lik grensesetting fra mor og far ?

[Gjest Gjest]

er dere enige om hva slags grenser som gjelder for barnet deres ?

Mens jeg enda var gravid prøvde jeg å snakke med mannen min om hva slags grenser han vokste opp med hjemme og om hva som var viktig for han når det gjaldt oppdragelse. jeg har mange ting fra min oppvekst som jeg ønsker å videreføre til mine barn og mange ting jeg absolutt ikke vil gjøre. mannen min derimot har ingen mening om det og det blir klarere og klarere for meg at han ønsker å være en "lekepappa" som bare ønsker å gjøre morsomme ting med barna , mens jeg må stå for all grensesetting. Dette var en stor skuffelse for meg, jeg hadde sett for meg ett samarbeid oss imellom.Det føles ikke noe særlig godt å være skurken i familien vår....er det noen har noen råd?

[Gjest Gjest]

Vi har nettopp snakket om dette og sønnen vår er nå 3 år og bærer tydelig preg av ulike grenser. Vi har ikke lagt merke til at vi har forvirret sønnen vår med ulike grenser og bidratt til den uønskede adferden hans.

Jeg har ingen råd annet enn at man må bli enige om hva som gjelder.

[Gjest Mayamor]

Dere er to om å få barn - hans mening bør jo også telle - eller ikke..?

En mor er ikke innehaver av "fasiten".

Mors tradisjoner/verdier er ikke nødvendigvis bedre enn fars tradisjoner/verdier.

Kanskje mildner du litt og han skjønner at lekepappa er ikke barnet tjent med.

Men dette bør tas tak i før barnet går inn i statistikken over barn med skilte foreldre...

Det som kan skje når barnet blir eldre, er at barnet blir utspekulært og spiller dere opp mot hverandre.

Lykke til: Husk at veien blir ofte til mens en går den.

Mayamor

[Gjest porselen]

Mannen min og jeg er ikke helt enige på alle områder, men når det gjelder barneoppdragelsen så er vi enige. Det er i grunnen ren flaks for vi hadde ikke snakket om det på forhånd. Vi reagerer på de samme tingene, men ikke nødvendigvis på samme måten. Det er ikke bestandig at jeg er enig i hans måte å reagere på, men jeg er enig i at han reagerer på den aktuelle hendelsen. Ingen av oss er voldelige så det er ikke der uenigheten ligger, det går mer på at jeg tar for meg den aktuelle ungen og den aktuelle hendelsen og fokuserer på det. Mens han drar inn alle ungene og alle hendelser fra metusalems dager og frem til nå, og overdriver litt. Jeg prøver å ikke blande meg opp i det (ikke bestandig like lett ) for ungene har ikke vondt av at foreldrene har hver sin måte å reagere på, så lenge vi er enige i grensene. Ungene vet at jeg også hadde kommet til å reagere på de samme handlingene.

Samtidig er han den flinkeste til å koble ut og virkelig leke med ungene, jeg leker også men har alltid alt det andre jeg må gjøre i bakhodet samtidig. Han er mer til stede i leken og det er like viktig som grensesettingen.

[Gjest Mayamor]

En ting til:

Utad tror barna våre at vi er enige om nesten alt.

Diskusjoner tar vi som regel på "kammerset" uten barna.

Men det er vel ikke til å komme unna at min samboer også er mer den lekne typen enn meg. Men det kommer ann på hva det gjelder. Jeg vil ikke være hushjelp slik at pappa og barna kan kose seg hemningsløst til enhver tid...

Mayamor

[Gjest porselen]

En ting til:

Utad tror barna våre at vi er enige om nesten alt.

Diskusjoner tar vi som regel på "kammerset" uten barna.

Mayamor

←

Ja, vi diskuterer også på "kammerset" uten ungene, de trenger ikke være vitner til våre uenigheter + at det da blir vanskeligere å spille oss ut mot hverandre.

[Gjest Gjest]

Takk for alle svar. Hovedproblemet er vell at mannen min ikke har noen som helst mening om hvordan han vil oppdra barnet vårt. Han lar henne styre på uten noe som helst grensesetting, han gir henne det hun vil ha å spise og lar henne sovne sammen med ham. Det er med andre ord hun som er sjefen når han har ansvaret for henne. Jeg er vokst opp med denne type "oppdragelse" og jeg var et veldig usikkert barn.

Noe skilsmisse er det ikke snakk om, vi har det veldig godt med hverandre. Jeg ønsker bare å få han til å forstå konsekvensene av en slik oppdragelse, slik at vi kan samarbeide.

[Gjest Gjest]

Jeg ville bedt om å få en samtale med en veileder hos ppt. Dette er slett ikke så drastisk som mange vil ha det til. Ta mannen din med deg og få enkle og konkrete råd på hvordan sette grenser og hvordan dere skal overholde dem. De som jobber her er fagfolk og kan sikkert forklare mannen din på en grei måte hvorfor det er så viktig med grenser. Nå vet ikke jeg hvor gammel datteren din er, men hvis hun har goldt på slik i mange år kan det hende at du og din mann må velge ut et par områder der han først skal begynne.Det er utrolig viktig at han forklarer grensene for barnet, og hva som blir konsekvensen ( bør være mild). hvis barnet bryter grensene og nekter og ta konsekvensen kan han feks ta fra henne noen goder. Men husk at hvis barnet er gammelt nok til å forstå dette må alt være avtalt med barnet på forhånd. Forbered ham på en litt tøff start. Slike prosesser vil ofte føre til en del aggresivitet i starten.

Lukke til

[smil]

Du kan jo "tvinge" ham til å lese en bok om barneoppdragelse. Jeg synes "Curlingforeldre og servicebarna" er en god bok om temaet. Lettlest og med konkrete eksempler. Anbefales!