Nyfødt baby og samboer som ikke bidrar hjemme

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

[Festlig]

Du har desverre fått barn med et bortskjemt barn ! 
Jeg tror jeg hadde enten reist hjem til mine foreldre og bodd der i en periode  for å slippe å tenke på noe annet enn å ta meg av barnet. 
Eller ha bedt mannen flytte ut inntil han forstod at han hadde blitt far… 

 

Endret 7. januar 2022 av Festlig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

Eh, hvordan er han en fantastisk pappa og kjæreste når han oppfører seg som dritt?

Anonymkode: df5ce...87b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Eh, hvordan er han en fantastisk pappa og kjæreste når han oppfører seg som dritt?

Anonymkode: df5ce...87b

Nei det kan du jo si. Mener at han er veldig flink med baby når han er hjemme fra jobb, han tar seg da av mating, stell og legging av baby de timene fra han kommer hjem til han selv skal legge seg. Mtp på fantastisk kjæreste så vet jeg ikke helt hvorfor jeg skrev det, for når jeg nå tenker etter så er han jo ikke det.. 

Anonymkode: 6b5da...529

[AnonymBruker]

Hør med familievernkontoret i kommunen du bor i, om dere kan få parterapi. De prioriterer småbarnsforeldre. 

Anonymkode: 1cba3...187

[Brunello]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg og samboer har vært sammen i snart 2 år, vært samboer i 1. jeg ble uplanlagt gravid, noe som først var skummelt, men som etterhvert som tiden gikk ble til noe jeg gledet meg veldig over. Helt siden jeg flyttet inn til han i han sitt hus, har jeg vært den som har gjort mest husarbeid. Jeg har ytret mine meninger om å dele ansvaret for å holde huset ryddig og rent, flere ganger, men får bare til svar om at han ikke har tid eller energi pga trening og en svært fysisk anstrengende jobb. Han har prøvd et par ganger, vi har satt oss ned for å dele oppgavene, men det har aldri fungert. Gjør han noe jeg ber han om, må jeg som regel gå over etterpå å gjøre det på nytt. Jeg har nå en nyfødt baby på 4 uker, det i seg selv er en stor jobb. Det var en stor omveltning for meg når han kom, både psykisk og fysisk. Jeg var sengeliggende siden uke 29 pga risiko for prematur fødsel. Selv ikke da hjalp han til hjemme og jeg måtte be mamma hjelpe fordi jeg ikke kunne anstrenge meg. Prøvde også da å forklare at han måtte trå til, men fikk da bare spørsmål om hvorfor vi alltid måtte ha det så ryddig, at det ikke var normalt at det alltid var ryddig. Orket ikke å ta opp kampen, så lot bare mamma hjelpe til hjemme. Nå som baby har kommet er det heller ingen hjelp å få. Jeg gjør alt, tar baby hele natten, rydder, vasker, koker flasker, vasker tøy, tar vare på baby og handler og lager middag. Jeg gjør som sagt absolutt alt.. Baby er veldig urolig og sover kun korte dupper gjennom natten og på dagen, så når han endelig kommer hjem fra jobb så må jeg gi baby til han så jeg kan gjøre husarbeid. Prøvde igjen å ta opp at han må ta ansvar å hjelpe til. Jeg møter snart veggen, har skikkelig underskudd på søvn å har aldri et minutt til meg selv hvor jeg kan slappe av eller ta en dusj. Får bare da til svar om at jeg er jo hjemme med baby hele dagen, han er jo tross alt på jobb, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det da? Kjenner det koker, hvordan skal jeg få han til å forstå? Vil legge til at han utenom dette er en fantastisk kjæreste og pappa. 

Anonymkode: 6b5da...529

Er det noe i det? I mange av trådene her inne leser jeg om folk som tørker støv, støvsuger og vasker håndklær hver dag, vasker sengetøy hver uke, gulvet to dager i uka og mye annet jeg anser som for ofte. Dersom det er nivået, forstår jeg spørsmålet.

Og hvordan var det der da du flyttet inn? Måtte du måke vekk skitt fra gulvet og desinfisere huset, eller hadde han det helt ok? Om det var greit der, er det kanskje en ide å minne han på hvordan det var før, og at han i alle fall får være med å opprettholde den standarden.

 

[Luckie]

Den eneste måten å få han til å skjønne at han er en dust, er å gå fra han. Du har jo sagt ifra mannen ganger, men han respekterer deg ikke. 

[AnonymBruker]

Han er en ræva kjæreste. Det der endrer seg ikke. Du kan jo true med å gå sp mye du vil, men han tar deg jo ikke seriøst om du aldri utfører konsekvensen med å gå. 

Anonymkode: 6125d...ace

[AnonymBruker]

Brunello skrev (6 minutter siden):

Er det noe i det? I mange av trådene her inne leser jeg om folk som tørker støv, støvsuger og vasker håndklær hver dag, vasker sengetøy hver uke, gulvet to dager i uka og mye annet jeg anser som for ofte. Dersom det er nivået, forstår jeg spørsmålet.

Og hvordan var det der da du flyttet inn? Måtte du måke vekk skitt fra gulvet og desinfisere huset, eller hadde han det helt ok? Om det var greit der, er det kanskje en ide å minne han på hvordan det var før, og at han i alle fall får være med å opprettholde den standarden.

 

Ja, det er noe i det. Nå har jeg nok litt støv på hjernen og liker å ha det ryddig rundt meg, men forventer ikke at han skal holde det på det nivået, men at han hvertfall rydder opp etter seg. Skifter ikke på sengen hver dag (annen hver uke), men tørker av kjøkkenbenk, rydder inn og ut av oppvaskmaskinen, vasker klær ørten ganger om dagen (har gulpebaby) handler og lager middag. Gjør altså ikke alt husarbeid som å vaske gulv, støvsuge (vi har forøvrig robotstøvsuger) tørke støv hver dag, men snakker mer om å det dagligdagse. Å med liten baby som krever utrolig mye å som sliter veldig med å ligge alene uten å hylgråte så er det disse tingene som tar lang tid å gjøre å da hoper det seg fort opp. Koker og vasker også flasker til baby som tar nesten en time hver dag. 
 

det så ikke ut her, måtte virkelig vaske ned hele huset, men å det er et stort men, han jobbet borte hele uken å var kun hjemme i helgene, han hadde en kamerat boende her sammen med han som var utrolig rotete og skitten, så jeg ble naturligvis ikke skremt over det, da jeg visste at han sto for mye av rotet. 

Anonymkode: 6b5da...529

[AnonymBruker]

Hvorfor gidde å ha ham hengende rundt når du i praksis er alenemor? Og hvordan kan dette mennesket være en god kjæreste og pappa med det beskriver aner jeg ikke.

Anonymkode: ecd0f...269

[AnonymBruker]

Vet det ikke er dette du spør om, men kjøp deg en flaskesterilisator❤️ Det finnes rimelige varianter og vil spare deg for masse tid og arbeid😊

Anonymkode: fdcfc...3fc

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å ha sympati for folk som får barn med en partner man så vidt kjenner, planlagt eller ei.

Det sagt, samboeren din er en idiot. Du kan ikke ramse opp alt han ikke bidrar med og i samme åndedrag forsvare ham med å si at han er en fantastisk kjæreste og baby. Han gjør jo ikke en dritt for dere! Ettersom det virker som du har en snill og hjelpsom mor, så ville jeg sett an muligheten til å flytte hjem til mor en periode. Så kan kronidioten enten ta til vett eller forberede seg på å betale barnebidrag. Ikke vær en dørmatte. Du vil vel ikke at sønnen din skal vokse opp til å bli som sin far?

Anonymkode: f4961...529

[Flamme]

Kan ikke husarbeid pga fysisk krevende jobb? 😅 Latterlig. 

Vi er to voksne her med ekstremt fysisk krevende jobber, trening, dyr og barn. Og vi klarer fint å gjøre husarbeid.

For ei pyse!

[AnonymBruker]

Gratulerer, du har ikke bare valgt deg en tufs til samboer, men i tillegg valgt å få barn med fyren. Regnet du med at han ville forandre seg over natten når babyen kom? 

Anonymkode: c619f...d7e

[AnonymBruker]

Du vil at den nyfødte skal bidra hjemme også?

Anonymkode: f4902...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du vil at den nyfødte skal bidra hjemme også?

Anonymkode: f4902...053

Nei, har jeg skrevet det noen plass? 😄

Anonymkode: 6b5da...529

[AnonymBruker]

Festlig skrev (54 minutter siden):

Du har desverre fått barn med et bortskjemt barn ! 
Jeg tror jeg hadde enten reist hjem til mine foreldre og bodd servo en periode  for å slippe å tenke på noe annet enn å ta meg av barnet. 
Eller ha bedt mannen flytte ut inntil han forstod at han hadde blitt far… 

 

Ja, dessverre så har jeg det. Lenge leve etterpåklokskap 

Anonymkode: 6b5da...529

[AnonymBruker]

Luckie skrev (35 minutter siden):

Den eneste måten å få han til å skjønne at han er en dust, er å gå fra han. Du har jo sagt ifra mannen ganger, men han respekterer deg ikke. 

Ja, men dessverre lettere sagt enn gjort.. 

Anonymkode: 6b5da...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det er vanskelig å ha sympati for folk som får barn med en partner man så vidt kjenner, planlagt eller ei.

Det sagt, samboeren din er en idiot. Du kan ikke ramse opp alt han ikke bidrar med og i samme åndedrag forsvare ham med å si at han er en fantastisk kjæreste og baby. Han gjør jo ikke en dritt for dere! Ettersom det virker som du har en snill og hjelpsom mor, så ville jeg sett an muligheten til å flytte hjem til mor en periode. Så kan kronidioten enten ta til vett eller forberede seg på å betale barnebidrag. Ikke vær en dørmatte. Du vil vel ikke at sønnen din skal vokse opp til å bli som sin far?

Anonymkode: f4961...529

Helt enig. Det er det, nå var det som sagt uplanlagt, gikk på p-piller men pga en bakterie infeksjon i magen har ikke p-pillen hatt den effekten de skal ha. Når det er sagt, så har vi jo hatt sex og alle vet jo hva en evt konsekvens av det er. 
 

å flytte hjem er dessverre ikke et alternativ pga plassmangel. 

Anonymkode: 6b5da...529

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Gratulerer, du har ikke bare valgt deg en tufs til samboer, men i tillegg valgt å få barn med fyren. Regnet du med at han ville forandre seg over natten når babyen kom? 

Anonymkode: c619f...d7e

🙃

 

nei, regnet ikke med det å så det dessverre som en tapt sak. Tenkte jeg bare skulle klare å gjøre alt selv, men innser jo nå at det ikke går. 

Anonymkode: 6b5da...529