Hvordan overlever dere alenemødre ?

[AnonymBruker]

Jeg er nå alene med mitt barn som er under 2 år. Mannen min er bortreist og vil være det i to - tre uker. Jeg har aldri vært alene med barnet mitt før, vi har alltid vært to om alt. Mannen og jeg er ett team, uten han er jeg helt håpløs. Mannen har såvidt vært borte i tre dager, og jeg sliter allerede. Barnet hatt lange dager i barnehagen, fordi jeg er alene om alt. Jeg går rundt som en zombie, konstant søvnmangel og dårlig samvittighet sliter meg ut. I tillegg har vi barnehageansatte som kommenterer henting og levering, jeg leverer kl.07.30 og henter kl. 16.30. Tidligere leverte mannen kl.09.30 og jeg hentet kl.16.30. 
 

Vi tok annenhver natt, vår våkner enda om natta. Nå tar jeg alt alene. 
 

Hvordan holder dere alenemødre ut? Hva er hemmeligheten? Jeg har foreldre som gjerne vil stille opp, men de er begge så unge at de jobber 100%. 

Anonymkode: 7deb9...25f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er nå alene med mitt barn som er under 2 år. Mannen min er bortreist og vil være det i to - tre uker. Jeg har aldri vært alene med barnet mitt før, vi har alltid vært to om alt. Mannen og jeg er ett team, uten han er jeg helt håpløs. Mannen har såvidt vært borte i tre dager, og jeg sliter allerede. Barnet hatt lange dager i barnehagen, fordi jeg er alene om alt. Jeg går rundt som en zombie, konstant søvnmangel og dårlig samvittighet sliter meg ut. I tillegg har vi barnehageansatte som kommenterer henting og levering, jeg leverer kl.07.30 og henter kl. 16.30. Tidligere leverte mannen kl.09.30 og jeg hentet kl.16.30. 
 

Vi tok annenhver natt, vår våkner enda om natta. Nå tar jeg alt alene. 
 

Hvordan holder dere alenemødre ut? Hva er hemmeligheten? Jeg har foreldre som gjerne vil stille opp, men de er begge så unge at de jobber 100%. 

Anonymkode: 7deb9...25f

- Gode rutiner. Legg frem klær. Dusjing/bad på kvelden. Rydd mens ungen er våken. Enkle middagsretter som ikke krever tid. Smør matpakke på kvelden. Legg deg samtidig som ungen. Samsov med minste til hun var ca 4 år😊 Det medførte null våking. 

Hilsen tidligere alenemor til 2, og nå gressenke. 

Anonymkode: fbf60...958

[AnonymBruker]

Rutiner og forberedelser! Innarbeid disse ned til minste detalj og gjør barnet vant til de. 

Anonymkode: fe334...f73

[AnonymBruker]

100% omsorg for 3 barn. Rutiner, struktur, planlegging, mye gøy, lek og kos. 
Et voksent menneske klarer helt fint å ta vare på og gi omsorg til et barn i noen uker alene. Det er helt overkommelig og uproblematisk. 

Anonymkode: 90e85...b12

[AnonymBruker]

Alenemor til en på 4 år. Har heldigvis foreldre i nærheten. 
gode rutiner er alt. Barnet sovner i egen seng mellom 19:00 og 19:30. Da rydder jeg, legger frem klær, smører matpakke og jobber en times tid. Jeg er i seng senest 22:00 og da bærer jeg barnet inn til meg (da sover han hele natten). 
Står opp 06:00, dusjer, gjør meg klar og lager frokost til han før jeg vekker han 07:00. Leverer 08:00 og henter senest 16:00. 
Han sover hos foreldrene mine ca en gang i uken. Planlegger alltid enkle middagsretter og får unna klesvask feks mens han bader.

Anonymkode: 5eda5...cd2

[AnonymBruker]

Min erfaring som er alene til to (2 og 3 år) er at lange dager i barnehagen gjør det mer slitene og vanskeligere og ha med å gjøre hjemme så korte dager funker faktisk best her. Også er vi flinke til å være ute jeg syntes alt er lettere da, barna blir slitene.

rutiner er også viktig, jeg er kjempe nøye  og noen syntes sikkert det er litt overdrevent men hvis ikke så orker jeg ikke, barna og jeg vet hva som skal skje. Middag kl 1600 feks, så går vi ut litt, før de får se litt tv før kveldsmat. Rydder alltid av bordet etter hvert måltid.

senk ellers lista, hybelkaniner er ok. Ukes handle, enkle middager gjør ting på ungens premisser da er barnet også lettere å ha med å gjøre

 

fordelen med å være alene, du slipper og bli skuffet eller forvente at andre skal gjøre noe:) og man får ting gjort fordi man må ta det med engang man kan ikke utsette 😀 

 

Anonymkode: e5817...7da

[AnonymBruker]

Rutiner og atter rutiner. Lurt å legge frem klær dagen før. Jeg var helt alene med eldste frem til han var 5 år. Nå har jeg fått meg ny samboer. Nå er eldste 13 år og jeg og min samboer har 2 stk på 2 og 4 år. Samboer har 4/4 turnus og er borte 4 uker i slengen. Etter vi fikk nr 3 syns jeg at det var knalltøft når han reiste første gangene, men nå går det helt fint 🙂

Anonymkode: d3ab3...af9

[AnonymBruker]

Synes det går helt greit. Jeg prøver å korte ned dagene litt i barnehagen, og tar igjen jobb på kveldene. Lager middag for to dager i slengen, med mye frosne grønnsaker ettersom det er litt lettere enn ferske. Matpakker kan smøres kvelden før. Har robotstøvsuger, og har ganske mange klær til sønnen så jeg slipper unna med en vaskemaskin i uka. Den tar jeg på helg. Legger meg veldig tidlig, stort sett før klokka 22. Jeg skjønner det med søvn, det kan være utmattende. Men du må bare priorotere å legge deg tidlig tror jeg.

Blir det ikke litt ekstra belastende med barnehageansatte som skal kommentere dagene dine? Det synes jeg faktisk de burde holde seg for gode til, det er så unødvendig å guilt trippe foreldre fordi de ikke har mulighet til å levere og hente innenfor deres syn på rimelig tid. Barnehagen eksisterer i hovedsak for at barn skal ha et sted å være når foreldre jobber, så synes det er unødvendig av dem å nevne.

For min del er det hunden som er det store problemet, ettersom å få ordnet tre turer til den firbente er vanskelig med småbarn, og stresset på morgenen med tur før barnehage. 

Anonymkode: 6be48...a58

[AnonymBruker]

Rutiner og planlegging  var alene med min fra fødsel til han var 3 år - det gikk fint. Selvsagt er det tøft, men man får det så mye enklere av å godta at man ikke er perfekt. Ja, huset er rotete i blant. Ja oppvask blir stående i blant. Men så lenge ungen er mett, ren og får nærhet så overlever jo alle  Ungen måtte pent lære seg å vente, var jeg på do så var jeg på do liksom. Min er 4 år nå og våkner ennå om natta - men det er jeg liksom blitt vant til etter så lenge, så jeg føler meg ikke like trøtt som i starten. Akkurat som kroppen har vendt seg til det. Jeg er sjelden i seng senere enn kl. 22. 

Jeg foodprep’et også. Tok meg en feriedag eller tok ut avspasering, sendte ungen i bhg og brukte dagen på å bake ostehorn, rundstykker, lage feks potetstappe i mengder å hadde i fryseren, etc. Laget ikke hele måltider liksom, men hvis jeg kunne ta opp potetstappe fra fryseren, gjenstod middagslagingen kun av å koke en pølse (feks). Det var helt genialt. 

Noen dager er ekstremt hektiske og bare går sin skeive gang, men jeg holder fortsatt fast ved at en unge som er mett, ren og får oppmerksomhet har det bra. Uansett hvordan det ser ut rundt en. 

Barnet mitt har alltid måtte være med på husarbeid, rydding, klesvask etc - siden ingen kunne «passe» han mens jeg gjorde det. Nå er han så stor at han er en helt super hjelper som fint støvsuger gangen mens jeg vasker badet. Nå er jeg som sagt ikke alene lenger og har en samboer som gjør mye mer enn hva jeg kunne forvente ift barnestell - men likevel prøver jeg å holde på noen av disse tingene. For barnet mitt har ryddet lekene sine og hjulpet med oppvask/klesvask/husvask etc siden han var ca 2 år - og det er jo knallgode egenskaper. Jeg tror han er så god på dette nettopp fordi han har MÅTTET være med meg på dette, vi har ikke hatt noe valg liksom. Han har fått det inn med morsmelka omtrent🤷🏽‍♀️ Og passer selvsagt på å finne på noe gøy når vi er ferdige. Bake boller, dra på lekeplassen, etc. 

Anonymkode: 11f12...4a2

[AnonymBruker]

Da barna mine var små jobbet mannen min borte i noen år sånn at han kun var hjemme 1-2 dager i uka. 

Så en periode hadde jeg en nyfødt, en på 1.5 år og en på 3 år alene. 

Det var veldig hektisk. Spesielt når jeg måtte på butikken og ta med alle 3. Men minstemann hadde jeg stort sett på meg 24/7 i bæresjal. Endten på magen eller på ryggen når jeg måtte lage middag.

Jeg prøvde å få handlet inn alt av mat for en uke i slengen med bare baby med meg. Og laget plan for hva jeg skulle gjøre hver dag. 

Rutiner, rutiner, rutiner er svaret. Godt for både meg og barna.

Nå er det nesten voksne (ungdommer) og jeg er alene med dem på heltid. Slitsomt nå også men på en helt annen måte. 

Anonymkode: fbb58...26a

[AnonymBruker]

Jeg synes det går helt fint, men jeg jukser jo ved at jeg arbeider deltid. 🙂 Hadde ikke overlevd stresset hvis jeg skulle ha jobbet 100%, for barnet mitt blir sliten av lange dager i barnehagen. Jeg har bosatt meg like ved besteforeldrene slik at de kan steppe inn hvis jeg skulle bli syk. Å ha feber/spy mens man passer små barn er pyton. Det eneste negative, er at jeg måtte slutte med hobbyen min da jeg fikk barn og flyttet til et mindre sted, og så kommer jeg meg ikke ut på kveld for å gå tur/løpe i mørket på vinteren. Det savner jeg. Har ingen som kan avlaste på natt, så man blir trøtt ja. Men jeg kan ikke klage for mye, for jeg har valgt dette selv og angrer definitivt ikke. Du klarer deg nok, skal du se. Denne tiden varer ikke evig, selv om du har det slitsomt nå 🙂  

Anonymkode: 87f57...3d0

[Veslemej]

Jeg er alene med vår 1,5 åring i 4 uker i strekk. Så er han hjemme 4 uker, og så reiser han igjen 4 uker. Jeg er også kontaktlærer i 1 klasse.
 

Det tar på og er tøft. Prøver å gjøre klart så mye som mulig mens han sover. Foreks; lage klart klær til meg selv og han til neste dag. Pakke sekken. Rydde alle leker og generelt at huset ser litt bra ut før jeg legger meg. Så slapper jeg av det lille jeg rekker med en god serie og sjekker vg/facebook osv. 

Det gjør noe med motivasjonen når huset ser bra ut, og man kan starte en fresh dag til tross for voken-netter, gråt og lite søvn. 
 

Man blir vandt til det, men ja det er tøft. Håper du har noen rundt deg som kan avlaste litt ved behov. Jeg har min mor og far som gledelig passer om jeg skulle ha behov for en venninnekveld eller gå meg en tur i fred og ro. Men det er først nå når vi sluttet å amme at det har vært mulig. 
 

Stå på supermamma! Og la han vite at det er tøft. Kanskje kan han ta i et ekstra tak når han er hjemme så du får litt egentid♥️

 

[AnonymBruker]

Jeg syntes det var helt uutholdelig å være alenemor helt frem til barnet mitt ble 12-13 år, men jeg hadde store søvnproblemer og var derfor alltid utslitt. Ii tillegg har jeg kroniske smerter om selvfølgelig heller ikke hjelper på energinivået. Det har vært så grusomt at jeg ikke unner noen å være i en sånn situasjon.

Jeg forstår fremdeles ikke at noen i det hele tatt orker å ha flere barn. Nå er barnet mitt straks voksen og de siste årene har det endelig  vært overkommelig for meg. Jeg elsker barnet mitt over alt på jord og vi har alltid hatt det fantastisk hyggelig sammen, så det har hjulpet meg mye når ting har vært som tyngst.

Anonymkode: f4eda...103

[AnonymBruker]

Er alene med to barn, 3 år og en på 4 mnd. Samme far til begge,  men han ble helt ubrukelig etter nr. 2 kom.

Det er hinsides tungt. Eldste våkner kl 06:00, minste er våken til kl 22. Våkner mye på nettene og trenger mye hjelp for å sove på dagen. 

Skjønner ikke selv hvordan jeg holder ut, men man må jo bare når man ikke har ett valg. Er uansett lettere å være alene og vite at man må gjøre alt selv, enn å forholde seg til en som gjør akkurat som han vil.

Jeg gjør ting enkelt, og Eldste er nå lettere å samarbeide med. Var verre da vi var to voksne, hvor den ene ikke orka å sette grenser, ble mye flere kamper da. Ellers er der rutiner,enkle sunne middager, gå ut en tur.. og ikke ha dårlig samvittighet for alt man ønsker å gjøre, men ikke har kapasitet til.

Anonymkode: deaa9...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg synes det går helt fint, men jeg jukser jo ved at jeg arbeider deltid. 🙂 Hadde ikke overlevd stresset hvis jeg skulle ha jobbet 100%, for barnet mitt blir sliten av lange dager i barnehagen. Jeg har bosatt meg like ved besteforeldrene slik at de kan steppe inn hvis jeg skulle bli syk. Å ha feber/spy mens man passer små barn er pyton. Det eneste negative, er at jeg måtte slutte med hobbyen min da jeg fikk barn og flyttet til et mindre sted, og så kommer jeg meg ikke ut på kveld for å gå tur/løpe i mørket på vinteren. Det savner jeg. Har ingen som kan avlaste på natt, så man blir trøtt ja. Men jeg kan ikke klage for mye, for jeg har valgt dette selv og angrer definitivt ikke. Du klarer deg nok, skal du se. Denne tiden varer ikke evig, selv om du har det slitsomt nå 🙂  

Anonymkode: 87f57...3d0

Høres lurt ut å jobbe deltid om man har mulighet til det økonomisk. Hvor mange prosent jobber du? Og innebærer det kortere dager eller fridager ila en uke?

Anonymkode: c7eb8...60f

[AnonymBruker]

Som de andre sier: rutiner og planlegging. 
 

Planlegger middagene en uke i forveien og handler kun en gang i uken. Om man blir tom for noe, så er ikke det noe krise. Man har alltids annet å ta av. 
 

Gjør så mye som mulig klart på kvelden slik at man har minst mulig å gjøre på morgen. Ungen velger selv klærne. Da ungen var yngre, fikk hun tre plagg å velge mellom. Nå er hun så stor at hun kan velge av alt i skapet. 
 

Også skal også barnet gjøre sin del. Ungen klarer fint å plukke opp lekene sine selv. Ungen kan også dekke på bordet og ta av etter seg. 
 

Huset kan fint være rotete, men rent. Har vært alene siden fødsel (i praksis, på papiret etter 6 mnd).

Anonymkode: 92a7f...29e

[AnonymBruker]

Er du på jobb på dagtid? I såfall må du, som andre skriver, bruke kvelder til å forberede. Legge klær frem osv. 
 

Dersom du har hjemmekontor og kan få unna en del i løpet av dagen, så klarer jeg ikke å forestille meg dette som et problem. Prøv å tenke på hvor godt det kan være for dere to å få litt tid sammen bare dere. 
 

Alenemødre er alltid alene om ansvaret. For deg er det periodevis/evt.kun disse ukene…da klarer du jo dette

Anonymkode: 83d1c...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Min erfaring som er alene til to (2 og 3 år) er at lange dager i barnehagen gjør det mer slitene og vanskeligere og ha med å gjøre hjemme så korte dager funker faktisk best her. Også er vi flinke til å være ute jeg syntes alt er lettere da, barna blir slitene.

rutiner er også viktig, jeg er kjempe nøye  og noen syntes sikkert det er litt overdrevent men hvis ikke så orker jeg ikke, barna og jeg vet hva som skal skje. Middag kl 1600 feks, så går vi ut litt, før de får se litt tv før kveldsmat. Rydder alltid av bordet etter hvert måltid.

senk ellers lista, hybelkaniner er ok. Ukes handle, enkle middager gjør ting på ungens premisser da er barnet også lettere å ha med å gjøre

 

fordelen med å være alene, du slipper og bli skuffet eller forvente at andre skal gjøre noe:) og man får ting gjort fordi man må ta det med engang man kan ikke utsette 😀 

 

Anonymkode: e5817...7da

Nesten likt her. Vært alene med 2 på samme alder noen år allerede. Rutine er viktig. Både når det gjelder søvn, mat, atferd. Begynte søvntrening tidlig, ellers hadde det ikke gått. Er helt avhengig av planlegging. Barnehagen for vår del er nesten mer stress enn glede, pga mye sykdom, lite bemanning mm, og de blir slitene på en ikke god måte. De blir mer slitne av en dag inne i barnehagen, enn en langtur ute med meg. De blir vel helt mentalt utslitte bare🤷🏼‍♀️ 

Det går fordi man elsker barna og gjør alt for de. Jeg gjør veldig mye og er veldig aktiv. Folk skjønner ikke at jeg orker, men det gir meg og barna glede, og vi alle får det bedre i hverdagen. 

Anonymkode: 841f6...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er alene med to barn, 3 år og en på 4 mnd. Samme far til begge,  men han ble helt ubrukelig etter nr. 2 kom.

Det er hinsides tungt. Eldste våkner kl 06:00, minste er våken til kl 22. Våkner mye på nettene og trenger mye hjelp for å sove på dagen. 

Skjønner ikke selv hvordan jeg holder ut, men man må jo bare når man ikke har ett valg. Er uansett lettere å være alene og vite at man må gjøre alt selv, enn å forholde seg til en som gjør akkurat som han vil.

Jeg gjør ting enkelt, og Eldste er nå lettere å samarbeide med. Var verre da vi var to voksne, hvor den ene ikke orka å sette grenser, ble mye flere kamper da. Ellers er der rutiner,enkle sunne middager, gå ut en tur.. og ikke ha dårlig samvittighet for alt man ønsker å gjøre, men ikke har kapasitet til.

Anonymkode: deaa9...7ba

Ja det er flere fordeler med å være alene også 😊 Dessuten får man fred på kvelden for å hvile seg. 

Anonymkode: 841f6...9b1

[AnonymBruker]

Jeg klarte meg ved at jeg allerede fra start ikke gjorde meg avhengig av barnefar. Synes det gikk helt fint. Her har du nok gjort deg selv en bjørnetjeneste... Nå kan du bruke helgen på å hvile og hente deg inn igjen. Drit i husarbeid og alt sånn, bruk tiden på deg selv og barnet. Slapp av, slapp av, slapp av. Huset trenger ikke å skinne, barnet kan sove noen dager med deg, du kan hvile når barnet sover, ta dere en tur ut, spis mat sammen, slapp av foran tv og bare ta det rolig. Og ikke bry deg om kommentarene fra barnehagen! 

Anonymkode: fe8f9...f31