Flere som blir fadet ut av venner uten å få en forklaring?

[AnonymBruker]

Har opplevd det flere gang gjennom livet at plutselig tar ikke venner kontakt mer eller at kontakten blir mindre og mindre. Å det uten at det har vært krangling og diskusjoner.  Ikke får man høre heller hva som er problemet slik at man får muligheten til å forbedre seg, be om unnskyldning eller om det er noe man trenger å jobbe med.  Dette går egentlig bare igjen med jentevennene.  Så jeg lurer jo på hva greia er.  Føles i allefall ut som at det skal veldig lite til for å trø feil i vennskap med jenter uten at man vet hva man nøyaktig har gjort eller at man ikke lever opp til forventninger de har.  Jeg har ikke psykiske problemer som skremmer folk bort eller sliter dem ut.   Det er ganske sårt hvis man har investert mye i et vennskap å bare bli kuttet ut. 

Flere med samme opplevelser?  

Anonymkode: 5f541...118

[AnonymBruker]

Ja, det er en naturlig del av livet tenker jeg.
Har ikke kapasitet til å være kone, mor, fulltidsjobbende med trening og hobbyer, møte familie, oooog pleie alle vennskap jeg har fra ulike deler av livet. Umulig oppgave.

Anonymkode: 91f53...2d8

[AnonymBruker]

Jeg har mistet kontakten med flere, men det er utelukkende tilfeldig og ikke personlig.

Jeg har ikke tid/ork.

Livet skjer, man prioriterer bare annerledes.

Og etterhvert blir det bare unaturlig å sende melding eller ringe til noen en torsdag kveld sånn ut av det blå.

Anonymkode: baa9c...d9d

[AnonymBruker]

For min del, så er det fordi jeg ikke orker å være den som tar initiativ hele tiden. Og nå som jeg har sluttet å ta initiativ til å finne på noe eller å ringe/sende mld, så er kontakten blitt borte. Har gitt beskjed om dette tidligere. 

Anonymkode: 312f2...7ce

[AnonymBruker]

Alle burde vite at vennskap generelt er en midlertidig greie, som oppstår av omstendigheter. Man blir venner med folk, fordi man deler jobb, bosted, hobby, og liknende ting man har har til felles - og for folk flest, så endrer man seg med tiden.

Det er alltid trist når folk går fra å være venner, til bekjente (og kanskje til ukjente). Men sånn er livet.

Som nevnt, folk flest gjør ikke sånt med vilje - med mindre det er snakk om et dårlig vennskap. Ting kan dø ut på helt naturlig måte, da vennskapet ikke ble vannet nok. Og man sakte men sikkert mister felles interesser og holdepunkter.

Man må være to stykker for at et vennskap skal overleve. Har du prøvd, uten at ting forbedrer seg, så er det kanskje på tide å bare gi slipp.

Anonymkode: 69142...ef3

[Gjest SVK]

Tror det er vanlig. Folk vokser fra hverandre, de får nye venner, de bruker mer tid på jobb/partner/barn, de flytter, osv

Jeg hadde lenge dårlig selvfølelse fordi venner fadet meg ut. Men nå tenker jeg at det er sånn livet er og at jeg burde vært flinkere til å pleie vennskap og å få nye venner. 

Endret 6. januar 2022 av SVK

[Gjest Raptuza]

Folk er desverre dårlige til å bevare vennskap i vår tid. Det er trist

[Gjest Warrior]

Det er nok ganske vanlig. Har opplevd noen som tar mindre kontakt nå enn tidligere. Både gutter og jenter. Ikke vet jeg hvorfor. Blir jo trist av å tenke på det, men tenker nå mest på de gode vennene jeg har som jeg har mye moro sammen med. Vennskap er viktig i voksen alder også. 

Endret 6. januar 2022 av Warrior

[AnonymBruker]

Tar du initiativ til å beholde kontakten da?

Anonymkode: 1335d...a41

[AnonymBruker]

Jeg tenker for å bli fadet ut så må man være to om det, eller svarer de ikke om du tar kontakt? Jeg er i en situasjon der jeg bor utenfor byen, har lang reisevei og har både fulltidsjobb, studier, trening osv. I tillegg har jeg en kronisk diagnose som gjør meg dårlig i perioder og dette går utover fritiden min hovedsaklig. Jeg har ikke tid eller energi til å møte venner veldig ofte så det blir vel bare et par ganger i året, eller sjeldnere. Jeg har venner jeg har kontakt med som jeg ikke har sett in person på åresvis. Dessverre dør noen vennskap ut på denne måten men de virkelig gode vennene er der selv om vennskapet ikke blir jevnlig pleiet.

Anonymkode: d0ce6...70a

[AnonymBruker]

Kan være snakk om sykdom også. Ekstra hyggelig er det når man sender en melding for å beklage at det ble slik og ikke får et svar så da var kanskje ikke interessen så genuin allikevel. Men som andre skriver her så er det livet noe som skjer på godt og vondt.

Du trenger ikke finne feil ved deg selv for å unnskylde og forklare andres oppførsel om du selv vet at du ikke har gjort noe galt. Da er det deres tap og ikke ditt.

Anonymkode: fcfc8...320

[AnonymBruker]

Ja, jeg har opplevd det og det er veldig trist. Det blir jo en slags sorg man må gjennom når man "mister" et vennskap.

Har også avsluttet vennskap aktivt, altså tatt en prat og vært litt mer direkte om hvorfor man ønsker å endre relasjon og det føles mye bedre enn å bli fadet ut. Da får man hvertfall en ordentlig grunn og en avslutning. 

Anonymkode: 4be61...571

[Gjest Raptuza]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja, jeg har opplevd det og det er veldig trist. Det blir jo en slags sorg man må gjennom når man "mister" et vennskap.

Har også avsluttet vennskap aktivt, altså tatt en prat og vært litt mer direkte om hvorfor man ønsker å endre relasjon og det føles mye bedre enn å bli fadet ut. Da får man hvertfall en ordentlig grunn og en avslutning. 

Anonymkode: 4be61...571

Avslutning tror jeg nok er temmelig uvanlig

[AnonymBruker]

Raptuza skrev (6 timer siden):

Avslutning tror jeg nok er temmelig uvanlig

Samme her. Synes det høres rart ut å måtte forklare noen hvorfor man treffes mindre / aldri. Livet skjer .

Anonymkode: 91f53...2d8

[AnonymBruker]

Kan bare si hvordan det var for meg da jeg nærmest kutta kontakt med hele min vennegjeng

Jeg endte opp med å miste kontakten med venneflokken som jeg hadde men det var mitt valg.

Jeg bare innså at vi hadde ikke så mye tilfelles lengre og etter ett måltid der vi alle hadde møttes etter lenge, så viste jeg ikke helt hva jeg skulle si under måltidet.

Jeg var nok mer stille enn det jeg trodde for jeg ble spurt om det gikk bra men sa bare at jeg hadde sovet dårlig på natten og var litt trøtt.

Jeg unnskyldte meg og har vel ikke møtte noen av dem siden, de har invitert meg med på ting men etter at jeg takket nei så mange ganger så slutta de å spørre som passet meg fint.

Ett par år senere gikk jeg forbi en resturant der de satt å spiste jeg så ikke dem men de så meg, fordi den ene kom ut å hilste og spurte om jeg ikke ville komme inn å spise med dem siden de enda ikke hadde bestilt.

Jeg nok en gang takket høflig nei men da spurte hun hva er det med deg hvorfor unngikk jeg dem vi savner deg osv osv.

Jeg måtte være ærlig å si at jeg føler bare jeg ikke har noe tilfelles med noen av dere lenger og jeg vet bare ikke hva jeg skal snakke om så da er best jeg trekker meg unda.

Så gikk jeg og flere av dem sendte meg messenger meldinger etterpå og lurte på om de hadde gjort meg noe.

Nei sa jeg ingen har gjort meg noen ting så sletta den ene etter den andre meg på facebook og det var det.

 

Anonymkode: c10db...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kan bare si hvordan det var for meg da jeg nærmest kutta kontakt med hele min vennegjeng

Jeg endte opp med å miste kontakten med venneflokken som jeg hadde men det var mitt valg.

Jeg bare innså at vi hadde ikke så mye tilfelles lengre og etter ett måltid der vi alle hadde møttes etter lenge, så viste jeg ikke helt hva jeg skulle si under måltidet.

Jeg var nok mer stille enn det jeg trodde for jeg ble spurt om det gikk bra men sa bare at jeg hadde sovet dårlig på natten og var litt trøtt.

Jeg unnskyldte meg og har vel ikke møtte noen av dem siden, de har invitert meg med på ting men etter at jeg takket nei så mange ganger så slutta de å spørre som passet meg fint.

Ett par år senere gikk jeg forbi en resturant der de satt å spiste jeg så ikke dem men de så meg, fordi den ene kom ut å hilste og spurte om jeg ikke ville komme inn å spise med dem siden de enda ikke hadde bestilt.

Jeg nok en gang takket høflig nei men da spurte hun hva er det med deg hvorfor unngikk jeg dem vi savner deg osv osv.

Jeg måtte være ærlig å si at jeg føler bare jeg ikke har noe tilfelles med noen av dere lenger og jeg vet bare ikke hva jeg skal snakke om så da er best jeg trekker meg unda.

Så gikk jeg og flere av dem sendte meg messenger meldinger etterpå og lurte på om de hadde gjort meg noe.

Nei sa jeg ingen har gjort meg noen ting så sletta den ene etter den andre meg på facebook og det var det.

 

Anonymkode: c10db...e87

Hadde du andre venner/type ? Eller liker du best å være alene. Nok med jobb osv ?

Anonymkode: e6cad...7eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde du andre venner/type ? Eller liker du best å være alene. Nok med jobb osv ?

Anonymkode: e6cad...7eb

Er mann var 28 da dette skjedde og nei var singel, hadde jobb men jeg hadde vært på backpackingturer og reist mye og var veldig uavhengig.

Sånne ting interesserte aldri de jeg var med de var mer en tur på fjellet eller på hytta typen og veldig mye samtaleevner som jeg overhodet ikke kunne relatere til.

Vi hadde kjent hverandre siden barneskolen og var tett knyttet helt fram til vi var ferdige på videregående, men hadde holdt kontakten etter det også.

Har mange gode minner med dem men jeg følte bare at jeg ikke lenger passet inn i deres verden og følte meg bare utilpass.

Jeg tror rett og slett vi vokste fra hverandre fordi etter hva jeg har hørt så har ingen av dem møttes siden etter at jeg bare trakk meg unda.




 

Anonymkode: c10db...e87

[Laraa]

Ja. Min beste vennine flyttet til en annen by og når hun sikkert i utgangspunktet følte at vi hadde utviklet oss i forskjellige retninger, var sikkert flyttingen nådestøtet for hennes del. Det var veldig vondt, for jeg så ikke den komme mens hun nok lenge har vurdert på om jeg er verdt å bruke tid på. Jeg skulle ønske hun rett ut hadde sagt at hun føler at vi ikke lenger deler et felleskap og ikke har samme relasjon til meg som da vi ble kjent. Istedet er ignoranse, null respons og avisning før man innser at det ikke lenger er gjensidighet.

Avstand kan dessuten være døden for et vennskap. Alle barndomsvenniner som jeg forsatt er veldig glad i men har minimal kontakt med fordi vi er spredt i alt fra Viken til  Vestlandet og Troms. De har små barn og bor langt unna, avstand hverdagen med barn tar vekk mye av vennskapet. Den crazy herlige gjengen fra folkehøgskolen. Det var jo det året sammen som var bindeledde. Den gode venninen min fra da jeg  bodde i Tyskland stikker innom skype en gang i året. Jeg tror at når venninen som jeg skrev om i begynnelsen av innlegget flyttet til en annen by , var det kroken på døra og et fint påskudd for ghoste og fase ut et vennskap hun allerede følte hanglet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.1.2022 den 1.32):

Tar du initiativ til å beholde kontakten da?

Anonymkode: 1335d...a41

Ja det er jeg som er mest initiativtaker.   

 

Anonymkode: 5f541...118