Dagbøker, hvem, hva og hvordan?

[Gjest loveli]

Mange skriver dagbøker, hva tenker dere om at folk kan lese dem? Stoler dere på at partner eller store barn holder seg unna? Hvor oppbevarer dere dem? Hvor ofte skriver du og hva skriver du?

Jeg tør rett og slett ikke skrive slikt, men tenker ofte at jeg burde.

(Gjelder fysiske dagbøker, eller om du deler PC med partner dersom du har digital dagbok).

[xaca]

Jeg skriver med vilje med så stygt håndskrift som mulig så ingen får noe klart om teksten. Men er uansett bekymret over hvis noen leser dem😄

jeg bruker ikke noe spesiell dagbøker, men vanlig notisbok. Og jeg skriver ikke på de første sidene, men kan lure folk med å tegne eller skrive noe helt annet randomt på de første sidene, så de merker ikke altfor raskt hva slags notisbok det er🙄🤭 

 

bruker å skrive om følelser og lignede. Eller brukte. Orker ikke lengre😄 

gjemmer ikke notisbøkene noe særlig, fordi jeg bor alene. Hvis det kommer gjester til meg, så kan jeg dytte dem under andre bøker eller notisbøker, om jeg husker.. 😆

[Zooey]

Skriver for å sortere tanker og følelser. Merker at jeg har det mye bedre med meg selv når jeg skriver litt hver dag.

Tror ikke samboer leser, han vet alt om meg uansett, så tror ikke han hadde funnet det veldig interessant.

[skreppamedleppa]

Jeg har skrevet dagbok stort sett hele livet, noen er makulert og noen har jeg ennda. Jeg har ikke en sånn regel at jeg skal skrive hver dag men jeg skriver relativt ofte (4-5 dager i uken kanskje). Når det har vært travle tider i livet og det er lenge siden sist jeg skrev merker jeg det fort på humøret, det er en ting som gir meg glede samt bedre oversikt og selvhjelp til sotering av tanker og følelser, å gå lenge uten dette gjør meg mer stressa og mindre tilstede.  Og jeg skriver egentlig alt mulig.. Jeg bruker den som en bullet journal, klipper og limer inn bilder, maler kanskje, skriver noen dikt, skriver om vonde følelser og gode dager, om hva jeg har gjort på, om relasjoner til andre osv.. 

Den er min skriveterapi, jeg kan skrive akkurat om hva jeg vil, ufiltrert og ærlig, humoristisk eller bare tømme meg for drit og negative tanker det er helt uvurderlig for meg. 

Ang spm om hvem som eventuelt kan lese dagbøkene mine:

I teorien kan både partner, venner, etc lese dagbøkene mine. Men for min del så velger jeg å ha tillit, på samme måte som jeg velger å ha tillit til at venner ønsker det beste for meg, eller at parner ikke er utro ved første sjangse. Av og til må en faktisk stole på mennesker en kjenner godt og har tillit til i livet sitt.. selvsagt kan det være ekstremt vanskelig, spesielt når en skriver nakent og sårbart og helt ufiltrert fra seg selv og bare til seg selv, men da får en heller ha en boks med lås som en låser slikt ned i  eller eventuelt ikke skrive. For min del orker jeg ikke bli helt paranoid heller, livet mitt er tross alt ikke så spennende.. Jeg oppbevarer den i nattborskuffen min for det meste