare. Hvis vi skal se en film og jeg bestemmer filmen, blir jeg sittende der og stresse over om den andre liker den eller ikke isteden for å se på. 

Eller jeg blir satt ut og vet ikke hva jeg skal si, så jeg sier "eeeh, jeg vet ikke" for å kjøpe tid. F.eks. når sjefen plutselig står der og skal ha meninga mi om noe viktig før jeg får tenkt meg om. Jeg vet ikke hva jeg skal svare og kommer ikke på noe å si. Jeg vet det sikkert i morgen, men da er han ikke interessert lenger. 

Jeg skjønner at det er kjipt for andre, men jeg gidder ikke å finne på meninger jeg ikke har bare for å si noe. Slutt å stille så mange spørsmål heller. Og hvis du blir utbrent av å være venn med meg kan du godt få slippe. 

 

Anonymkode: ed272...29f

Takk for utfyllende svar! Tror det er det best å bare trekke seg unna og respektere at folk er forskjellige😊 Prøvde overhodet ikke å endre noens væremåte, bare et forsøk på å forstå psykologien bak all den usikkerheten. 

Anonymkode: 10ff8...e89

[AnonymBruker]

TS, tenk deg om du var samboeren til en av disse venninne? 

Er faktisk mer irriterende å ha en slik samboer enn flue på soverommet i mørket på natta. 

Anonymkode: c98cd...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for utfyllende svar! Tror det er det best å bare trekke seg unna og respektere at folk er forskjellige😊 Prøvde overhodet ikke å endre noens væremåte, bare et forsøk på å forstå psykologien bak all den usikkerheten. 

Anonymkode: 10ff8...e89

Hvis du tror det skyldtes usikkerhet så forstod du ikke det brukeren skrev. Poenget er vel at man ikke bryr seg ene eller andre veien, og synes kanskje det er en rar ting å spørre om, så da sier man vet ikke. 

Anonymkode: fea21...82a

[AnonymBruker]

Absolutt! Utrolig irriterende. 

Anonymkode: 9b7e7...496

[AnonymBruker]

Exen min spurte meg ofte om min mening om alt.  Ble veldig sint om den var feil. Selv de minste ting.
- Hvor vil du spise middag?
- Den restauranten her
- NEI FAEN DA! osvosvosv roping og skjelling og slag i vegger.

Så jeg begynte å si "vet ikke" så han ikke skulle bli sint, og så han kunne fortelle hvilket svar han var ute etter. 
Jeg sier fortsatt "vet ikke" når folk spør, selv om jeg vet. Prøver å slutte, men trenger nok litt tid til å få vekk denne dårlige vanen jeg har bygd opp.

Anonymkode: 38496...e85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for utfyllende svar! Tror det er det best å bare trekke seg unna og respektere at folk er forskjellige😊 Prøvde overhodet ikke å endre noens væremåte, bare et forsøk på å forstå psykologien bak all den usikkerheten. 

Anonymkode: 10ff8...e89

Ja, du har kanskje ikke så mye til felles med de venninnene dine?

Når jeg er sammen med "likesinnede" så har vi jo ting å snakke om og det blir ikke forhør og "vet ikke". 

Det er mest i tvangsforhold med familie og kolleger og lignende, der jeg må omgås andre som gjerne er helt motsatt fra meg det blir sånn. 

Anonymkode: ed272...29f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis du tror det skyldtes usikkerhet så forstod du ikke det brukeren skrev. Poenget er vel at man ikke bryr seg ene eller andre veien, og synes kanskje det er en rar ting å spørre om, så da sier man vet ikke. 

Anonymkode: fea21...82a

Det kan hende. De to venninnene jeg skrev om tar initiativ til å møttes de aller fleste gangene, derfor synes jeg at man burde bidra til i samtalene i stedet for å sitte passiv å forvente at de andre skal snakke og stille spørsmål. 

Anonymkode: 10ff8...e89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis du tror det skyldtes usikkerhet så forstod du ikke det brukeren skrev. Poenget er vel at man ikke bryr seg ene eller andre veien, og synes kanskje det er en rar ting å spørre om, så da sier man vet ikke. 

Anonymkode: fea21...82a

Det er vel en porsjon usikkerhet der også. Jeg har alltid vært en pleaser, og har kanskje aldri lært å kjenne etter på hva jeg vil. Jeg klarer ikke å kjenne om jeg vil ha pizza eller taco, det er likegyldig for meg, jeg liker begge deler. Jeg er mer opptatt av å fange opp hint om hva den andre har lyst på. (Selv om det dessverre gjør meg irriterende og plager den andre, det er jo egentlig meningsløst.)

Så liker jeg å tenke meg om før jeg mener noe, og det er vel også en slags usikkerhet. Jeg har ikke noen favorittjulesang klar på sparket, jeg må tenke meg litt om først. Andre er ikke så nøye på det og slenger bare ut den første de kommer på. 

Men det gjør jo også at jeg synes det er slitsom med all slags ubetydelige spørsmål og orker ikke ta stilling til alt, så sier jeg bare "vet ikke" og håper de slutter å mase. 

Anonymkode: ed272...29f

[AnonymBruker]

Kjæresten min sier "vet ikke" 75 % av tiden når jeg spør han, og det er fordi han ikke orker å ta stilling til noe eller tenke.

Feks:

Jeg spør han om hva han betalte for den nye jakken sin, og han svarer "vet ikke "!

Eller ting som jeg vet at han vet, likevel svarer han vet ikke".

Utrolig irriterende😒

Anonymkode: b8562...6ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjæresten min sier "vet ikke" 75 % av tiden når jeg spør han, og det er fordi han ikke orker å ta stilling til noe eller tenke.

Feks:

Jeg spør han om hva han betalte for den nye jakken sin, og han svarer "vet ikke "!

Eller ting som jeg vet at han vet, likevel svarer han vet ikke".

Utrolig irriterende😒

Anonymkode: b8562...6ee

Men hvorfor spør du da? Ikke kritikk, jeg bare lurer? 

Mamma maser og maser og maser om all slags unødvendige spørsmål av den typen der og jeg ORKER ikke svare på alt. Jeg må enten svare "vet ikke" på halvparten eller slutte å ta telefonen når hun ringer. 

Jeg vet jo hva jeg betalte for den nye jakken, men det nøyaktige tallet er gravd ned i hjernen et sted og jeg orker ikke å hente det fram unødvendig, om det var 800 eller 1200 kr betyr ingenting. Hun glemmer det selv straks jeg har sagt det. Så spør hun igjen neste gang hun ser jakken 😬😬

Skjønner det jo hvis dere har felles økonomi. Men hvis det bare er small talk over middagen synes jeg det er bedre å ikke snakke i det hele tatt. 

Men du har all rett til å bli irritert, altså. Jeg forstår det, hadde ikke orka å bo med en sånn selv. Og jeg er mer tålmodig med spørsmål fra samboer enn fra mamma. 

Anonymkode: ed272...29f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Men hvorfor spør du da? Ikke kritikk, jeg bare lurer? 

Mamma maser og maser og maser om all slags unødvendige spørsmål av den typen der og jeg ORKER ikke svare på alt. Jeg må enten svare "vet ikke" på halvparten eller slutte å ta telefonen når hun ringer. 

Jeg vet jo hva jeg betalte for den nye jakken, men det nøyaktige tallet er gravd ned i hjernen et sted og jeg orker ikke å hente det fram unødvendig, om det var 800 eller 1200 kr betyr ingenting. Hun glemmer det selv straks jeg har sagt det. Så spør hun igjen neste gang hun ser jakken 😬😬

Skjønner det jo hvis dere har felles økonomi. Men hvis det bare er small talk over middagen synes jeg det er bedre å ikke snakke i det hele tatt. 

Men du har all rett til å bli irritert, altså. Jeg forstår det, hadde ikke orka å bo med en sånn selv. Og jeg er mer tålmodig med spørsmål fra samboer enn fra mamma. 

Anonymkode: ed272...29f

Hvorfor ikke svare: «Jeg husker ikke...cirka 1000, tror jeg». Da prøver man i hvert fall, i stedet for å gi «jeg bryr meg ikke, slutt å plage meg» type svar, som «jeg vet ikke» er. 

Anonymkode: 9b7e7...496

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det kan hende. De to venninnene jeg skrev om tar initiativ til å møttes de aller fleste gangene, derfor synes jeg at man burde bidra til i samtalene i stedet for å sitte passiv å forvente at de andre skal snakke og stille spørsmål. 

Anonymkode: 10ff8...e89

Hva har det å gjøre med at de ikke bryr seg om det er alternativ a eller b, eller at du stiller rare spørsmål?

Anonymkode: fea21...82a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Tror noen rett og slett sliter med å uttrykke egne ønsker og tanker. Det kan være at de har vokst opp i en familie hvor foreldrene ikke ønsket eller til og med straffet barna om de uttrykte sine tanker om ting

Anonymkode: 622d4...d43

Dette. Jeg er en sånn vet-ikke-person. Men jeg sliter ofte med tom hjerne. Tror det bare er en slags ting som skjer på grunn av sosialangst, får fullstendig jernteppe, det er faktisk helt tomt. Heldigvis har jeg flere venninner som er som meg, så vi dømmer ikke hverandre og vet at det ikke er ment for å irritere.

Anonymkode: 6b715...b89

[AnonymBruker]

Hvis det er sånn at samtalen overhodet ikke glir så tror jeg at jeg hadde prøvd å trekke meg ut av vennskapet. Har ellers god erfaring med å treffes til en aktivitet sammen, fks kino, yoga, shopping, skitur, etc. Så har er fokuset på noe annet enn bare sitte og «skravle»

Anonymkode: 99b57...c0a