Tilbakevendende alvorlig depresjon og Dps. Erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg har fått diagnosen tilbakevendende depresjon, nåværende episode alvorlig. Noen som har erfaring med hvor lang tids hjelp man får hos Dps med en slik diagnose? 10 timer og en pakke antidepressiva, eller kan man forvente lengre oppfølging?  

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

Har ikke noe svar på det du spør om, men er du sengeliggende og klarer ikke ta vare på personlig hygiene eller hvordan er man som alvorlig deprimert? 

Anonymkode: 4ebc7...309

[AnonymBruker]

Er du som filmen Elling så vil du nok bli tatt vare på. 

Anonymkode: 8c4c9...53e

[AnonymBruker]

Jeg har erfaring med det, men jeg har også flere andre diagnoser, hvor tilbakevendende depressiv lidelse med moderat til alvorlig episode er en "bidiagnose". Det blir nok regnet som et symptom på andre problemer, som dissosiasjon og andre traumefølger. Dermed jobber vi mest med sistnevnte, og har ikke fokus på depresjonen direkte.

Da jeg først kontaktet lege for en del år tilbake, var det kun alvorlig depresjon de fokuserte på. Det ble innleggelse med oppfølging over tid (tre mnd. på sykehus), hvor fokuset var på å ha faste rutiner, søvnhygiene, mat, undervisning og annet. Da i tillegg til å prøve ut ulike medikamenter, som SSRI og andre antidepressiva. Etter oppholdet fikk jeg støttesamtaler hos kommunen, i tillegg til ukentlige samtaler hos DPS (da kognitiv terapi, som de siden så ikke fungerte grunnet andre diagnoser).

Anonymkode: 1d234...2ac

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Er du som filmen Elling så vil du nok bli tatt vare på. 

Anonymkode: 8c4c9...53e

Ja. Jeg vil bli frisk, komme til bunns i traumer og komme tilbake i arbeid slik at jeg kan fortsette å bidra til fellesskapet. 

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har erfaring med det, men jeg har også flere andre diagnoser, hvor tilbakevendende depressiv lidelse med moderat til alvorlig episode er en "bidiagnose". Det blir nok regnet som et symptom på andre problemer, som dissosiasjon og andre traumefølger. Dermed jobber vi mest med sistnevnte, og har ikke fokus på depresjonen direkte.

Da jeg først kontaktet lege for en del år tilbake, var det kun alvorlig depresjon de fokuserte på. Det ble innleggelse med oppfølging over tid (tre mnd. på sykehus), hvor fokuset var på å ha faste rutiner, søvnhygiene, mat, undervisning og annet. Da i tillegg til å prøve ut ulike medikamenter, som SSRI og andre antidepressiva. Etter oppholdet fikk jeg støttesamtaler hos kommunen, i tillegg til ukentlige samtaler hos DPS (da kognitiv terapi, som de siden så ikke fungerte grunnet andre diagnoser).

Anonymkode: 1d234...2ac

Jeg har også dissosiasjon, men av ukjente årsaker er ikke dette inkludert i diagnostiseringen, selv om det var traumereaksjoner og depresjon utreder konkluderte med i avslutningssamtalen. Har prøvd å be om begrunnelse, men intet svar. Gøy med Dps. Man føler seg virkelig ivaretatt  

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke noe svar på det du spør om, men er du sengeliggende og klarer ikke ta vare på personlig hygiene eller hvordan er man som alvorlig deprimert? 

Anonymkode: 4ebc7...309

Veldig dysregulert, komplett tappet for energi, skjelvinger og smerter i kroppen. Dusjer i blant, men dårlig med mat og helt minimalt med husarbeid.

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker said:

Har ikke noe svar på det du spør om, men er du sengeliggende og klarer ikke ta vare på personlig hygiene eller hvordan er man som alvorlig deprimert? 

Anonymkode: 4ebc7...309

Har forøvrig hele veien i utredning ment at jeg ikke er deprimert. Oppleves mest fysisk. Men aksepterer diagnosen, er jo helt på felgen fysisk.

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

Fikk diagnose tilbakevendende depresjon for noen år siden, gikk i terapi en runde da og så uten noen år. Så ble jeg dårlig igjen og denne runden har jeg gått til DPS i flere år. Fungerer nå nokså bra, er i jobb. Har hatt noen hendelser som gjør at vi fortsetter en stund til (bl.a. fått et barn).

Men, jeg tror dette avhenger veldig av hvor i landet man bor? Vet jo at noen ikke får nok hjelp eller blir avslutta før de burde.

Anonymkode: 3ac93...3e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Fikk diagnose tilbakevendende depresjon for noen år siden, gikk i terapi en runde da og så uten noen år. Så ble jeg dårlig igjen og denne runden har jeg gått til DPS i flere år. Fungerer nå nokså bra, er i jobb. Har hatt noen hendelser som gjør at vi fortsetter en stund til (bl.a. fått et barn).

Men, jeg tror dette avhenger veldig av hvor i landet man bor? Vet jo at noen ikke får nok hjelp eller blir avslutta før de burde.

Anonymkode: 3ac93...3e3

Ja. Men tror de er veldig presset nå. Har fått en helt nyutdannet (og påståelig) psykolog som ikke kjente til diagnosen jeg opprinnelig diskuterte med utreder. Må innrømme at jeg er litt på tuppa på at de satser på "den kjappe metoden"

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja. Men tror de er veldig presset nå. Har fått en helt nyutdannet (og påståelig) psykolog som ikke kjente til diagnosen jeg opprinnelig diskuterte med utreder. Må innrømme at jeg er litt på tuppa på at de satser på "den kjappe metoden"

Anonymkode: eea36...9b0

Også siden traumereaksjoner er utelatt fra diagnostiseringen. Håper det bare er meg som er på tuppa her 😵

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Også siden traumereaksjoner er utelatt fra diagnostiseringen. Håper det bare er meg som er på tuppa her 😵

Anonymkode: eea36...9b0

Kan jeg spørre om dette er på Sørlandet? 

Anonymkode: 8ac62...ae1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Kan jeg spørre om dette er på Sørlandet? 

Anonymkode: 8ac62...ae1

Nei, Midt-Norge.

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

Klarer forøvrig ikke å fatte og begripe hvordan situasjonen i psykisk helsevern kan være så knapp. De fleste lidelser er både svært alvorlige med tanke på funksjonsevne, og behandlingsbare, forutsatt litt tålmodighet og god nok behandling. Og man betaler mer enn nok i skatt gjennom livet – som jo skal fungere som en "helseforsikring". Ser for meg at det kan bli en ordentlig "backlash" innen et lite tiår når samfunnet skal håndtere en kombinasjon av psykiske lidelser som øker og som bygger seg opp på grunn av for dårlig behandlingstilbud, samtidig med eldrebølgen som kommer. Virker på meg som man sparer seg til fant her. Frustrerende å være vitne til.

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja. Men tror de er veldig presset nå. Har fått en helt nyutdannet (og påståelig) psykolog som ikke kjente til diagnosen jeg opprinnelig diskuterte med utreder. Må innrømme at jeg er litt på tuppa på at de satser på "den kjappe metoden"

Anonymkode: eea36...9b0

Uff. Jaja. Ikke avskriv vedkommende helt enda da. Min var også fersk da jeg begynte å gå til henne men har virkelig vokst inn i yrket altså   Så det kan blir bra med tiden.

Anonymkode: 3ac93...3e3

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Uff. Jaja. Ikke avskriv vedkommende helt enda da. Min var også fersk da jeg begynte å gå til henne men har virkelig vokst inn i yrket altså   Så det kan blir bra med tiden.

Anonymkode: 3ac93...3e3

Nja. Tilliten er nok ganske tynnslitt fra min side, etter et par samtaler, der han konsekvent har kommet med (faglig) feilaktige opplysninger, hatt det jeg mener er en lettvint tilnærming til saken min, der jeg har måttet skrive til leder på avdelingen for å få oppklaring. Stusser også på at han responderte med latter da jeg fortalte om en episode som jeg har opplevd som traumatisk. Opplever dette som uprofesjonelt og lite tillitsvekkende. Er dette vanlig?

Jeg er sikkert ekstra på tuppa og nærtagende i situasjonen jeg er i nå. Men sitter altså i en skikkelig livskrise der tidligere ting har kommet til overflaten. Og opplever det i utgangspunktet som svært ubehagelig å "legge livet mitt i andres hender". (Har lite erfaring med terapi fra tidligere – er sikkert en sta person som liker å ordne opp selv.)  

Har forøvrig sagt fra flere ganger at jeg ikke tror dette er en god match, men da på en "snill" måte, noe han har skuslet bort. Opplever vel mest at jeg er en "prøvekanin" i denne settingen. Føler at jeg sitter i en kollokviegruppe  

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Nja. Tilliten er nok ganske tynnslitt fra min side, etter et par samtaler, der han konsekvent har kommet med (faglig) feilaktige opplysninger, hatt det jeg mener er en lettvint tilnærming til saken min, der jeg har måttet skrive til leder på avdelingen for å få oppklaring. Stusser også på at han responderte med latter da jeg fortalte om en episode som jeg har opplevd som traumatisk. Opplever dette som uprofesjonelt og lite tillitsvekkende. Er dette vanlig?

Jeg er sikkert ekstra på tuppa og nærtagende i situasjonen jeg er i nå. Men sitter altså i en skikkelig livskrise der tidligere ting har kommet til overflaten. Og opplever det i utgangspunktet som svært ubehagelig å "legge livet mitt i andres hender". (Har lite erfaring med terapi fra tidligere – er sikkert en sta person som liker å ordne opp selv.)  

Har forøvrig sagt fra flere ganger at jeg ikke tror dette er en god match, men da på en "snill" måte, noe han har skuslet bort. Opplever vel mest at jeg er en "prøvekanin" i denne settingen. Føler at jeg sitter i en kollokviegruppe  

Anonymkode: eea36...9b0

Aj😅 Okei, da er det vel også grunnleggende krasj og ikke bare en litt fersk og overivrig psykolog. Uff, hadde ikke vært komfortabel med å brette ut noe som helst til en person som reagerer med latter på sånt😬 Det har aldri skjedd meg i terapirommet i alle fall. Nei du, det der hadde jeg tatt som at du har gitt han en real sjanse og vel så det. Du skal ikke risikere skade for å la han få erfaring.

Anonymkode: 3ac93...3e3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Aj😅 Okei, da er det vel også grunnleggende krasj og ikke bare en litt fersk og overivrig psykolog. Uff, hadde ikke vært komfortabel med å brette ut noe som helst til en person som reagerer med latter på sånt😬 Det har aldri skjedd meg i terapirommet i alle fall. Nei du, det der hadde jeg tatt som at du har gitt han en real sjanse og vel så det. Du skal ikke risikere skade for å la han få erfaring.

Anonymkode: 3ac93...3e3

Uten å dramatisere (jeg er ikke suicidal): Tok meg selv, for første gang i mitt liv, å leke med tanken på selvmord, etter samtale med ham. Spørsmålet nå er bare hvordan jeg kommer meg ut av dette, uten å være for kjip mot ham (ønsker ham alt vel, og vi trenger alle psykologer vi kan få), og uten å fremstå som hysterisk. Det positive er at raseriet jeg kjenner på rokker meg litt ut av depresjonen 😅

Anonymkode: eea36...9b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Uten å dramatisere (jeg er ikke suicidal): Tok meg selv, for første gang i mitt liv, å leke med tanken på selvmord, etter samtale med ham. Spørsmålet nå er bare hvordan jeg kommer meg ut av dette, uten å være for kjip mot ham (ønsker ham alt vel, og vi trenger alle psykologer vi kan få), og uten å fremstå som hysterisk. Det positive er at raseriet jeg kjenner på rokker meg litt ut av depresjonen 😅

Anonymkode: eea36...9b0

Min erfaring er at det er ekstremt vanskelig å bytte behandler på dps. Om du får ja likevel må du vente til ny behandler har ledig. Er det noen private med avtale i området ditt? Ofte får man mer langvarig oppfølging der.

Anonymkode: ce04f...96b

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Min erfaring er at det er ekstremt vanskelig å bytte behandler på dps. Om du får ja likevel må du vente til ny behandler har ledig. Er det noen private med avtale i området ditt? Ofte får man mer langvarig oppfølging der.

Anonymkode: ce04f...96b

Nettopp det jeg frykter. Det blir et mareritt, kjenner jeg blir ordentlig redd, trigget og destabilisert av situasjonen. Får se hva som skjer. Problemet er at det virker veldig vanskelig å få informasjon. Oppleves skikkelig umyndiggjørende. Er vel ett års ventetid på avtalespesialist. Er jo farlig å gå med ubehandlet slik depresjon over tid. Og livet rakner jo, svært lite sosial omgang osv. Skikkelig uansvarlig, direkte farlig, med så dårlig kapasitet i psykisk helsevern. 

Anonymkode: eea36...9b0