Klare å gå ifra psykisk og fysisk voldelig kjæreste/ex

[AnonymBruker]

Hei.

Dette kommer til å bli litt surrete, men jeg skal prøve å forklare. 
 

Jeg er en 25 år gammel jente, og jeg har en voldelig kjæreste/ex.(han er like gammel) Sier det i skråstrek fordi hver eneste gang vi krangler så gjør han det slutt🙄 Men denne gangen sier han at jeg skal flytte ut(først ville han at jeg skulle flytte på dagen, og kranglet hele arbeidsdagen min om at han skulle begynne å kaste ut tinga mine osv, men jeg klarte faktisk å roe han ned). Men det går alltid over og han angrer. Første tanken til mange nå er sikkert BARE GJØR DET. 
 

Men her er greia, og det plager meg noe jævlig. Jeg vil gå, men samtidig ikke. Han har manipulert meg siden starten (hvert sammen i litt over ett år). Først forsto jeg det ikke, jeg var blendet av kjærlighet og siden vi har kjent hverandre siden vi var små var det enkelt for oss å skippe noe av bli kjent fasen. Dette gjorde sånn at jeg misset mange røde flagg, og det ser jeg jo nå.

Han har holdt på sånn over lengre tid, så jeg har gått fra å være den mest sosiale, empatiske og livsglade jenta - til å bli mye mer «folkeredd», er hjemme hele tiden og sliter nå på høgskolen. 
 

Jeg har blitt slått, sparket, kløpet, kasta i asfalten, han har bulka bilen min, han har ødelagt ting og kastet ting rundt i leiligheten, han har sagt han vil drepe meg osv. Jeg har mange syke historier, og politiet har vært blandet inn flere ganger. Glattcelle for vold og hele pakka. der og da blir jeg redd og sint, men etterpå er det som om det ikke har skjedd. Hva er galt med meg?

Jeg har blitt manipulert og ledd av under krangler, han ber meg holde kjeft foran venner og familie osv..

Problemet er at jeg er smertelig klar over min egen situasjon, men jeg tror jeg har blitt avhengig, samtidig redd for å måtte gjøre «noe nytt». Jeg er nemlig nødt til å havne på krisesenteret i byen hvis jeg skal flytte og bo der til jeg har økonomi til å komme meg videre. Jeg vil, men jeg er faktisk livredd. Jeg har fått plass, men steget er vanskelig å ta. 
 

I ett øyeblikk er jeg fly forbanna på han inni meg, helt følelsesløs og i et annet er jeg livredd for å miste han. Livredd for at han skal finne seg en ny. Livredd for at alle tingene han lovte men ikke overholdt er noe han kommer til å gjøre med den neste. Jeg blir traumatisert bare av tanken på å se for meg med en annen. Samtidig er jeg også redd for at han skal skade noen andre også. 
 

Kan noen komme med noen historier fra virkeligheten, deres synspunkter og kanskje noen oppmuntrende ord?

 

på forhånd takk😩

Anonymkode: 67a60...599

[AnonymBruker]

Kan du noe om traumebånd Ts? 

Anonymkode: 997d4...9c8

[Gjest Alterego666]

Du får mange historier OG hjelp på krisesenteret. Pakk en lett bag og dra dit NÅ.

[AnonymBruker]

Flytt nå. Få noen til å hjelpe deg. Plutselig en dag mens du ikke er hjemme, så lemper han alle tingene dine ut døren, og da driter han i om det blir ødelagt. Plutselig en dag skader han deg. Alvorlig.

Anonymkode: 4b697...129

[Inwe]

.

 

Endret 12. mars 2022 av Inwe

[Anki-]

Skjønner godt at det er vanskelig, for jeg har vært i voldelig forhold selv. 

Greia da var at han fikk meg til å tro på at han var den eneste som kom til å bry seg om meg, og at tingene han gjorde var for å "hjelpe meg" eller gjøre meg til et bedre menneske. Han gjorde selvsagt ikke noe galt i sine egne øyne, selv om han truet med å drepe meg, han var voldelig, han skulle ha kontroll over alt jeg gjorde. 

Jeg håper for din del at du kommer deg unna ham før det blir enda verre, for helt ærlig - bedre kommer det ikke til å bli. Masse lykke til fra meg- ❤️ 

 

[AnonymBruker]

Hei Ts. Jeg har vært der du er, og jeg VET det er vanskelig! De emosjonelle svingningene fra da du elsker han til at du hater han er enorme, og jeg tror virkelig ikke noen som ikke har opplevd et slikt forhold kan sette seg inn i hvordan det er og føles.. 

Hodet VET at dette forholdet ikke er bra for deg. Det vet at han ikke kommer til å endre seg. Det vet at det aldri vil bli bedre, bare verre. 

Men hjertet ønsker, håper, drømmer og fantaserer om alt som kan og kunne ha vært. Samtidig er du så forelsket og redd for å miste han, at du klamrer deg til han.. 

Jeg vet..

Men jeg klarte til slutt avslutte.. Det jeg gjorde, og vil råde deg til å gjøre- er å bruke sinnet ditt (neste gang du blir sint på han for han skader/sårer  deg) - og bruke det for ALT det er verd! 

Jeg vet det er feil av meg å be deg vente, men jeg vet også at det nytter ingenting hva andre sier om at du må avslutte. DU må være klar, og du må gjøre dette på DINE premisser! 

Iallefall. Jeg forlot min voldelige x en natt han var voldelig mot meg. Jeg løp for livet. Var livredd. Løp til en kompis som slapp meg inn. Blokkerte xen min, fortalte alt til kompisen min, og ringte politiet der og da! Jeg fikk sove på gjesterommet til kompisen, så jeg slapp være alene. Neste dag støttet han meg til å dra i avhør og på legevakten. 

Og da var ballen begynt å rulle.. Og slutten på forholdet var startet. 

For min del endte det med rettsak og fengsel på han. 

Og faktisk ble jeg sammen med denne kompisen, og er enda svært forelsket i han og takknemlig for at han åpnet døra den natta for snart 3 år siden.. ❤️ 

#aldrimer! 

Anonymkode: 54905...419