Er «silent treatment» bra i forhold når man krangler?

[AnonymBruker]

Ikke ofte, men av og til.

jeg og typen har krangla mye i det siste.

jeg er veldig «på» han, så vi er ikke sure på hverandre lenge. 
 

nå har vi ikke snakket ordentlig på 2 dager og jeg kjenner det «brenner» inni meg. Jeg trenger kjærlighet og oppmeksomhet.

idag blir 3 dag. Han har forsatt ikke sagt noe i bilen.

Han er generelt sta.

eneste grunenn til at jeg ikke har maset på han er fordi jeg tenker kanskje silent treatment er bra? 

hvor sunn er egentlig silent treatment? Hjelper det? Begrunn

Anonymkode: 5a8b5...24a

[AnonymBruker]

Det er barnslig og umodent, men hakket bedre enn å kjefte og smelle.

Anonymkode: 2cf39...db2

[AnonymBruker]

Ingen terapeuter i verden som sier at det er bra. Kommunikasjon er bra, og det er den dere må jobbe med. Du må kanskje roe ned intensiteten og han møte deg i større grad slik at dere møtes på midten fremfor å dra i hver deres retning

Anonymkode: c2118...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er barnslig og umodent, men hakket bedre enn å kjefte og smelle.

Anonymkode: 2cf39...db2

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Han spiste ikke mat igår selv om jeg sa fler ganger. Enten søker han etter oppmeksomhet. Eller så vil han være en bitch

Anonymkode: 5a8b5...24a

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Han spiste ikke mat igår selv om jeg sa fler ganger. Enten søker han etter oppmeksomhet. Eller så vil han være en bitch

Anonymkode: 5a8b5...24a

Silent treatment er ikke å «gi rom» det er å frarøve nærhet. Du «gir rom» via at noen ber om å få være i fred og respekterer det, du frarøver nærhet når noen spør om dere kan snakke/være sammen og unngår det. Hadde han sagt «jeg trenger rom for meg selv» hadde han begrunnet hvorfor han trekker seg unna. Når han bare trekker seg unna uten å begynne blir du usikker og det er hele poenget med Silent treatment, det er en stygg hersketeknikk for å få den andre til å bli utrygg og usikker slik at man vinner mer makt, via at den som er utrygg søker trygghet («kryper til korset») 

[Havbris]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Han spiste ikke mat igår selv om jeg sa fler ganger. Enten søker han etter oppmeksomhet. Eller så vil han være en bitch

Anonymkode: 5a8b5...24a

Silent treatment handler nok ikke om å gi hverandre rom - med mindre man har forhandlet seg frem til en felles forståelse som handler om det du sier = når jeg er taus så betyr det at jeg trenger tid og rom. Vanligvis er silent treatment en puslete reaksjonsform som likner mye på straff - i mangel av en mer fornuftig måte å takle vanskeligheter på.

[Oslodamen]

Det er forskjell på å trekke seg tilbake og ønske litt tid for seg selv etter en krangel, versus det å bruke silent treatment som straff. Noen ganger trenger man å hente seg inn igjen og man orker kanskje ikke nærhet til partneren, men da sier man i fra om det.

Noe helt annet er det å ignorere, oppføre seg iskaldt og vise et steinansikt. Da fungerer silent treatment som nedpsyking, siden den andre ikke vet hva som skjer, om partneren fremdeles er glad i dem, om forholdet er over eller hvorvidt det er mulig å reparere forholdet igjen. Den som blir utsatt for det blir fullstendig maktesløs.

Silent treatment er overhodet ikke noe bra, det er som andre nevner her en hersketeknikk som gir deg makt over den andre: "Du betyr så lite for meg at du ikke er verdt min oppmerksomhet" og "Du er så verdiløs at du ikke fortjener å bli snakket til".

Silent treatment er å vise forakt og det er som kjent oppskriften på å ødelegge et forhold.

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ikke ofte, men av og til.

jeg og typen har krangla mye i det siste.

jeg er veldig «på» han, så vi er ikke sure på hverandre lenge. 
 

nå har vi ikke snakket ordentlig på 2 dager og jeg kjenner det «brenner» inni meg. Jeg trenger kjærlighet og oppmeksomhet.

idag blir 3 dag. Han har forsatt ikke sagt noe i bilen.

Han er generelt sta.

eneste grunenn til at jeg ikke har maset på han er fordi jeg tenker kanskje silent treatment er bra? 

hvor sunn er egentlig silent treatment? Hjelper det? Begrunn

Anonymkode: 5a8b5...24a

På ingen måte bra, men noen ganger blir det jo bare sånn. Jeg kan bli litt sånn om jeg fortsatt er sur, men da er det fordi saken ikke er ferdig snakket/ute av verden. Og om partner er kjip nok til å bare stikke av fra diskusjonen eller hva det nå er uten at ting er gjort opp så får han tåle at jeg ikke gidder å gå å late som alt er bra og som normalt etterpå. Oppfører meg som folk da og svarer og sier hei osv, men ikke helt i humør for smalltalk eller late som alt er bra. Det skal sies da at jeg alltid prøver å få ting ut av verden, fordi det er bedre å gå videre og bli ferdig med ting, men man styrer jo ikke andre folk sine reaksjoner eller måte å håndtere ting på, så. 

Han er vell enten ikke helt ferdig med det da, eller ikke fornøyd med/har enig i utfallet. Kanskje berettiget, kanskje ikke. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Han spiste ikke mat igår selv om jeg sa fler ganger. Enten søker han etter oppmeksomhet. Eller så vil han være en bitch

Anonymkode: 5a8b5...24a

Jeg ville nok heller ikke spist mat som ble servert meg av en som drev psykisk terror mot meg. Ingen som er utsatt for det, får rom til å tenke. Avstanden blir større, og det er ikke sikkert han vil prate med deg når du er ferdig med å straffe ham. Dere burde bli enige om at nå har dere et problem, som dere må ta dere tid til å snakke rolig sammen om.

Anonymkode: dd8ca...196

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Han spiste ikke mat igår selv om jeg sa fler ganger. Enten søker han etter oppmeksomhet. Eller så vil han være en bitch

Anonymkode: 5a8b5...24a

Det er to vidt ulike ting. 

Silent treatment har du fått forklart tidligere i tråden. Slik har jeg og mannen aldri bedrevet. 

Hvis jeg merker at jeg er trøtt/sliten og har kort lunte, eller PMS, og bare vil smelle i alle retninger. Da trenger jeg litt tid og rom. Men da kommuniserer jeg det klart: "denne diskusjonen kan jeg ikke ta nå, la meg puste litt først". (eller løpe en tur). Denne pausen varer heller ikke lenge, maks en times tid, så prater vi ut. Mannen er roligere, og har aldri behov for disse pausene, men respekterer selvfølgelig at jeg trenger litt tid da jeg har mer temperament, og vet jeg har godt av å sortere tanker. 

Anonymkode: c7bb6...3da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Ikke ofte, men av og til.

jeg og typen har krangla mye i det siste.

jeg er veldig «på» han, så vi er ikke sure på hverandre lenge. 
 

nå har vi ikke snakket ordentlig på 2 dager og jeg kjenner det «brenner» inni meg. Jeg trenger kjærlighet og oppmeksomhet.

idag blir 3 dag. Han har forsatt ikke sagt noe i bilen.

Han er generelt sta.

eneste grunenn til at jeg ikke har maset på han er fordi jeg tenker kanskje silent treatment er bra? 

hvor sunn er egentlig silent treatment? Hjelper det? Begrunn

Anonymkode: 5a8b5...24a

Nei, silent treatment er aldri bra

Anonymkode: 9cd5e...375

[sicario]

Silent treatment er sjeldent bra, og fører oftest ikke noe godt ved seg.

Allikevel kan det være fullt forståelig.

Selv går jeg i «silent treatment modus» om partner starter en krangel om noe vi allerede har diskutert/kranglet/snakket om.

Jeg orker ikke bruke energi på noe som allerede har vært et tema. Kan lett gå over flere dager uten å egentlig forholde meg til partneren. Jeg går ikke rundt og er sur eller irritert, bare likegyldig. Bruker fokuset og energien på andre ting. Så kan partner bruke sin energi på å være sur/irritert osv. 🤷🏼‍♂️

Er det produktivt? Nei. Er det forståelig? Ja.

[Gjest IKC]

Silent treatment er en form for manipulasjon og psykisk mishandling. Kjæresen min forsøkte seg på det en gang for noen år siden, da ga jeg han valget om å kommunisere sine behov eller pakke sakene sine og komme seg ut, for sånn psykisk terror vil ikke jeg ha i livet mitt. 

Det hender han og jeg trenger tid og rom, men da sier vi "jeg trenger en pause" også går vi oss en tur eller går i et annet rom noen timer. Det er normalt 

[AnonymBruker]

Det er en herseteknikk. Hold deg unna folk som ikke klarer å snakke. 

Anonymkode: 9dbfa...d2b

[PITTY]

Dette kan vel også ses som en del av hans personlighet. Han har vært slik opp igjennom livet overfor andre mennesker også. En del av hans oppvekst? Bra er det uansett ikke. Men ikke sikkert all verdens kommunikasjon eller evt. terapi kan endre vesentlig hvis dette er en grunnleggende adferd hos han.

Vil kanskje vise seg at dere rett og slett ikke fungerer sammen. Dette er kanskje tanker som har kretset rundt hos deg? Forstår godt at du får dårlige følelser rundt hele greia..

Endret 7. januar 2022 av PITTY

[GammelKaktus]

Silent treatment er en uting og jeg hadde ikke funnet meg i den slags surmuling. Det er noe de bruker for å "kontrollere" situasjonen. Klarer man ikke å prate om ting som voksne mennesker så er det ikke liv laga.

[AnonymBruker]

Crazydoglady skrev (40 minutter siden):

På ingen måte bra, men noen ganger blir det jo bare sånn. Jeg kan bli litt sånn om jeg fortsatt er sur, men da er det fordi saken ikke er ferdig snakket/ute av verden. Og om partner er kjip nok til å bare stikke av fra diskusjonen eller hva det nå er uten at ting er gjort opp så får han tåle at jeg ikke gidder å gå å late som alt er bra og som normalt etterpå. Oppfører meg som folk da og svarer og sier hei osv, men ikke helt i humør for smalltalk eller late som alt er bra. Det skal sies da at jeg alltid prøver å få ting ut av verden, fordi det er bedre å gå videre og bli ferdig med ting, men man styrer jo ikke andre folk sine reaksjoner eller måte å håndtere ting på, så. 

Han er vell enten ikke helt ferdig med det da, eller ikke fornøyd med/har enig i utfallet. Kanskje berettiget, kanskje ikke. 

Det der har skjedd meg også, partner nekter å snakke om noe som er et problem for meg, bare går eller avfeier meg eller blir sint, og så forventer han at jeg skal være smøreblid fordi han er det.

Det som folk kan være enig om er at silent treatment er et symptom på noe dysfunksjonelt.

Anonymkode: 7a2e2...295

[~ m a u d e ~]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Anonymkode: 5a8b5...24a

Jeg synes det, ja.

Jeg tror det handler om hva slags tilknytningsstil man har.

Har man en pågående tilknytningsstil så oppleves det som terror at noen drar seg vekk (men man faller ofte for de som gjør det likevel, så litt av skylden må man påta seg for det).

Har man en unnvikende tilknytningsstil så oppleves det som terror at noen følger etter og skal snakke, diskutere, krangle, skrike (men man faller ofte for de som gjør det likevel, så litt av skylden må man påta seg for det).

Her inne finner man, ikke uventet, flest av de med pågående stil, som da vil hate silent treatment.

Så mitt svar er i grunn bare ment for å balansere det.

Mennesker er ulike. Man opplever ting ulikt. Det som er terror for én, er ikke nødvendigvis det for en annen.

Du må tenke gjennom hva DU opplever som konstruktivt, og så må dere ta en prat om hva dere gjør når dere krangler.
 

PS.

Kan jo legge til at ofte vil det hjelpe dersom man begynner å oppføre seg motsatt av hva man pleier, og mer som den andre.

Dersom du pusher mye, og han drar seg vekk, så kan du ofte, med fordel, bli mer bevisst på å ikke pushe så hardt.

Endret 7. januar 2022 av ~ m a u d e ~

[Havbris]

~ m a u d e ~ skrev (23 minutter siden):

Jeg synes det, ja.

Jeg tror det handler om hva slags tilknytningsstil man har.

Har man en pågående tilknytningsstil så oppleves det som terror at noen drar seg vekk (men man faller ofte for de som gjør det likevel, så litt av skylden må man påta seg for det).

Har man en unnvikende tilknytningsstil så oppleves det som terror at noen følger etter og skal snakke, diskutere, krangle, skrike (men man faller ofte for de som gjør det likevel, så litt av skylden må man påta seg for det).

Her inne finner man, ikke uventet, flest av de med pågående stil, som da vil hate silent treatment.

Så mitt svar er i grunn bare ment for å balansere det.

Mennesker er ulike. Man opplever ting ulikt. Det som er terror for én, er ikke nødvendigvis det for en annen.

Du må tenke gjennom hva DU opplever som konstruktivt, og så må dere ta en prat om hva dere gjør når dere krangler.
 

PS.

Kan jo legge til at ofte vil det hjelpe dersom man begynner å oppføre seg motsatt av hva man pleier, og mer som den andre.

Dersom du pusher mye, og han drar seg vekk, så kan du ofte, med fordel, bli mer bevisst på å ikke pushe så hardt.

Jeg forstår godt hva du skriver her, men det handler i mine øyne ikke om silent treatment men om respekt for at man har ulike reaksjonsmønstre. Når begge parter er innforstått med det og respekterer det så er det jo ikke noe problem. Da har forholdet en romslighet og trygghet der det ikke er behov for å herske eller straffe, og en tilbaketrekning er først og fremst for sin egen del.

Silent treatment handler ofte om en bevisst total ignorering - som for partneren ofte vil oppleves som veldig ubehagelig - såpass ubehagelig at man blir tilbøyelig til å strekke seg langt for å oppheve/redusere dette ubehaget. Den som benytter silent treatment utnytter akkurat det.

Endret 7. januar 2022 av Havbris

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men silent treatment er jo også en måte å gi rom/tid til hverandre for å tenke og reflektere.

Han spiste ikke mat igår selv om jeg sa fler ganger. Enten søker han etter oppmeksomhet. Eller så vil han være en bitch

Anonymkode: 5a8b5...24a

Nei, hensikten bak silent treatment er ikke bra. Hensikten er jo at man nekter å snakke med partneren fordi man er sint. Som en type straff. 

Det er noe helt annet at man blir enige om at man gir hverandre tid og avstand en periode for å la sinnet lande. 

På samme måte som at det er forskjell på å slå noen fordi middagen ble brent, eller slå noen som en del av en lek i senga (som begge parter ønsker, riktig nok). Teknisk sett er begge deler slag, men hensikten er helt forskjellige i de to situasjonene.  

Anonymkode: 74f70...ebe