å miste et barn

[Gjest jeanette]

For 2 år siden opplevde min søster å miste et barn.Jenta ble født med stor funksjonshemming og døde 22mnd gammel.Min søster har hatt det veldig tøft etter dette.Hun trengte tilsyn hele døgnet sånn at 8 døgn i mnd var hun hos meg.følte meg på en måte som en reserve mor for jenta og savne henne veldig.hva skal gjøre for å komme videre?

[xray]

Det er vanskelig å si, prøv å ta vare på de gode minne og ta tiden til hjelp

man må bare prøve å komme seg over det,å forsette livet..

selv om savnet er stort..

livet går vidre selv om slike triste ting hender...

lykke til vidre i livet

[miss idaho]

Tror man aldri klerer å komme over noe sånt men jeg ville ha kontaktet en sorggruppe for din sorg er reel og like vond som alle andres. Snakk om hvordan du har det, det tror jeg vil hjelpe deg til å jobbe videre med sorgen din.

[Gjest Gjest]

Det var trist. Hvordan går det med henne nå?

[Gjest jeanette]

går bedre men er tøft for dem

[Thomasine]

Har du/dere tatt en titt her:

http://www.barnetsomikkeble.no/forum/

Jeg føler med dere...

[Gjest Gjest]

For 2 år siden opplevde min søster å miste et barn.Jenta ble født med stor funksjonshemming og døde 22mnd gammel.Min søster har hatt det veldig tøft etter dette.Hun trengte tilsyn hele døgnet sånn at 8 døgn i mnd var hun hos meg.følte meg på en måte som en reserve mor for jenta og savne henne veldig.hva skal gjøre for å komme videre?

←

Kjenner ei som har opplevd det samme. Tenkte jeg kunne tipse henne om disse sidene. Har hun ikke tilgang til internett selv, så er det en mulighet på biblioteket.

Kanskje det er godt for henne å treffe noen som har opplevd det samme.

[Azi]

Ville bare gi deg en klem!

[Labella]

Har du/dere tatt en titt her:

http://www.barnetsomikkeble.no/forum/

Jeg føler med dere...

←

Disse sidene er nok mest for dem som har mistet før, under eller umiddelbart etter fødselen, kanskje hun vil kunne treffe likesinnede på "Et barn for lite"?

Stor til dere - håper sorgen med tiden blir lettere å bære.

[Gjest Gjest]

Kjære deg. Jeg har selv mistet et barn. Ingen kan tenke seg hvor utrolig langt nede man er når slikt skjer. Jeg pleier å si at jeg har vært nede i verdens største og mørkeste hull. Men merkelig nok så blir det bedre med tiden. Det er kjempevondt og tungt lenge, men det vil sakte, men sikkert gå framover. Det er viktig å sørge på DIN måte. Gråt, ras, prat - gjør det DU føler må til.

Det høres nok merkelig ut, men på mange måter føler jeg at jeg som person, vi som par og som foreldre har kommet styrket ut av dette sammen. Vi har opplevd noe utrolig vondt, men samtidig har det gitt oss, og vist oss, en utrolig styrke vi har i oss selv og sammen. Vi har vokst utrolig, fått en påminnelse om hva som er viktig i livet, og ikke minst funnet ut hvem som virkelig er våre "sanne venner" og som man kan stole på og finne støtte hos i tunge tider.

[Gjest Gjest]

Eg har også opplevd å mista eit barn.

Eg har ikkje som mål å gløyma det som har hendt. Barnet skal alltid vera ein del av familien.

Målet er å gjera den vonde sorgen til ein del av fortida. Minnene skal verta ein del av notida.

[Gjest Kardemomme]

Har også mistet et barn (selv om jeg "bare" var 3 mnd på vei).

Er trist. Man må bare ta tida til hjelp og huske å støtte hverandre. Synes selv det er godt når noen spør hvordan jeg har det, og lar meg prate ut og lufte tankene mine.

[Tøyseklumpen]

Kjære deg. Jeg har selv mistet et barn. Ingen kan tenke seg hvor utrolig langt nede man er når slikt skjer. Jeg pleier å si at jeg har vært nede i verdens største og mørkeste hull. Men merkelig nok så blir det bedre med tiden. Det er kjempevondt og tungt lenge, men det vil sakte, men sikkert gå framover. Det er viktig å sørge på DIN måte. Gråt, ras, prat - gjør det DU føler må til.

←

Så sant, så sant. Vi mistet vår gutt da han var 10 mnd. En helt forferdelig tid har det vært og det er enda utrolig sårt. Vi har funnet god støtte i vår sorggruppe som har vært sammen i 4 år nå. Ta en titt på et barn for lite sine sider. Meld deg inn i støttegruppen så får du et blad, 6 ganger i året tror jeg det er, med masse artikler, forslag til litteratur, foredrag og ulike treff ol.

Selv om utenforstående som venner ol. synes det er forferdelig at dere har mistet den lille jenta, kan ingen, ingen som ikke har opplevd det selv forstå hvordan det føles. Så mitt råd til deg vil være å ta kontakt med en slik gruppe- de forstår, de vil komme til å være gode å ha i tiden framover. Det kan jeg love deg

Endret 14. juni 2006 av Tøyseklumpen

[Gjest Fast bruker i.i]

For 2 år siden opplevde min søster å miste et barn.Jenta ble født med stor funksjonshemming og døde 22mnd gammel.Min søster har hatt det veldig tøft etter dette.Hun trengte tilsyn hele døgnet sånn at 8 døgn i mnd var hun hos meg.følte meg på en måte som en reserve mor for jenta og savne henne veldig.hva skal gjøre for å komme videre?

←

Det er søskenbarnet mitt som mistet ei datter. Utrolg trist. Tenker ofte på henne.

[Gjest Helsepersonal student]

For 2 år siden opplevde min søster å miste et barn.Jenta ble født med stor funksjonshemming og døde 22mnd gammel.Min søster har hatt det veldig tøft etter dette.Hun trengte tilsyn hele døgnet sånn at 8 døgn i mnd var hun hos meg.følte meg på en måte som en reserve mor for jenta og savne henne veldig.hva skal gjøre for å komme videre?

←

Hva heter den funksjonshemningen?

[Gjenglemt sykkellås]

hvorfor kommer denne tråden opp ved gjevne mellomrom uten at den har noe ny, ordentlig info? Spesielt.

[Gjest Gjest]

hvorfor  kommer denne tråden opp ved gjevne mellomrom uten at den har noe ny, ordentlig info? Spesielt.

←

Gjør den det?

[Gjest Helsepersonal student]

hvorfor  kommer denne tråden opp ved gjevne mellomrom uten at den har noe ny, ordentlig info? Spesielt.

←

Jeg jobber med ei oppgave om funksjonshemning og ønsker å skrive om noe som er litt sjelden. Derfor fant jeg fram igien denne tråden.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dette er det samme: Mowat Wilson Syndrom

Iallfall etter det jeg har hørt av ei venninne av meg, som er sykepleier.