Venninnen min som ikke klarer og holde orden

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne, som er psykisk syk med det aller meste pga omsorgssvikt hjemme. 

Hun er rett over 20 år, å nå i sommer så flyttet hun for seg selv i kommunal bolig. 

Men! Vi venninnene hennes syns at det kan være litt nasty og være der. For greia er, hun klarer absolutt ikke og holde orden. Det er matrester på gulvet som inntørket skinke og pålegg som ikke er plukket opp, rester etter mat på bord, masse oppvask på benken/vasken da hun ikke har tatt ut av ren maskin. Listen er dessverre lang.

Hun får hjelp en gang i uken av mestringsenheten til dette, men det ser jo absolutt ikke slik ut. Med tanke på at hun ikke tør og ta buss alene, blir veldig stresset av handel av mat så ofte må moren gjøre det for henne, å andre greier så snakket vi med henne om hun kanskje skulle tatt kontakt med miljøtjenesten for hjelp i det daglige.

Har så lyst og hjelpe henne, men jeg har nok med meg og mitt, å hun er voksen jente tenker jeg.

Har noen erfaringer med slike ting? Lar dere deg være, eller trør dere til og hjelper? 

 

 

Anonymkode: 26a90...487

[AnonymBruker]

Som venner så kan dere hjelpe henne med vasking? 

Anonymkode: 7af66...fce

[AnonymBruker]

For det første så er det ok å blande seg litt men ikke for mye, da kan hun fort lene seg på dere fremfor å stå på egne bein. Så hjelp bør iallefall være av art føle trygghet. Kjenner ei med sterk angst. Og hver gang jeg handler, ta jeg henne med. Siden butikken var svært vanskelige, med mange potensielle farer. 

Da slapp hun å fokusere på bussen. Etterhvert lærte jeg hva tiggerne for angsten var. Feks kassa området var værst. Og takler dårlig å ha noen bak seg bla. Så da sto jeg bak. Men når det å betale gikk greiere, så "glemte" jeg litt å stå bak. Og gikk foran. Også tok jeg det opp etterpå at eg hadde glemt det, og at det hadde gått veldig bra. Terapeuter kan ikke være med på slike ting i daglig livet. Og vil du hjelpe, kan du være en mental krykke, og steppe inn om det blir for vanskelig, eller at du bare fungerer som et sikkerhets nett. Men det må ikke være av art der du presser og pusher på fordi du syntes det skal være sånn. Men iht tempo til den som sliter. Grenser kan kun pushes, når en mestring oppgave er gjort. 5 år senere går denne personen helst nå på butikken alene. Vil ikke ha meg med, fordi det gir butikk mestring hver gang, tar også nå buss til ting hun har lyst til å gjøre. Og det mange ganger i uka. Og på ting hun har lyst til alene. Angsten er ikke helt borte. Men mestrer den veldig bra. 

Har hun noen som er på henne iht rydding ol, så la den biten være. Rydde gjør hun nok, når depresjon og angst blir litt mer kontrollerbart. 

Så bor hun en liten svipptur unna deg, så ville jeg nok tenke beste hjelpen hun kan få er følging på butikken. Klarer hun det. Da klarer hun så mye mer

Anonymkode: 13437...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For det første så er det ok å blande seg litt men ikke for mye, da kan hun fort lene seg på dere fremfor å stå på egne bein. Så hjelp bør iallefall være av art føle trygghet. Kjenner ei med sterk angst. Og hver gang jeg handler, ta jeg henne med. Siden butikken var svært vanskelige, med mange potensielle farer. 

Da slapp hun å fokusere på bussen. Etterhvert lærte jeg hva tiggerne for angsten var. Feks kassa området var værst. Og takler dårlig å ha noen bak seg bla. Så da sto jeg bak. Men når det å betale gikk greiere, så "glemte" jeg litt å stå bak. Og gikk foran. Også tok jeg det opp etterpå at eg hadde glemt det, og at det hadde gått veldig bra. Terapeuter kan ikke være med på slike ting i daglig livet. Og vil du hjelpe, kan du være en mental krykke, og steppe inn om det blir for vanskelig, eller at du bare fungerer som et sikkerhets nett. Men det må ikke være av art der du presser og pusher på fordi du syntes det skal være sånn. Men iht tempo til den som sliter. Grenser kan kun pushes, når en mestring oppgave er gjort. 5 år senere går denne personen helst nå på butikken alene. Vil ikke ha meg med, fordi det gir butikk mestring hver gang, tar også nå buss til ting hun har lyst til å gjøre. Og det mange ganger i uka. Og på ting hun har lyst til alene. Angsten er ikke helt borte. Men mestrer den veldig bra. 

Har hun noen som er på henne iht rydding ol, så la den biten være. Rydde gjør hun nok, når depresjon og angst blir litt mer kontrollerbart. 

Så bor hun en liten svipptur unna deg, så ville jeg nok tenke beste hjelpen hun kan få er følging på butikken. Klarer hun det. Da klarer hun så mye mer

Anonymkode: 13437...244

Det er noe med det å bare bli vant til ting, rett og slett. Å gå gjennom en situasjon (for eksempel butikken) mange nok ganger med noen, så man blir mer komfortabel med hvordan man handler, hvordan man skal oppføre seg når man betaler, hvordan alt fungerer, rett og slett. Da blir det lettere å ta steget til å gjøre det alene. 

Jeg måtte alltid manne meg opp før jeg gikk ut. Bytta klær flere ganger, og kunne ende opp sittende og gråte på soveromsgulvet fordi jeg ikke fant noe å ha på meg. Selve butikken var ikke vanskelig for meg, med å GÅ dit var problemet. Å gå plasser var vanskelig. Å være ute hvor folk så meg var vanskelig. 

Så fikk jeg meg hund, og da hadde jeg ikke noe valg. Jeg måtte ut uansett, og ofte i nattbukse og usminket de første ukene. Nå går jeg én mil om dagen.

Ts, hva med å bli med henne på butikken? Ta bussen med henne. Da har hun mulighet til å bli komfortabel med å bruke bussen til å komme seg til butikken. 

Anonymkode: c995f...8b4

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare være en venninne og la apparatet rundt henne ta seg av behandling? Antagelig er venner det hun trenger mest. Og du brenner deg selv om du skal gruble og løse hennes utfordringer. Jeg VET ; for jeg har vært ( og delvis er en " mester" i det . 

Anonymkode: bc717...b16

[AnonymBruker]

Hun kan betale for renholdshjelp fra kommunen.

Anonymkode: 5c378...4eb

[AnonymBruker]

Hun bør og kan få hjelp fra miljøtjenestem i kommunen. 

Anonymkode: 86e36...7bd

[Sirah]

Om hun er utsatt for omsorgssvikt hele livet: Kan hun vaske og rydde? Er det noen som noen gang har lært henne at skinke må plukkes opp med en gang så det ikke skal sette flekker i gulvene? Jeg kjenner en person med en lignende bakgrunn og ingen hadde noensinne lært han om vasking, rydding og personlig hygiene. Han var egentlig en ganske smart og oppegående fyr, men på disse områdene var det helt blankt. Han hadde noen i vennegjengen som veiledet han forsiktig og tok litt ansvar og det ble raskt MYE bedre. Det var tydelig at han egentlig ikke var skitten og ekkel, men ting vi andre har fått inn "med morsmelka" var lissom bare helt vekk der.

[Maestro]

Sirah skrev (2 timer siden):

Om hun er utsatt for omsorgssvikt hele livet: Kan hun vaske og rydde? Er det noen som noen gang har lært henne at skinke må plukkes opp med en gang så det ikke skal sette flekker i gulvene? Jeg kjenner en person med en lignende bakgrunn og ingen hadde noensinne lært han om vasking, rydding og personlig hygiene. Han var egentlig en ganske smart og oppegående fyr, men på disse områdene var det helt blankt. Han hadde noen i vennegjengen som veiledet han forsiktig og tok litt ansvar og det ble raskt MYE bedre. Det var tydelig at han egentlig ikke var skitten og ekkel, men ting vi andre har fått inn "med morsmelka" var lissom bare helt vekk der.

Ei venninne har vært og vasket og støvsuge. Hun har ikke lært noe hjemme fra nei.. Og hun er egentlig ganske skarp,er jo ikke dum. 

[AnonymBruker]

Maestro skrev (6 minutter siden):

Ei venninne har vært og vasket og støvsuge. Hun har ikke lært noe hjemme fra nei.. Og hun er egentlig ganske skarp,er jo ikke dum. 

Kan dere hjelpe henne med å sette opp en ukeplan, for eksempel? Hva som bør gjøres hver dag (vaske over kjøkkenbenker og spisebord, rydde kjøkken, rydde vekk rot fra gulvet etc), også en liste over hva som bør gjøres én gang i uken, som å støvsuge, vaske badet (toalett, dusj, vask, gulv).

Dere kan sette dere ned sammen og skrive daglig liste og ukentlig liste, så hun får litt bedre oversikt. 

Anonymkode: c995f...8b4

[AnonymBruker]

Jeg er sånn. Kommunen kan hjelpe med vasking og handling om hun vil.

Anonymkode: 7f68a...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2022 den 6.25):

For det første så er det ok å blande seg litt men ikke for mye, da kan hun fort lene seg på dere fremfor å stå på egne bein. Så hjelp bør iallefall være av art føle trygghet. Kjenner ei med sterk angst. Og hver gang jeg handler, ta jeg henne med. Siden butikken var svært vanskelige, med mange potensielle farer. 

Da slapp hun å fokusere på bussen. Etterhvert lærte jeg hva tiggerne for angsten var. Feks kassa området var værst. Og takler dårlig å ha noen bak seg bla. Så da sto jeg bak. Men når det å betale gikk greiere, så "glemte" jeg litt å stå bak. Og gikk foran. Også tok jeg det opp etterpå at eg hadde glemt det, og at det hadde gått veldig bra. Terapeuter kan ikke være med på slike ting i daglig livet. Og vil du hjelpe, kan du være en mental krykke, og steppe inn om det blir for vanskelig, eller at du bare fungerer som et sikkerhets nett. Men det må ikke være av art der du presser og pusher på fordi du syntes det skal være sånn. Men iht tempo til den som sliter. Grenser kan kun pushes, når en mestring oppgave er gjort. 5 år senere går denne personen helst nå på butikken alene. Vil ikke ha meg med, fordi det gir butikk mestring hver gang, tar også nå buss til ting hun har lyst til å gjøre. Og det mange ganger i uka. Og på ting hun har lyst til alene. Angsten er ikke helt borte. Men mestrer den veldig bra. 

Har hun noen som er på henne iht rydding ol, så la den biten være. Rydde gjør hun nok, når depresjon og angst blir litt mer kontrollerbart. 

Så bor hun en liten svipptur unna deg, så ville jeg nok tenke beste hjelpen hun kan få er følging på butikken. Klarer hun det. Da klarer hun så mye mer

Anonymkode: 13437...244

Blir glad inni meg når jeg leser sånt som dette! Skulle ønske jeg hadde noen som deg da jeg slet mest med min angst! Tusen takk for at du bryr deg, men hjelper vennen din med å utfordre angsten i stedet for å dulle med henne ❤️

Anonymkode: 8c7c3...872