Hva skal til for å få ADHD-utredning som voksen?

[AnonymBruker]

Som overskriften sier, så lurer jeg på om noen vet hvor store vansker man må ha for å få innvilget ADHD-utredning som voksen gjennom det offentlige?

Har et barn som nylig fikk diagnose, og jeg kunne lett kjenne meg igjen i alle symptomene /vanskene som barnet har. Jeg har aldri tidligere tenkt at jeg kan ha ADHD før mitt barn fikk diagnosen. Livet er (og har heller aldri vært) mer enn helt middels pga. mine vansker og jeg har veldig lyst på svar og hjelp. Utad fungerer jeg tilsynelatende bra med stabil familiesituasjon og god jobb (høy utdanning), så jeg tviler litt på at jeg kommer til å få det innvilget.

Noen som kan fortelle om sine erfaringer?

Kvinne, 42 år. 

Anonymkode: 97385...39e

[AnonymBruker]

Jeg fikk det innvilga, men det er mulig det var fordi jeg var på AAP på den tiden og under utredning for ting. Men jeg spurte mest om en utredning fordi jeg ville vite det personlig. Men du burde hva du skrev her, årsaken til at du tror du har det.

 

Anonymkode: baf34...bbc

[AnonymBruker]

Jeg fortalte legen, 4 år etter at ene barnet fikk diagnosen, at jeg lurte på om jeg hadde det samme.

Han sendte en henvisning til en privat psykiater med avtale. Lang ventetid, men det er det på dps også. Fikk diagnosen der.

Men måtte til dps for medisinutprøving. Psykiater ville egentlig at jeg skulle ha samtaler i tillegg til medisinoppfølging. Men fikk bare starte på medisiner hos dps... Vet ikke hvorfor. Jeg er tilsynelatende godt fungerende jeg også. Men var på randen av sammenbrudd for noen år siden pga. alt jeg gjør for å kompensere for det jeg sliter med. 

Men det var uansett godt med et svar. Da vet jeg hva jeg har og jobbe med.

Anonymkode: 4c012...65d

[AnonymBruker]

Vi forsøkte å få utredet mannen nylig da han helt tydelig har ADHD og det skaper store utfordringer både på jobb og på hjemmebane. Han fikk beskjed av fastlegen om at det offentlige ikke bruker penger på å utrede folk som «fungerer» i jobb, beskjed om at vi kunne betale for det privat (veldig lett når mannens utfordringer medfører at han ikke klarer å håndtere annet enn en lavtlønnet lagerjobb, og ikke har klart å fullføre utdanningen sin på tross av et studielån på 450 000,- 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️) og beskjed om å kontakte kommunen for familieveiledning dersom vi slet på privaten... 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: e9883...445

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg fortalte legen, 4 år etter at ene barnet fikk diagnosen, at jeg lurte på om jeg hadde det samme.

Han sendte en henvisning til en privat psykiater med avtale. Lang ventetid, men det er det på dps også. Fikk diagnosen der.

Men måtte til dps for medisinutprøving. Psykiater ville egentlig at jeg skulle ha samtaler i tillegg til medisinoppfølging. Men fikk bare starte på medisiner hos dps... Vet ikke hvorfor. Jeg er tilsynelatende godt fungerende jeg også. Men var på randen av sammenbrudd for noen år siden pga. alt jeg gjør for å kompensere for det jeg sliter med. 

Men det var uansett godt med et svar. Da vet jeg hva jeg har og jobbe med.

Anonymkode: 4c012...65d

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver om sammenbrudd og kompensering. Jeg har vel ikke bare vært på randen av sammenbrudd, men også hatt det flere ganger. Jeg er da langt nede i kjelleren i en lang periode. Ingen vet, bortsett fra mannen min. Ingen ser heller at jeg sliter sosialt. På jobben klarer jeg å holde maska, men hjemme rakner det fullstendig. Og jeg får såklart dårlig samvittighet overfor mannen min og desto lavere selvbilde etterpå. Skjønner ikke at han orker meg. 
 

Ts. 

Anonymkode: 97385...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vi forsøkte å få utredet mannen nylig da han helt tydelig har ADHD og det skaper store utfordringer både på jobb og på hjemmebane. Han fikk beskjed av fastlegen om at det offentlige ikke bruker penger på å utrede folk som «fungerer» i jobb, beskjed om at vi kunne betale for det privat (veldig lett når mannens utfordringer medfører at han ikke klarer å håndtere annet enn en lavtlønnet lagerjobb, og ikke har klart å fullføre utdanningen sin på tross av et studielån på 450 000,- 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️) og beskjed om å kontakte kommunen for familieveiledning dersom vi slet på privaten... 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: e9883...445

Så utrolig leit, og synd at det skal være sånn i velferds-Norge. Synes ikke at dere skal gi dere!
 

Jeg klarte med nød og neppe å fullføre min mastergrad, uten spesielt gode karakterer. Tok opp eksamen flere ganger fordi jeg ikke klarte å fokusere, og fikk også sykemelding og beroligende tabletter flere ganger uten at legen tok initiativ til å utrede årsaken til mine problemer. Var fryktelig deprimert under hele studietiden. Klarer meg imidlertid (heldigvis) utmerket på jobb, da jeg har stor interesse for det snevre faget jeg jobber med. 
 

Ts. 

Anonymkode: 97385...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver om sammenbrudd og kompensering. Jeg har vel ikke bare vært på randen av sammenbrudd, men også hatt det flere ganger. Jeg er da langt nede i kjelleren i en lang periode. Ingen vet, bortsett fra mannen min. Ingen ser heller at jeg sliter sosialt. På jobben klarer jeg å holde maska, men hjemme rakner det fullstendig. Og jeg får såklart dårlig samvittighet overfor mannen min og desto lavere selvbilde etterpå. Skjønner ikke at han orker meg. 
 

Ts. 

Anonymkode: 97385...39e

Kan du beskrive hva du sliter med som gjør at du får sammenbrudd? Jeg kjenner meg igjen, men synes det er så vanskelig å sette fingeren på. Har mange ganger lurt på om jeg har ADHD uoppmerksom type, men så tviler jeg sånn på meg selv og tenker at det sikkert er bare periodevis angst, PMS eller andre normale svingninger. Og tørr iallfall ikke be fastlegen min om utredning, klarer aldri forklare hvordan jeg har det og hvordan jeg (ikke) fungerer.

Anonymkode: 82582...296

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Vi forsøkte å få utredet mannen nylig da han helt tydelig har ADHD og det skaper store utfordringer både på jobb og på hjemmebane. Han fikk beskjed av fastlegen om at det offentlige ikke bruker penger på å utrede folk som «fungerer» i jobb, beskjed om at vi kunne betale for det privat (veldig lett når mannens utfordringer medfører at han ikke klarer å håndtere annet enn en lavtlønnet lagerjobb, og ikke har klart å fullføre utdanningen sin på tross av et studielån på 450 000,- 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️) og beskjed om å kontakte kommunen for familieveiledning dersom vi slet på privaten... 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: e9883...445

Da må han bytte fastlege, for det er bare tull. Fungerer han verken på jobb eller hjemme, er henvisning til DPS den rette veien å gå. Det er mange «velfungerende» som har gått og går i behandling hos DPS. 

DPS ønsker å hjelpe de som har gode muligheter for å klare seg i jobb. Det er en ressurs for samfunnet, at de prioriterer dem som har gode utsikter. Istedenfor å de blir så syke, at de ikke mestrer jobben og må bli ufør. 

Selv er jeg under utredning av autisme. Jeg jobber ikke akkurat nå, da jeg kom fra studier til DPS. Men jeg har gode muligheter for å få meg en jobb, hvis det tilrettelegges for det! Får også hjelp av DPS til jobbsøking (jobbspesialist) 😊

Anonymkode: f2761...90b

[AnonymBruker]

Men hva skal du med utredningen? Det er ikke akkurat sånn at noen firer på kravene privat eller jobb om man har adhd. 

Anonymkode: 47f62...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du beskrive hva du sliter med som gjør at du får sammenbrudd? Jeg kjenner meg igjen, men synes det er så vanskelig å sette fingeren på. Har mange ganger lurt på om jeg har ADHD uoppmerksom type, men så tviler jeg sånn på meg selv og tenker at det sikkert er bare periodevis angst, PMS eller andre normale svingninger. Og tørr iallfall ikke be fastlegen min om utredning, klarer aldri forklare hvordan jeg har det og hvordan jeg (ikke) fungerer.

Anonymkode: 82582...296

Det kan være alt fra en negativ kommentar fra noen som jeg kan ta fryktelig tungt og gruble over i evigheter, jeg kan angre på ting jeg sier (som kanskje var _litt_ på kanten), at jeg ikke har gjort en perfekt jobb i en enkeltsak på jobb (som egentlig kanskje ikke er så alvorlig, men i mitt hode blir det det), til følelse av sosial mislykkethet når jeg føler at alle andre har forferdelig interessante, sosiale liv. Altså, jeg blir stresset og tappet av store forsamlinger (som om det dundrer et ekspresstog i hodet), men tar det likevel tungt om jeg ikke blir invitert til sosiale ting. 

Anonymkode: 97385...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vi forsøkte å få utredet mannen nylig da han helt tydelig har ADHD og det skaper store utfordringer både på jobb og på hjemmebane. Han fikk beskjed av fastlegen om at det offentlige ikke bruker penger på å utrede folk som «fungerer» i jobb, beskjed om at vi kunne betale for det privat (veldig lett når mannens utfordringer medfører at han ikke klarer å håndtere annet enn en lavtlønnet lagerjobb, og ikke har klart å fullføre utdanningen sin på tross av et studielån på 450 000,- 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️) og beskjed om å kontakte kommunen for familieveiledning dersom vi slet på privaten... 🙄🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️🤦‍♀️

Anonymkode: e9883...445

BYTT LEGE!

Anonymkode: bb50a...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men hva skal du med utredningen? Det er ikke akkurat sånn at noen firer på kravene privat eller jobb om man har adhd. 

Anonymkode: 47f62...d61

Man får jo hjelp og medisiner til å takle det bedre så klart. Det er faen i meg slitsomt!

Anonymkode: bb50a...95d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men hva skal du med utredningen? Det er ikke akkurat sånn at noen firer på kravene privat eller jobb om man har adhd. 

Anonymkode: 47f62...d61

1. Få svar, da jeg har følt meg annerledes og til tider mislykket hele livet

2. Få hjelp - strategier til å mestre ting og muligens prøve ut medisiner

Når det kommer til jobb, så er det vel den ene tingen jeg er en ener i, så jeg trenger ikke «spesialbehandling» der. 

Anonymkode: 97385...39e

[Gjest Anonymus Notarius]

Man får normalt ikke utredning fordi man er nysgjerrig på om man kan ha en diagnose. Grunnen må jo være at man sliter med noe som gjør hverdagen vanskelig. Høres ikke ut som om du gjør det?

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (2 minutter siden):

Man får normalt ikke utredning fordi man er nysgjerrig på om man kan ha en diagnose. Grunnen må jo være at man sliter med noe som gjør hverdagen vanskelig. Høres ikke ut som om du gjør det?

Jo, det er nettopp det jeg gjør. Bortsett fra på jobb. Som jeg skrev innledningsvis er livet mitt aldri helt bra pga problemene jeg sliter med.

Ts. 

Anonymkode: 97385...39e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Men hva skal du med utredningen? Det er ikke akkurat sånn at noen firer på kravene privat eller jobb om man har adhd. 

Anonymkode: 47f62...d61

Når man har mange ting man sliter med så er det jo godt med et svar, for seg selv. Og kanskje de nærmeste som lever tett på.

Selv om det hverken gir eller skal gi spesialbehandling, så kan det gi mange svar til den som sliter. Man kan også søke spesifikt når man vet hva man har å stri med.

Mitt barn får ikke bruke sin diagnose til å gjøre seg til noe offer, eller stakkar meg. For barnet mitt kan lære som alle andre. Men veien kan være annerledes og kanskje litt mer kronglete. Det tar tid å bli kjent med styrken adhd gir. Men da må man vite at man har det. Ellers vil det bare tappe deg for energi.

Å adhd er faktiske ikke bare adhd. Det er vanvittig mye som (kan) følge med denne diagnosen. Jeg er veldig glad jeg utredet barnet mitt, og meg selv.

Men vi med adhd ønsker vel ikke at noen skal fire på kravene? Men man ønsker, som alle andre å bli møtt med forståelse. 

Jeg er en stor ressurs på min jobb, nettopp pga. min adhd.

Anonymkode: 4c012...65d

[AnonymBruker]

Her har jeg fått utredning som voksen, det gjelder vel og merke ikke adhd. Men det har adhd trekk. I mitt tilfelle var det godt å få noen svar på ting jeg har slitt med, noen knagger å henge ting på.

I og med at barnet mitt ble testet for diverse syndrom/kromosomfeil, ble jeg det også for å se om jeg hadde videreført genfeilen eller om det var oppstått spontant.

Anonymkode: 6b24b...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det kan være alt fra en negativ kommentar fra noen som jeg kan ta fryktelig tungt og gruble over i evigheter, jeg kan angre på ting jeg sier (som kanskje var _litt_ på kanten), at jeg ikke har gjort en perfekt jobb i en enkeltsak på jobb (som egentlig kanskje ikke er så alvorlig, men i mitt hode blir det det), til følelse av sosial mislykkethet når jeg føler at alle andre har forferdelig interessante, sosiale liv. Altså, jeg blir stresset og tappet av store forsamlinger (som om det dundrer et ekspresstog i hodet), men tar det likevel tungt om jeg ikke blir invitert til sosiale ting. 

Anonymkode: 97385...39e

Dette er som å lese om meg selv. Nesten skummelt 😳 godt å høre at vi er flere, er en slags trøst i det ❤️

Jeg har vært hos fastlegen med brøkdeler av problemene mine av og til, men ettersom jeg aldri klarer å få frem ordentlig hva jeg egentlig sliter med så tror jeg han har inntrykk av at jeg bare er en hypokonder, eller at jeg har mild angst. Og jeg tørr ikke be om utredning, for de få gangene jeg har kommet med forslag til behandling eller lignende har jeg følt meg så ekstremt dum når han er uenig.

Anonymkode: 82582...296

[Masiasi]

Jeg ba fastlegen om henvisning til utredning. Hadde grublet lenge og følte meg veldig liten da jeg skulle spørre. Men hun sa ja med det samme og henviste meg til psykiater i det offentlige. Jeg har en datter med adhd som er veldig lik meg, og hun fikk ett nytt liv etter diagnosen. Da var hun 14.  

Jeg er under utredning ennå, men det er ingen tvil om at jeg kommer til å få diagnosen. Og det gir meg stor trøst at jeg kan få noen forklaring på en del som har vært veldig vanskelig i livet mitt. 
All uro, uendelig tankespinn, vanskeligheter med å fullføre, impulsivitet. 

 

Heldigvis har jeg elsket å studere, og har fullført alle utdanninger jeg har begynt på. Jobb har vært litt mer utfordrende, hvis det ikke fenger meg nok har jeg ofte problemer med å fullføre. 
 

 

[AnonymBruker]

Hvis det ikke går ut over livet ditt på noe måte så er det nok vanskelig. Alle har jo trekk av ADHD sånn sett. Hvis du aldri har hatt problem på skole, med rus, jobb eller familieliv, så har du sikkert ikke ADHD.

Anonymkode: 410e6...f11