All klagingen fra sykepleiere de siste to årene begynner å slå tilbake på dem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du skjønner ikke alvoret. Mine danske og svenske sykepleierkollegaer synes det er et håpløst system i Norge ettersom sykepleiere blir brukt som poteter på alle mulige avdelinger.

Selvsagt kan vi vaske rom, gulv, lage frokost, lunsj, middag, kvelds, - servere nevnte måltider, mose poteter, vaske klær, skifte batterier og lyspærer, feilsøke programmer og hjelpemidler som brukes, sørge for at søpla havner i riktig dunk og at alle systemer er oppdaterte. For å ikke snakke om at det alltid er sykepleier som har brann og sikkerhetsansvar på avdelinger. Men det er ikke en hensiktsmessig bruk av tiden vår. Vi har en opplæring som går på andre oppgaver enn kokker,  rengjøringspersonell, assistenter, vaktmestere, IT-konsulenter og helsefagarbeidere. Det forventes likevel alltid at jeg tar like mange stell (gjerne de som krever mer også!) i tillegg til disse oppgavene.

Når jeg ikke rekker å servere middag fordi jeg for ørtende gang sitter fast med apoteket og lege på telefon angående medisinbestillinger og frykter at jeg blir sett på som en "unnasluntrer" fordi jeg gjør noe som ikke er like synlig for andre og har vondt av helsefagarbeideren som står alene i en allerede kaotisk middagservering kjenner jeg hvordan arbeidslyst og lyst til å fortsette i dette yrket minker. Problemet er at Norge stadig vekk fjerner andre viktige roller innenfor helse, i tillegg til at sykepleiere slutter. Vi trenger folk på kjøkkenet, rengjøringspersonale, vaktmestere og IT-konsulenter som er tilgjengelig på kort tid, flere helsefagarbeidere og assistenter som kan ta over en del av disse alt mulig-oppgavene slik at helsefagarbeiderne og sykepleierene kan fokuserer mer på de stadig økende mer spesifikke oppgavene for helsepersonell.

Folk sendes tidligere og tidligere hjem fra sykehuset med stadig flere og mer kompliserte prosedyrer, medisiner og diagnoser. Og det tar tid og krefter for oss alle! Jeg har bare vært sykepleier i en femårs periode, men vet ikke hvor lenge jeg orker å fortsette. Jeg vet jeg er god med brukerne, kollegaene mine og får gjort oppgavene jeg skal. Men jeg er så sliten og redd for å gjøre feil som kunne unngås hvis jeg bare hadde hatt den tiden jeg skulle hatt. Selvsagt hjelper økt lønn på utholdenheten en periode, men det er bare frem til kroppen og psyken sier stopp, og det har den dessverre gjort for mange av oss allerede. Jeg har mistet så mange av de ordentlig gode sykepleierkollegaene mine fordi de videreutdanner seg bort fra yrket.  Jeg vil ha bemanningen tilbake. Gi meg kokken, rengjøringspersonalet, vaktmesteren, assistenten og flere helsefagarbeidere tilbake så skal jeg nok holde ut.

Anonymkode: f4e9f...18e

Veldig god situasjonsbeskrivelse. Støtter dere fullt ut og kjenner meg godt igjen som barnehagelærer. Klarere definerte oppgaver ville hjulpet veldig på å redusere stressnivået.

Anonymkode: c0d20...589

[Danseskjørt]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tja… Jeg er sykepleier og er TOTALT utslitt på grunn av for stort arbeidspress, og da SIER JEG I FRA. Ikke i media, men til mine ledere og kollegaer (og her på kvinneguiden tydeligvis).

Ja, jeg kan bytte yrke (noe jeg sterkt vurderer nå), men det vil fremdeles være krise på arbeidsplassen jeg har nå. Pasientene vil fremdeles lide under ansattes tidspress og ukjente vikarer. De som jobber der vil fremdeles ha hjertet i halsen på hver vakt, klump i magen før hver arbeidshelg og gråte i bilen på vei hjem. Jeg har nylig vært sykemeldt i tre uker fordi jeg gikk på en kraftig smell. Og det er langt i fra bare meg dette skjer med: I løpet av bare de siste fire dagene har jeg sett to kollegaer bryte sammen på jobb, snakket med flere som forteller om søvnproblemer og hjertebank og jeg har hørt at to sykepleiere har levert oppsigelse pga arbeidsforholdene. Det er faktisk krise, vi MÅ fortelle om dette uten å bli stemplet som sytete eller late.

Jeg hører ofte folk si «jaja, dette yrket er ikke for alle». Nei, det stemmer, men det er da faen ikke det som er problemet her. Det er ikke oss det er noe galt med, jeg vet utmerket godt at både jeg og kollegaene mine er gode og kompetente sykepleiere, men vi blir SYKE av arbeidsforholdene og pasientene våre blir ikke ivaretatt på en forsvarlig måte.

Og når du skriver at folk må «begynne å jobbe» blir jeg kraftig provosert. Vi gjør ikke noe annet enn å jobbe! Jeg skriver overtid hver dag, det drives rovdrift på studenter og de som ikke har barn som får spørsmål om doble skift nesten daglig. Jeg håper selvfølgelig at sykepleiere og andre helsearbeidere i andre land også får bedre arbeidsforhold, men jeg vil ikke jobbe meg i hjel i stillhet for det.

Jeg er dog veldig enig i at økt lønn ikke vil fikse alt. Det vil nok bidra i rekrutteringen, men det er få som gidder bli værende når de oppdager at det ødelegger helsa. Vi må øke grunnbemanning, endre oppgavefordeling, få helsefagarbeidere tilbake på sykehusene, gå bort fra NPM i helsevesenet m.m.

Anonymkode: 8d229...6d1

Jeg er enig i hvert ord du skriver🙏🏼

[AnonymBruker]

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting i tråden. Intensivsykepleiere har det travelt pga doble vakter og overtid osv fordi de er for få, mulig de kunne hatt nytte av flere støttetjenester men er ikke der hovedproblemet ligger. 
Pga at det er fullt på intensiv, havner pasienter som tidligere hadde blitt plassert der på sengepost, som typisk er bemannet med vanlige sykepleiere uten intensivutdanning. Ofte nyutdannete. Så da blir det press på dem. 
Nederst er kommunene, der problemet er at mer syke pasienter skrives tidlig ut til sykehjem og bolig. Samhandlingsreformen spiller også en rolle her. Problemet i kommunene er at sykepleierne er få, ofte låst i stell og risikerer likevel å få utskrevet en pasient på fredag som er meget syk, kan være fex en med tracheostomi eller sentralt venekateter. Så må sykepleieren stå i telefonkø fredag kveld i lag med de 100 i de tusen hjem som tror de har korona før hun (kanskje) får snakket med en lege som kan hjelpe pasienten. Imens må helsefagarbeideren hun jobber med stelle, mate og ha kontroll på 10 eldre med demens og diverse. 
Derfor har noen av kommunene begynt å organisere de få sykepleierne de har i team fristilt fra pleieoppgaver. 
Faktisk begynner vi å se konturene av en sykepleierflukt fra sykehusene og til de kommunene som har gjort dette.

Viktig å bruke folk til det de kan. Turnus å bli gammel i er vel så viktig som lønn. 

Anonymkode: b6115...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting i tråden. Intensivsykepleiere har det travelt pga doble vakter og overtid osv fordi de er for få, mulig de kunne hatt nytte av flere støttetjenester men er ikke der hovedproblemet ligger. 
Pga at det er fullt på intensiv, havner pasienter som tidligere hadde blitt plassert der på sengepost, som typisk er bemannet med vanlige sykepleiere uten intensivutdanning. Ofte nyutdannete. Så da blir det press på dem. 
Nederst er kommunene, der problemet er at mer syke pasienter skrives tidlig ut til sykehjem og bolig. Samhandlingsreformen spiller også en rolle her. Problemet i kommunene er at sykepleierne er få, ofte låst i stell og risikerer likevel å få utskrevet en pasient på fredag som er meget syk, kan være fex en med tracheostomi eller sentralt venekateter. Så må sykepleieren stå i telefonkø fredag kveld i lag med de 100 i de tusen hjem som tror de har korona før hun (kanskje) får snakket med en lege som kan hjelpe pasienten. Imens må helsefagarbeideren hun jobber med stelle, mate og ha kontroll på 10 eldre med demens og diverse. 
Derfor har noen av kommunene begynt å organisere de få sykepleierne de har i team fristilt fra pleieoppgaver. 
Faktisk begynner vi å se konturene av en sykepleierflukt fra sykehusene og til de kommunene som har gjort dette.

Viktig å bruke folk til det de kan. Turnus å bli gammel i er vel så viktig som lønn. 

Anonymkode: b6115...99f

Leste du linken på forrige side? At intensivsykepleiere i Norge gjør oppgaver en sosionom heller burde gjort? Hvis intensivsykepleierne får bruke tiden sin på det de faktisk er utdannet til, er det ikke sikkert man trenger like mange per vakt, og da er kanskje ikke mangelen like stor lenger?

Anonymkode: 0911c...7c6

[AnonymBruker]

Enig. Har mistet absolutt all sympati med sytepleierne. 

Anonymkode: 0b29d...b10

[AnonymBruker]

Jeg har venninner som jobber som politi, lærere, advokater, eiendomsmegler, fysioterapeut, kunstner, forsker, butikkmedarbeider osv. Alle har i perioder krevende dager og ingen yrker er perfekte.

Jeg jobber selv i helse men ikke som sykepleier. Jeg har sikkert 6 nære venninner som er sykepleiere. Det må være Norges verste jobb. Spesielt de som jobber på sykehjem og sykehus. 

De beskriver alle det samme, tøff turnus, får ikke tisset, spist lunsj før 1330 mens de skriver, altfor mye å gjøre, sure pårørende og kan fort gå 10-12000 skritt på en vakt. All ære til at de orker. De kommer utslitte hjem og skal ivareta barn og hus. No way. Skjønner godt de slutter.

Anonymkode: 64159...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Leste du linken på forrige side? At intensivsykepleiere i Norge gjør oppgaver en sosionom heller burde gjort? Hvis intensivsykepleierne får bruke tiden sin på det de faktisk er utdannet til, er det ikke sikkert man trenger like mange per vakt, og da er kanskje ikke mangelen like stor lenger?

Anonymkode: 0911c...7c6

Kjenner meg ikke igjen i det som står i Nettavisen. Vi har sosionomer som tar seg av pasientens økonomi og om katten er alene er det pårørende som må finne en løsning. 

Anonymkode: f1d88...d5d

[AnonymBruker]

Det er jo helt utrolig at hun sykepleierforbunddama som sutrer i media annenhver dag ikke sier noe om det faktiske problemet.m: at ressursene må brukes annerledes. Det er bare en evinnelig klagestrøm uten forslag til løsning. 

Anonymkode: ccc48...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har venninner som jobber som politi, lærere, advokater, eiendomsmegler, fysioterapeut, kunstner, forsker, butikkmedarbeider osv. Alle har i perioder krevende dager og ingen yrker er perfekte.

Jeg jobber selv i helse men ikke som sykepleier. Jeg har sikkert 6 nære venninner som er sykepleiere. Det må være Norges verste jobb. Spesielt de som jobber på sykehjem og sykehus. 

De beskriver alle det samme, tøff turnus, får ikke tisset, spist lunsj før 1330 mens de skriver, altfor mye å gjøre, sure pårørende og kan fort gå 10-12000 skritt på en vakt. All ære til at de orker. De kommer utslitte hjem og skal ivareta barn og hus. No way. Skjønner godt de slutter.

Anonymkode: 64159...371

Har jobbet i hjemmetjenesten. Der var det uendelig mye klaging kollegene imellom. Jeg har vært innom en del yrker, og det er blant de minst stressende. Evig surmuling og klaging gjør noe med oppfattelsen til folk. 

Anonymkode: ccc48...ca0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo helt utrolig at hun sykepleierforbunddama som sutrer i media annenhver dag ikke sier noe om det faktiske problemet.m: at ressursene må brukes annerledes. Det er bare en evinnelig klagestrøm uten forslag til løsning. 

Anonymkode: ccc48...ca0

Joda, hun sier faktisk noe om det. Se bare her 

https://sykepleien.no/2022/01/nsf-lederens-hasterad-til-regjeringen-opprett-flere-stillinger-na

Anonymkode: f1d88...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har jobbet i hjemmetjenesten. Der var det uendelig mye klaging kollegene imellom. Jeg har vært innom en del yrker, og det er blant de minst stressende. Evig surmuling og klaging gjør noe med oppfattelsen til folk. 

Anonymkode: ccc48...ca0

Hahahaha, jeg har også jobbet i hjemmetjenesten. Ofte hadde jeg 20-25 besøk på en vakt. Det var stress. Men jeg deler kontorer med hjemmetjenesten nå, virker som mange trives også. Derfor jeg skrev sykehus og sykehjem. 

Anonymkode: 64159...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er sykepleier og er enig!! Jeg blir faktisk utslitt av klagingen og sutringen enn selve jobben😳 Jeg tror at sykepleiere her må realitetsorienteres! Sende alle sykepleiere til hvilken som helst annet land i 6 mnd for å jobbe å se hvordan sykepleiere i andre land har det. Da skal jeg love deg at det blir slutt på den evige klagingen. Noen ganger får jeg lyst til å skrike til noen kollegaer som ikke gjør annet enn å klage på jobb: «BYTT YRKE ELLER GJØR NOE MED SITUASJONEN»!!! Altså det er ganske flaut med all den klagingen når det er egentlige ikke så mye å klage over. Ja det har blitt mer hektisk på avdelingene, noen som gjør at folk må begynne å … jobbe!

 

 

Anonymkode: 43f73...26c

Har noen venninner som er sykepleiere som sier akkurat det samme som deg. Det er mye unødvendig klaging.

Anonymkode: b3c46...ada

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

 

Borgerkrigen i Syria blir ingenting i forhold.

 

Anonymkode: f2049...b94

Whataboutism. Verdens mest usaklige argument i enhver debatt.

Anonymkode: d6c1a...bfe

[herzeleid]

En hører gjerne om gnisninger i par når den ene parten bare vil fortelle og ha forståelse og aksept, mens den andre ikke forstår det og prøver å finne løsninger, som så blir tatt dårlig imot. Det slår meg tidvis at sykepleiernes "kamp" ofte fremstår til forveksling lik, i den forstand at en klager over og krever mer av "alt", også der det virker motstridende, og i liten grad virker innstilt på å finne løsninger. Kanskje kan en ikke forvente å lykkes i å presse ut andre grupper og øke andelen sykepleiere og samtidig regne med enda høyere lønn når en har gjort seg selv til en enda større gruppe som utfører enda enklere oppgaver. Kanskje må en også regne med å få flere "enkle" oppgaver når en presser ut billigere arbeidskraft gjennom proffesjonskamp, og om en ikke ønsker dette bør en kanskje heller fokusere "kampen" på dette og reversere noe av det en har skapt.

Det er en rekke slike dilemmaer der jeg tror en må bestemme seg for hva som faktisk er viktig. Å få flere støttefunksjoner og billigere arbeidskraft til å løse de enklere oppgavene, som flere er inne på, virker veldig fornuftig og kanskje vil det kunne frigjøre midler slik at sykepleiere kan lønnes bedre. Men da er det dette en må "kjempe" for, og en klarer antagelig ikke å kombinere det med å kreve flere sykepleiere og færre ufaglærte.

Det kan virker som profesjonskampen som er ført har hatt en feilet strategi og at en slik har malt seg inn i et hjørne der en krever mer av alt en vanskelig kan få, og i alle fall ikke på en gang. Om en ikke er villig til å fokusere "kampen" eller endre strategi ender en fort med å i beste fall bli "sett og forstått", men uten løsninger.  

[AnonymBruker]

NSF har skutt seg selv i foten etter årevis med nedsnakk og sabotering for andre yrkesgrupper. Jeg vil tro det er for sent å styrke søkertall til eks. Helsefag (slik at spl kan gå i team), ettersom den gruppen har svært høy arbeidbelastning, dårlige arbeidsvilkår, dårlig lønn og lav status i samfunnet. Hvorfor skulle dagens unge ønske seg det? 

Dersom spl kun skal gjøre spesialiserte oppgaver, vil trolig alle omsorgsoppgavene gå til ufaglærte og innvandrere på integrasjonstiltak. Det blir ikke mye kvalitet i tjenesten av det. 

Anonymkode: f5e42...bb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting i tråden. Intensivsykepleiere har det travelt pga doble vakter og overtid osv fordi de er for få, mulig de kunne hatt nytte av flere støttetjenester men er ikke der hovedproblemet ligger. 
Pga at det er fullt på intensiv, havner pasienter som tidligere hadde blitt plassert der på sengepost, som typisk er bemannet med vanlige sykepleiere uten intensivutdanning. Ofte nyutdannete. Så da blir det press på dem. 
Nederst er kommunene, der problemet er at mer syke pasienter skrives tidlig ut til sykehjem og bolig. Samhandlingsreformen spiller også en rolle her. Problemet i kommunene er at sykepleierne er få, ofte låst i stell og risikerer likevel å få utskrevet en pasient på fredag som er meget syk, kan være fex en med tracheostomi eller sentralt venekateter. Så må sykepleieren stå i telefonkø fredag kveld i lag med de 100 i de tusen hjem som tror de har korona før hun (kanskje) får snakket med en lege som kan hjelpe pasienten. Imens må helsefagarbeideren hun jobber med stelle, mate og ha kontroll på 10 eldre med demens og diverse. 
Derfor har noen av kommunene begynt å organisere de få sykepleierne de har i team fristilt fra pleieoppgaver. 
Faktisk begynner vi å se konturene av en sykepleierflukt fra sykehusene og til de kommunene som har gjort dette.

Viktig å bruke folk til det de kan. Turnus å bli gammel i er vel så viktig som lønn. 

Anonymkode: b6115...99f

Nå jobber jeg i spesialisthelsetjenesten, men her er det i alle fall sånn at avdelingene ikke kan ansette f.eks helsefagarbeidere i tillegg til sykepleiere. Det er samme antall stillinger uansett. Så da er det ganske forståelig at man ansetter en sykepleier eller spesialsykepleier fremfor en helsefagarbeider.

Så da er det noe lengre opp i systemet som isåfall er problemet og ikke avdelingene eller vi som jobber i avdelingene. Vi sykepleiere kan ikke noe for hvordan arbeidsplassen vår er organsiert, og da blir det ganske rart at vi skal få skylda og få beskjed om at folk er lei av at vi klager over at vi har så sinnsykt mye å gjøre fordi det er organisert annerledes i Sverige. Det kan vi på gulvet ikke noe for. Så vi jobber ræva av oss og det er greit nok det, jeg klager stort sett ikke selv om det skjer alvorlige avvik grunnet for lav bemanning. 

Så jeg lurer litt på til dere her inne som skriver at dere er drittlei syting og kaller oss sytepleiere, om dere selv vil risikere å i verste fall dø fordi det er så lav bemanning at det f.eks ikke oppdages at dere får blodforgiftning når dere er innlagt? For det er jo pasientene det går ut over til sist, og hvis dere synes det er helt i orden at folk dør som følge av for lav bemanning skal jeg holde kjeft jeg altså.

Anonymkode: 66d4c...18d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du skjønner ikke alvoret. Mine danske og svenske sykepleierkollegaer synes det er et håpløst system i Norge ettersom sykepleiere blir brukt som poteter på alle mulige avdelinger.

Selvsagt kan vi vaske rom, gulv, lage frokost, lunsj, middag, kvelds, - servere nevnte måltider, mose poteter, vaske klær, skifte batterier og lyspærer, feilsøke programmer og hjelpemidler som brukes, sørge for at søpla havner i riktig dunk og at alle systemer er oppdaterte. For å ikke snakke om at det alltid er sykepleier som har brann og sikkerhetsansvar på avdelinger. Men det er ikke en hensiktsmessig bruk av tiden vår. Vi har en opplæring som går på andre oppgaver enn kokker,  rengjøringspersonell, assistenter, vaktmestere, IT-konsulenter og helsefagarbeidere. Det forventes likevel alltid at jeg tar like mange stell (gjerne de som krever mer også!) i tillegg til disse oppgavene.

Når jeg ikke rekker å servere middag fordi jeg for ørtende gang sitter fast med apoteket og lege på telefon angående medisinbestillinger og frykter at jeg blir sett på som en "unnasluntrer" fordi jeg gjør noe som ikke er like synlig for andre og har vondt av helsefagarbeideren som står alene i en allerede kaotisk middagservering kjenner jeg hvordan arbeidslyst og lyst til å fortsette i dette yrket minker. Problemet er at Norge stadig vekk fjerner andre viktige roller innenfor helse, i tillegg til at sykepleiere slutter. Vi trenger folk på kjøkkenet, rengjøringspersonale, vaktmestere og IT-konsulenter som er tilgjengelig på kort tid, flere helsefagarbeidere og assistenter som kan ta over en del av disse alt mulig-oppgavene slik at helsefagarbeiderne og sykepleierene kan fokuserer mer på de stadig økende mer spesifikke oppgavene for helsepersonell.

Folk sendes tidligere og tidligere hjem fra sykehuset med stadig flere og mer kompliserte prosedyrer, medisiner og diagnoser. Og det tar tid og krefter for oss alle! Jeg har bare vært sykepleier i en femårs periode, men vet ikke hvor lenge jeg orker å fortsette. Jeg vet jeg er god med brukerne, kollegaene mine og får gjort oppgavene jeg skal. Men jeg er så sliten og redd for å gjøre feil som kunne unngås hvis jeg bare hadde hatt den tiden jeg skulle hatt. Selvsagt hjelper økt lønn på utholdenheten en periode, men det er bare frem til kroppen og psyken sier stopp, og det har den dessverre gjort for mange av oss allerede. Jeg har mistet så mange av de ordentlig gode sykepleierkollegaene mine fordi de videreutdanner seg bort fra yrket.  Jeg vil ha bemanningen tilbake. Gi meg kokken, rengjøringspersonalet, vaktmesteren, assistenten og flere helsefagarbeidere tilbake så skal jeg nok holde ut.

Anonymkode: f4e9f...18e

Signerer denne! Ikke rart at norske sykepleiere i gjennomsnitt har arbeidsavgang når de er kun 58 år mens f eks legene gjerne jobber til de nærmer seg 70. Arbeidsoppgavene er så mange at man nærmest blir kvalm. Og hvor mange sykepleiere på sengeposten er over tretti år? Nesten ingen. Ingen med 2-3 barn eller slitne skuldre klarer å jobbe på sengepost og det latterlige tempoet som er der. Herregud som jeg savnet hjelpepleierne de få årene jeg jobbet på sykehus. Absolutt alle arbeidsoppgaver falt jo på meg. Jeg forlot sykepleieryrket for fem år siden og har aldri sett meg tilbake.

Anonymkode: e559e...617

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har jobbet i hjemmetjenesten. Der var det uendelig mye klaging kollegene imellom. Jeg har vært innom en del yrker, og det er blant de minst stressende. Evig surmuling og klaging gjør noe med oppfattelsen til folk. 

Anonymkode: ccc48...ca0

Så fordi du har jobbet i hjemmetjenesten én plass, så vet du at det er en lite stressende jobb? 

Jeg jobber i hjemmetjenesten - fra vi kjører ut klokka 08 til vi skal være inne til pause kl 12 har vi ofte mellom 3t 50m til 4t 15m i estimert brukertid, altså tiden vi bruker inne hos pasientene. Det vil si null tid til kjøring, dokumentering eller uforutsette hendelser. Dette fører til at vi haster igjennom arbeidsoppgavene, ikke har tid til å prate med pasientene, glemmer å videreføre beskjeder, ikke rekker å ta tak i bekymringsverdige observasjoner osv osv. Å kjøre innom bensinstasjonen hvis jeg må på do kan jeg bare glemme - det er bare å holde seg. Jeg hiver i meg to knekkebrød samtidig som jeg dokumenterer ved pc’n på kontoret, før jeg må kjøre ut igjen. 

Alle dager er selvfølgelig ikke like ille, kanskje rekker jeg faktisk en halvtimes lunsj på pauserommet noen ganger i uka, men stress er det hver eneste dag. 
 

 

 

Anonymkode: 8d229...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du skjønner ikke alvoret. Mine danske og svenske sykepleierkollegaer synes det er et håpløst system i Norge ettersom sykepleiere blir brukt som poteter på alle mulige avdelinger.

Selvsagt kan vi vaske rom, gulv, lage frokost, lunsj, middag, kvelds, - servere nevnte måltider, mose poteter, vaske klær, skifte batterier og lyspærer, feilsøke programmer og hjelpemidler som brukes, sørge for at søpla havner i riktig dunk og at alle systemer er oppdaterte. For å ikke snakke om at det alltid er sykepleier som har brann og sikkerhetsansvar på avdelinger. Men det er ikke en hensiktsmessig bruk av tiden vår. Vi har en opplæring som går på andre oppgaver enn kokker,  rengjøringspersonell, assistenter, vaktmestere, IT-konsulenter og helsefagarbeidere. Det forventes likevel alltid at jeg tar like mange stell (gjerne de som krever mer også!) i tillegg til disse oppgavene.

Når jeg ikke rekker å servere middag fordi jeg for ørtende gang sitter fast med apoteket og lege på telefon angående medisinbestillinger og frykter at jeg blir sett på som en "unnasluntrer" fordi jeg gjør noe som ikke er like synlig for andre og har vondt av helsefagarbeideren som står alene i en allerede kaotisk middagservering kjenner jeg hvordan arbeidslyst og lyst til å fortsette i dette yrket minker. Problemet er at Norge stadig vekk fjerner andre viktige roller innenfor helse, i tillegg til at sykepleiere slutter. Vi trenger folk på kjøkkenet, rengjøringspersonale, vaktmestere og IT-konsulenter som er tilgjengelig på kort tid, flere helsefagarbeidere og assistenter som kan ta over en del av disse alt mulig-oppgavene slik at helsefagarbeiderne og sykepleierene kan fokuserer mer på de stadig økende mer spesifikke oppgavene for helsepersonell.

Folk sendes tidligere og tidligere hjem fra sykehuset med stadig flere og mer kompliserte prosedyrer, medisiner og diagnoser. Og det tar tid og krefter for oss alle! Jeg har bare vært sykepleier i en femårs periode, men vet ikke hvor lenge jeg orker å fortsette. Jeg vet jeg er god med brukerne, kollegaene mine og får gjort oppgavene jeg skal. Men jeg er så sliten og redd for å gjøre feil som kunne unngås hvis jeg bare hadde hatt den tiden jeg skulle hatt. Selvsagt hjelper økt lønn på utholdenheten en periode, men det er bare frem til kroppen og psyken sier stopp, og det har den dessverre gjort for mange av oss allerede. Jeg har mistet så mange av de ordentlig gode sykepleierkollegaene mine fordi de videreutdanner seg bort fra yrket.  Jeg vil ha bemanningen tilbake. Gi meg kokken, rengjøringspersonalet, vaktmesteren, assistenten og flere helsefagarbeidere tilbake så skal jeg nok holde ut.

Anonymkode: f4e9f...18e

Og et HR personal som kan dekke opp vakter selv når det er kveld, helg og røde dager! Værste jeg vet om i en allerede kaotisk avdeling😑

Anonymkode: 01650...7b7

[AnonymBruker]

Problemet er, som mange skriver, at sykepleiere blir brukt som poteter. Da jeg jobbet på sengepost, brukte jeg 2-3 timer av arbeidsdagen på oppgaver som å tømme søppel, sette varer inn i kjøleskapet, rydde ut og inn av oppvaskmaskinen, servere kaffe, kjøre tomme senger ned i kjelleren, skylle middagstallerkner, rydde matbrett, koke kaffe, vaske tisseflasker, sjekke om det var dopapir og brette tomme pappkartonger. Stell er en sykepleieoppgave, og tilrettelegging for god ernæring (inkludert mating) er det også. Men oppgavene jeg nevnte over er ikke det, og foruten dem hadde jeg stort sett hatt god tid til å utføre sykepleieroppgavene mine.
 

Det er ikke dårlig bemanning, det er noe grunnleggende feil med arbeidsoppgavene og måten arbeidsdagen er organisert på. Nå er jeg spesialsykepleier, og jobber kun med sykepleieoppgaver i en godt organisert avdeling. Vi rekker alt vi skal uten å stresse 95% av tiden, selv med krevende og komplekse pasienter. 

Anonymkode: 65c8e...575