Hvordan leve med at han ikke tenner på kroppen min

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å forholde meg til det. Han hadde så høy lyst før, fikk aldri nok, det var et problem nesten. Men tvilte jo aldri på at han var tiltrukket av meg. Nå er det sjeldnere han tar initiativ, han er sliten og vil heller bruke fritiden sin på å slappe av, spille, scrolle på reddit. Før byttet han gjerne søvn mot sex om det var problemstillingen. 

Men det hender han spør, eller at jeg spør og får ja. Og da må jeg jo benytte sjansen. Men synes det er vanskelig å nyte og vanskelig å slappe av når jeg vet at han egentlig ikke tenner på meg. Han klarer å tenne og ligge med meg fordi han er glad i meg. Og sikkert fordi han liker det jeg kan gjøre for han seksuelt. Kom over et klipp han hadde lagret og kjente bare at hjertet sank i meg. Det var et montasjeklipp av slanke fine jenter som dro opp toppen fort sånn at puppene bare spratt ut. De er alt motsatt av hva jeg er. Jeg er bare valker og strekkmerker og tunge hengende ammepupper.

Jobber med saken, altså. Med å gå ned i vekt, trene, komme dit at jeg føler meg vel. Men det er ikke gjort i en fei og det er uansett begrenset hvor bra det kan bli, man har jo det utgangspunktet man har. Begrenset hvor lenge han holder ut å ligge med ei han ikke egentlig tenner på. 

Anonymkode: 4a2de...76b

[Danseskjørt]

Har du snakket med ham om hvordan du føler det? Har dere baby? Kanskje han faktisk bare er dønn sliten og ikke orker sex? Det går opp og ned i perioder. 

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (5 minutter siden):

Har du snakket med ham om hvordan du føler det? Har dere baby? Kanskje han faktisk bare er dønn sliten og ikke orker sex? Det går opp og ned i perioder. 

Det tenker jeg også. Hvis dere er i en hektisk småbarnsfase er det helt vanlig å føle det sånn. Gjorde det selv. Da er det ungene som er første pri. Har antagelig ingenting med at han ikke tenner på deg, men at han også er sliten.

Anonymkode: f25d1...cac

[AnonymBruker]

Danseskjørt skrev (7 minutter siden):

Har du snakket med ham om hvordan du føler det? Har dere baby? Kanskje han faktisk bare er dønn sliten og ikke orker sex? Det går opp og ned i perioder. 

Har baby ja. Eller snart 1-åring. Har snakket om det noen ganger siden babyen kom. Jeg har ikke tatt det opp nylig, for han er alltid ærlig så han kommer til å si det som det er og da blir jeg bare lei meg. Han er sliten men hadde han syntes jeg var attraktiv så hadde ikke det stoppet han.

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det tenker jeg også. Hvis dere er i en hektisk småbarnsfase er det helt vanlig å føle det sånn. Gjorde det selv. Da er det ungene som er første pri. Har antagelig ingenting med at han ikke tenner på deg, men at han også er sliten.

Anonymkode: f25d1...cac

Nei, men han har sagt det rett ut. At han foretrekker en annen kroppstype. Ja, vi er slitne. Men det går vel an å prioritere sex likevel. 

Anonymkode: 4a2de...76b

[Gjest Trøst]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, men han har sagt det rett ut. At han foretrekker en annen kroppstype. Ja, vi er slitne. Men det går vel an å prioritere sex likevel. 

Anonymkode: 4a2de...76b

Har kroppen din forandret seg mye etter graviditeten, og tente han på kroppen din før dere fikk barn? Jeg regner med at svaret er ja, men om ikke, hvorfor går han inn i et forhold med en kvinne han ikke tenner på? Åpenbart vil dette ruinere selvtilliten din, å være med noen som du vet ikke liker hvordan du ser ut. 

Syns det her var trist å lese, og jeg føler med deg. Husk at du ikke er "bare" strekkmerker, valker og ammepupper. Du er et levende menneske med verdi, som fortjener å ha det bra. Dere har en baby sammen og det er ikke rart at mye tid går bort i å ta vare på babyen, å prioritere vektnedgang og trening er noe jeg tenker nesten burde vente til du har overskudd, tid og mulighet. Du er mamma nå, med et stort ansvar for et lite menneske som krever ekstremt mye av deg. Legg fokuset der, og så kan du ta tak i forholdet deres når du føler deg klar for det.

Prøv å ta best mulig vare på deg selv, slik at du kan ha det bra med deg selv. Men det er selvsagt vanskelig om du konstant føler du ikke er bra nok for partneren din. Jeg tenker at du ikke kan leve med en mann som ikke tenner på deg, og å ha sex med en som ikke liker hvordan du ser ut... Det harmonerer ikke. Det er fryktelig destruktivt for selvtilliten din og det vil påvirke sexlivet negativt. 

Du kommer nok til å få noen svar fra menn her om at du må "ta tak", at du ikke kan forvente annet når du "lar deg selv forfalle", begynne å trene og spise mindre for å se sexy ut for mannen din og hele den rekka der. Jeg har ikke barn selv, og har heller ikke vært gravid, men vet nok til at jeg skjønner at graviditet og å få barn forandrer en, og at det tar tid etter fødsel for å komme tilbake til seg selv. Hos noen er kroppen nesten som normal etter fødsel, mens hos andre setter graviditet og fødsel spor, noe som selvsagt er helt greit. Det handler ikke om at du "forfaller". Varm klem til deg... 

[Gjest jordnærjinte]

Uff. Dette var vondt å lese. Du er bra nok akkurat slik du er. ❤️
 

I hvilken sammenheng nevnte han at han foretrekker en annen kroppstype? Det betyr ikke at han ikke tenner på deg. Jeg har datet mange forskjellige menn med alle ulik kroppstype, og når man liker personen som eier kroppen så blir man automatisk tent på kroppen også. Det at dere går gjennom småbarnsliv-fasen kan gjøre at romantikken dabber litt av og at hverdagen går langt oppi strupen på en. Dere er kanskje begge to slitne og jeg tenker det er normalt at sammen med stress, lite nærhet og kjærlige stunder så minsker sexlysten også. Ser for meg at når barnet deres har fylt 2 eller 3 år gammel at lysten kommer snikende tilbake og dere har mer tid til hverandre.🥰 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har baby ja. Eller snart 1-åring. Har snakket om det noen ganger siden babyen kom. Jeg har ikke tatt det opp nylig, for han er alltid ærlig så han kommer til å si det som det er og da blir jeg bare lei meg. Han er sliten men hadde han syntes jeg var attraktiv så hadde ikke det stoppet han.

Nei, men han har sagt det rett ut. At han foretrekker en annen kroppstype. Ja, vi er slitne. Men det går vel an å prioritere sex likevel. 

Anonymkode: 4a2de...76b

Altså, dette er en umoden mann! Har aldri opplevd noe sånt med mannen, hvis han hadde sagt noe sånt ville jeg blitt dypt såret men også rimelig forbanna over mentaliteten! Hva tenker du om at han sier sånt, og ikke er moden nok til å se og godta at kvinners kropp endrer seg etter å ha båret fram barn? 

Anonymkode: f25d1...cac

[AnonymBruker]

Skjønner at det er veldig sårt for deg å bli avvist av mannen din, har erfaring med det selv. Man føler seg virkelig bånn i bøtta og spesielt når mannen sier det rett ut! Da frister det ikke å ta det opp. Men jeg har dessverre også erfaring med å miste tenninga på en partner pga vektøkning. Kjærligheten er like sterk men tenninga gikk helt over. Føler meg ondskapsfull men jeg kan ikke styre det og jeg vil ikke tvinge meg til å ha sex, det er ikke rett for noen av oss.    Det kan tenkes at mannen din sitter med de samme følelsene og tankene som jeg gjør. 

Anonymkode: 9bf5c...60d

[MrKennedy75]

Er ikke sikkert at han ikke er tiltrukket, på meg høres det mer ut som han har gitt opp.

Jeg var selv "all over" min kone i begynnelsen. Forsøk på å initiere sex var daglig, og avvisningene var nesten like ofte. Det er faktisk sånn at når en mann blir avvist fire til fem av syv ganger over lang tid, innser selv vi at kona/samboer ikke er like interessert i sex. Denne avvisningen går faktisk på selvtilliten løs, og skaper faktisk store problemer.
Løsningen for vår del var at jeg sluttet å ta initiativ, og lot heller henne ta initiativ når hun har lyst. På den måten får hun sex når hun vil (mer eller mindre), og slipper å ha sex fordi hun ikke orker å avvise nok en gang, men egentlig ikke har lyst.
Dette har fungert for min kone og meg, men antakelig kun fordi vi snakker om det jevnlig. Tror ikke det hadde gått like bra om jeg bare hadde sluttet, og blitt sur hvis det tok for lang tid mellom hver gang.

Når det er sagt. Hvis han sier rett ut at han ikke synes du er attraktiv, da er han ikke noe å samle på. Du må gjerne trene for egen del, men ikke tren for å tekkes andre. Hvis han er så overfladisk, og faktisk direkte slem, at han sier at du ikke er attraktiv. Dump ham! Kontakt en advokat og utarbeid et forslag til en god samværsavtale (barnet trenger far like mye som mor, så ikke vær gnien her), og finn deg en god mann som er villig til å elske deg for den du er.

[AnonymBruker]

Trøst skrev (9 timer siden):

Har kroppen din forandret seg mye etter graviditeten, og tente han på kroppen din før dere fikk barn? Jeg regner med at svaret er ja, men om ikke, hvorfor går han inn i et forhold med en kvinne han ikke tenner på? Åpenbart vil dette ruinere selvtilliten din, å være med noen som du vet ikke liker hvordan du ser ut. 

Syns det her var trist å lese, og jeg føler med deg. Husk at du ikke er "bare" strekkmerker, valker og ammepupper. Du er et levende menneske med verdi, som fortjener å ha det bra. Dere har en baby sammen og det er ikke rart at mye tid går bort i å ta vare på babyen, å prioritere vektnedgang og trening er noe jeg tenker nesten burde vente til du har overskudd, tid og mulighet. Du er mamma nå, med et stort ansvar for et lite menneske som krever ekstremt mye av deg. Legg fokuset der, og så kan du ta tak i forholdet deres når du føler deg klar for det.

Prøv å ta best mulig vare på deg selv, slik at du kan ha det bra med deg selv. Men det er selvsagt vanskelig om du konstant føler du ikke er bra nok for partneren din. Jeg tenker at du ikke kan leve med en mann som ikke tenner på deg, og å ha sex med en som ikke liker hvordan du ser ut... Det harmonerer ikke. Det er fryktelig destruktivt for selvtilliten din og det vil påvirke sexlivet negativt. 

Du kommer nok til å få noen svar fra menn her om at du må "ta tak", at du ikke kan forvente annet når du "lar deg selv forfalle", begynne å trene og spise mindre for å se sexy ut for mannen din og hele den rekka der. Jeg har ikke barn selv, og har heller ikke vært gravid, men vet nok til at jeg skjønner at graviditet og å få barn forandrer en, og at det tar tid etter fødsel for å komme tilbake til seg selv. Hos noen er kroppen nesten som normal etter fødsel, mens hos andre setter graviditet og fødsel spor, noe som selvsagt er helt greit. Det handler ikke om at du "forfaller". Varm klem til deg... 

Har forandret meg noe ja. Jeg har vel aldri vært kjempelekker, alminnelig utseende og var lett overvektig da vi ble sammen. Nå veier jeg vel 15-20 mer enn jeg gjorde da. Han syntes vel jeg så ok ut og forelska seg i andre egenskaper han så etter. Vil ned 30 i alle fall, av ulike helsemessige årsaker hovedsakelig. Jeg vil altså gjøre det ikke for han direkte, men det kan vel bli en konsekvens at han liker meg bedre. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, blir sikkert like lei meg om han tenner like lite eller om han plutselig tenner mer. 

Ja, det er jo ikke en god følelse. Å vite at det å se meg naken er ikke noe som får han til å tenke på sex. Er jo ikke som om jeg kan ta på meg noe sexy undertøy og forføre han med det (det klassiske tipset når mannen har lavere lyst vettu).

Skulle ønske jeg tenkte det samme om kropp etter fødsel. Vanskeligere når det gjelder en selv.

jordnærjinte skrev (6 timer siden):

Uff. Dette var vondt å lese. Du er bra nok akkurat slik du er. ❤️
 

I hvilken sammenheng nevnte han at han foretrekker en annen kroppstype? Det betyr ikke at han ikke tenner på deg. Jeg har datet mange forskjellige menn med alle ulik kroppstype, og når man liker personen som eier kroppen så blir man automatisk tent på kroppen også. Det at dere går gjennom småbarnsliv-fasen kan gjøre at romantikken dabber litt av og at hverdagen går langt oppi strupen på en. Dere er kanskje begge to slitne og jeg tenker det er normalt at sammen med stress, lite nærhet og kjærlige stunder så minsker sexlysten også. Ser for meg at når barnet deres har fylt 2 eller 3 år gammel at lysten kommer snikende tilbake og dere har mer tid til hverandre.🥰 

Det var vel under en samtale om sexlivet, sikkert jeg som tok temaet opp og lurte på om han var fornøyd med hyppighet og sånt. Da forklarte han at lavere frekvens gikk greit siden han opplever lavere lyst nå. Og at lysta er lavere nå pga. babyen hovedsakelig (sliten pga. styr med søvn, føles rart å tenke på sex når han henger med en baby hele dagen). Men også at han foretrekker slankere damer, at det kanskje har noe å si.

Vet ikke om lyst er sånt som bare kommer tilbake av seg selv. Men har ikke gjort det her med småbarnsliv før.

Anonymkode: 4a2de...76b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Altså, dette er en umoden mann! Har aldri opplevd noe sånt med mannen, hvis han hadde sagt noe sånt ville jeg blitt dypt såret men også rimelig forbanna over mentaliteten! Hva tenker du om at han sier sånt, og ikke er moden nok til å se og godta at kvinners kropp endrer seg etter å ha båret fram barn? 

Anonymkode: f25d1...cac

Kanskje det. Tror ikke det er det at han har urealistiske forventninger, han skjønner jo han også at magen min aldri blir flat og uten skrukker. Men han pakker ikke inn ting og sier alltid helt ærlig hva han tenker. Så han ser ingen grunn til å lyve om at han synes mammakropp er hot.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Skjønner at det er veldig sårt for deg å bli avvist av mannen din, har erfaring med det selv. Man føler seg virkelig bånn i bøtta og spesielt når mannen sier det rett ut! Da frister det ikke å ta det opp. Men jeg har dessverre også erfaring med å miste tenninga på en partner pga vektøkning. Kjærligheten er like sterk men tenninga gikk helt over. Føler meg ondskapsfull men jeg kan ikke styre det og jeg vil ikke tvinge meg til å ha sex, det er ikke rett for noen av oss.    Det kan tenkes at mannen din sitter med de samme følelsene og tankene som jeg gjør. 

Anonymkode: 9bf5c...60d

Ja, det er vel en ærlig sak. Han føler som han føler🤷‍♀️ Det jeg trenger tips til er vel... hvordan takle det følelsesmessig selv kanskje. Hvordan opprettholde et sexliv når det er som det er. Eller... ja, jeg vet ikke hva alternativet er.

Anonymkode: 4a2de...76b

[AnonymBruker]

MrKennedy75 skrev (2 timer siden):

Er ikke sikkert at han ikke er tiltrukket, på meg høres det mer ut som han har gitt opp.

Jeg var selv "all over" min kone i begynnelsen. Forsøk på å initiere sex var daglig, og avvisningene var nesten like ofte. Det er faktisk sånn at når en mann blir avvist fire til fem av syv ganger over lang tid, innser selv vi at kona/samboer ikke er like interessert i sex. Denne avvisningen går faktisk på selvtilliten løs, og skaper faktisk store problemer.
Løsningen for vår del var at jeg sluttet å ta initiativ, og lot heller henne ta initiativ når hun har lyst. På den måten får hun sex når hun vil (mer eller mindre), og slipper å ha sex fordi hun ikke orker å avvise nok en gang, men egentlig ikke har lyst.
Dette har fungert for min kone og meg, men antakelig kun fordi vi snakker om det jevnlig. Tror ikke det hadde gått like bra om jeg bare hadde sluttet, og blitt sur hvis det tok for lang tid mellom hver gang.

Når det er sagt. Hvis han sier rett ut at han ikke synes du er attraktiv, da er han ikke noe å samle på. Du må gjerne trene for egen del, men ikke tren for å tekkes andre. Hvis han er så overfladisk, og faktisk direkte slem, at han sier at du ikke er attraktiv. Dump ham! Kontakt en advokat og utarbeid et forslag til en god samværsavtale (barnet trenger far like mye som mor, så ikke vær gnien her), og finn deg en god mann som er villig til å elske deg for den du er.

Gitt opp? Av hvilken grunn da tenker du?

Vi hadde samme problem før, han ble ofte avvist. Og var veldig opptatt av at jeg skulle vite at han gjerne ønsket mer, uansett hvor ofte vi hadde sex, så ikke jeg skulle tro at det ikke var noe å strekke seg etter. Men så fikk jeg mer lyst, så graviditet og fødsel, nå har jeg mye mer lyst enn før. Og han mindre, så bordet har snudd kan du si. Han får nesten aldri nei nå, det er heller jeg som blir avvist og slutter å spørre.

Jeg er jo egentlig glad i han, jeg vil bare ha det fint sammen. Og er egentlig ikke fan av å gå hvert til sitt i småbarnsperioden (med mindre det foregår vold o.l. selvsagt), så tenker at jeg må prøve å løse dette. Eller i alle fall vente til tilværelsen er ute av overlevelsesmodus og blitt mer stabil med barnehage og jobb og alt sammen. Han er bortreist en del med jobben så blir kompliserte greier med samvær. Og ikke minst: slett ikke garantert at det finnes noen mann som vil elske meg som jeg er.

Anonymkode: 4a2de...76b

[MrKennedy75]

 

1 hour ago, AnonymBruker said:

Gitt opp? Av hvilken grunn da tenker du?

Vi hadde samme problem før, han ble ofte avvist. Og var veldig opptatt av at jeg skulle vite at han gjerne ønsket mer, uansett hvor ofte vi hadde sex, så ikke jeg skulle tro at det ikke var noe å strekke seg etter. Men så fikk jeg mer lyst, så graviditet og fødsel, nå har jeg mye mer lyst enn før. Og han mindre, så bordet har snudd kan du si. Han får nesten aldri nei nå, det er heller jeg som blir avvist og slutter å spørre.

Jeg er jo egentlig glad i han, jeg vil bare ha det fint sammen. Og er egentlig ikke fan av å gå hvert til sitt i småbarnsperioden (med mindre det foregår vold o.l. selvsagt), så tenker at jeg må prøve å løse dette. Eller i alle fall vente til tilværelsen er ute av overlevelsesmodus og blitt mer stabil med barnehage og jobb og alt sammen. Han er bortreist en del med jobben så blir kompliserte greier med samvær. Og ikke minst: slett ikke garantert at det finnes noen mann som vil elske meg som jeg er.

Det var en del du hadde på hjertet her, skal prøve å sette opp punkter:

• Med "gitt opp" mener jeg at han ikke orket mer, siden han "alltid fikk nei". Sånn du forklarer det er det feil konklusjon (fra min side), hadde det vært sånn ville ikke du opplevd avvisning i så stor grad.
• Jeg tviler ikke på at du er glad i ham, men du må tenke på deg selv og gjøre det som er riktig for deg. Hvis det betyr å bli i forholdet så er jo det en avgjørelse som skal respekteres.
• Jeg er ikke i utgangspunktet ikke uenig i at man bør holde sammen så lenge barna er små, men jeg mener ikke at grensen går ved vold, på det tidspunktet er grensen overskredet for lenge siden. Dersom du er ulykkelig vil barna plukke dette opp. Det beste for barna er å vokse opp med to foreldre som er venner, ikke nødvendigvis to foreldre som bor sammen. Du må vurdere om dere vil klare å være venner den dagen et brudd ikke lenger er til å unngå. Det er uansett ikke ene og alene ditt ansvar å holde forholdet sammen. Hvis du går fordi han kritiserer kroppen din gjenntakende ganger er det hans feil, ikke din, dette går naturligvis begge veier.
• Og til sist: Jo, det finnes garantert en mann som vil elske deg som du er. Menns "smak" når det gjelder damer er like forskjellig som det er antall menn. Det stereotypiske bildet av "den perfekte kvinne" er skapt av andre kvinner og homofile moteskapere i Paris. Sistnevnte gruppe har skapt det bildet fordi det er den størrelsen det er billigst å produsere prøve-plagg (Dette har jeg ingen dokumentasjon på, men tror ikke jeg bommer så veldig mye). Du har også de menn som ikke vil ha en dame fordi kompisene ikke synes noe om henne, disse er så overfladiske at du antakelig ikke vil ha de til annet enn å ha det litt gøy med.
  Det menn flest ønsker, i de fleste tilfeller er:
  • En dame som gir trygghet (de fleste er ferdige med å "jakte" i begynnelsen av 30 årene).
  • En dame som kan lage mat, og/eller setter pris på maten han lager
  • En dame man kan fortelle sine hemmeligheter til, og vite at de blir der.
  • En dame som later som hun trenger hjelp av "en stor sterk mann".
    • Ja vi vet dere klarer det selv, men mannelige ego er patetisk, det er bare sånn vi er.
  • En dame man kan gråte forran.
    • Ja, menn gråter også. Men det er kun de som er nærmest som får se det.
  • Og kanskje det viktigste: En dame som har "litt kjøtt på beina". Det finnes menn som foretrekker muskuløse og syltynne damer, men min oppfatning er at disse er i mindretall.

Selv om jeg skrev "til sist" vil jeg også slenge på at parterapi er en undervurdert tjeneste. Min mening er at det er tidenes beste oppfinnelse, større en hjulet og tallet 0. Det viktige er at man kontakter en parterapeut før det er for sent, det blir billigere og har bedre effekt.

PS.: Jeg er ikke parterapeut, så dette er ikke markedsføring av egen bransje.

[sicario]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Men det går vel an å prioritere sex likevel. 

Anonymkode: 4a2de...76b

Slettes ikke alle som klarer dette om man er sliten, trøtt, stresset osv. 

Disse tingene betyr gjerne mindre tidligere i et forhold, mens man fortsatt er preget av forelskelse/hormoner etc. men over tid, er det lite som «dreper» sex mer en belastninger som trøtthet, stress osv.

Dette kan jeg lett kjenne igjen på meg selv også. I perioder jeg har høy stressbelastning, dårlig søvnkvalitet osv, er sex helt ute av prioriteringslisten. Finnes ikke interessant med sex i disse periodene. Dette har ingen ting med partner å gjøre. Hun er ikke mindre attraktiv.

[sicario]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Vet ikke om lyst er sånt som bare kommer tilbake av seg selv. Men har ikke gjort det her med småbarnsliv før.

Anonymkode: 4a2de...76b

For veldig mange så kommer lysten gjerne tilbake. Ikke nødvendigvis i samme form som før graviditet, barsel, fødsel osv. men mange erfarer at lyst i hvert fall kommer tilbake i en viss grad.

Mens mange igjen opplever at lyst kommer noe tilbake, men at sexlivet aldri blir det samme. Noen erfarer at sexlivet blir bedre, og noen har aldri sex i gjen.

Her er det altså enorme forskjeller.

Vi kom aldri tilbake til der vi var. Fra første graviditet/svangerskap gikk det mange år uten at vi hadde sex i det hele tatt, riktig nok var det litt mer komplekse årsaker, men akkurat sexualiteten ble endret permanent for vår del 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jobber med saken, altså. Med å gå ned i vekt, trene, komme dit at jeg føler meg vel. Men det er ikke gjort i en fei og det er uansett begrenset hvor bra det kan bli, man har jo det utgangspunktet man har.

Det går fint an å trene og slanke seg tilbake til dit man var i utgangspunktet om man vil det. 

Tror heller ikke mannen din forventer at det skal skje i morgen. 

Det viktigste er vel å ta tak nå! 

Anonymkode: 623b6...40e

[AprilLudgate]

Nå dro du konklusjoner veldig raskt og er veldig nedsettende og slem mot deg selv.

Han har aldri sagt dette til det slik jeg forstår?

Prøv å ta en titt på ham - han har virkelig ikke en eneste ting på kroppen som ikke er ideal? Ingen viker/tynt hår? Ingen strekkmerker? (Verdens første menneske i såfall). Ingenting som avogtil er hverdagslig og kanskje litt uflidd?

Er han perfekt muskuløs uten å være FOR muskuløs - og har han idealvekten med fettet ideelt plassert? Er han generelt superkjekk? Med en haug big dick energy?

Og apropos big dick energy - har han en som menn i porno har? Får han deg til å få orgasme på løpende bånd som ingen annen kan klare? 

Jeg tviler vel på det. 

Men han stiller seg nok ikke like kritiske spørsmål som deg. 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det går fint an å trene og slanke seg tilbake til dit man var i utgangspunktet om man vil det. 

Tror heller ikke mannen din forventer at det skal skje i morgen. 

Det viktigste er vel å ta tak nå! 

Anonymkode: 623b6...40e

Tja, man kan det. 

Da regner jeg med at menn også skal slanke og trene seg til et ønsket utgangspunkt? 

Menn er ganske blinde til tider for hvordan de endrer seg de også. 

Dere blir slappere overalt, og har også strekkmerker. Og meget varierende ideell hårvekst både her og der. Dere mister ofte hår tidlig, og lar det bli naturlig grått = ser eldre ut. Dere får flatere bakende, og slappere overkropp og hud generelt. Armene er ofte tynnere enn idealet, mens magen lett øker på i omkrets. Mye lettere enn før. 

Ser sjeldent mannfolka starte sånne her tråder 😅

Endret 7. januar 2022 av Fløff

[AnonymBruker]

Du er ikke alene: r/loveafterporn 

Anonymkode: dbdbb...fc6

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Altså, dette er en umoden mann! Har aldri opplevd noe sånt med mannen, hvis han hadde sagt noe sånt ville jeg blitt dypt såret men også rimelig forbanna over mentaliteten! Hva tenker du om at han sier sånt, og ikke er moden nok til å se og godta at kvinners kropp endrer seg etter å ha båret fram barn? 

Anonymkode: f25d1...cac

Tja, jeg vet ikke om jeg er helt enig om at mannen er direkte umoden. Ts skriver at hun ønsker å gå ned 30 kilo. Og det er jo ganske mye. Det er jo mange kvinner som også mister tenningen på mannen når kroppen hans forandrer seg drastisk. Selvfølgelig er det vondt for ts. Man vil jo bli begjært ubetinget. Men slik er det jo dessverre ikke.