Jeg føler meg litt mislykket når jeg ser all babylykken på Facebook

[Laraa]

Jeg kan rent fysisk få barn, men jeg har ikke helse til det og har med tungt hjerte valgt å ikke få barn. Jeg klarer å være i jobb, men det krever veldig mye av meg,  så å få barn tror jeg vil være dråpen på hva jeg tåler av belastning.

Jeg ser så mye babylykke på Facebook. Små hender med teksten " meningen med livet ", "kjærlighet kjenner ingen grenser" sammen med barnekinn mot mammakinn,  "livet er et evig eventyr små'en". Hva skulle jeg gjort uten deg lille venn,  love you to the moon and back" 

Jeg vet ikke hvorfor,  men jeg føler meg så mislykket når jeg går glipp av barn og kjærligheten det gir. I alle fall etter en  liten tur på  Facebook. Som om jeg går glipp av noe helt enormt og er  dømt til et liv i tomhet. Det føles som om jeg har mistet en dimensjon av  lykke som jeg ikke forstår rekkevidden av, men sannheten er jo at jeg tåler lite belastning og at barn hadde vært noe jeg ikke er sikker på om jeg hadde taklet. Er det noen som føler på det samme? 

Endret 6. januar 2022 av Laraa

[Laraa]

*Oversikt  var ufullstendig og ble endret 

Endret 6. januar 2022 av Laraa

[AnonymBruker]

Alles liv er jo i bunn og grunn tomme, for det er vi selv som må fylle det med ting som gir oss noe positivt. Ingen fyller livet sitt med bare én ting, også vi som har barn fyller livet med f.eks. en jobb som gir oss mestring og glede, en livspartner, familie, gode venner, hobbyer, reising og ikke minst en uendelighet av hverdagslykke som kan være alt fra en god middag til en spennende serie eller en fin bok. At du ikke kan ha barn i livet ditt stenger jo ikke for alle de andre mulighetene du har og jeg håper du klarer å slå deg til ro med valget ditt og se hvor mye annet som gir livet ditt glede. 

Anonymkode: 642e7...85d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner følelsen. Jeg ønsker barn, men er (foreløpig) ufrivillig barnløs. Kjenner at det stikker i hjertet når folk spør om ikke jeg og samboer skal få barn snart. Vi har prøvd i tre år… vi står på venteliste for ivf, men tør ikke håpe for mye. 

Anonymkode: f7de6...8ed

[AnonymBruker]

Småbarnstiden er tøff, det er ikke til å komme fra. Og nå vet jeg ingenting om din/deres økonomiske situasjon osv. Men husk da, at du er jo i permisjon med babyen i ca 1 år. Etter det kan babyen begynne i barnehage. Hva om du jobber redusert? 50-60-70%? Så har du litt fri for deg selv mens baby er i barnehagen (kortere dag). Sånn kan man jo gjøre det de meste intense småbarnsårene, om man har økonomi til det. Og poff så er de større ❤️ 

Anonymkode: 63e69...32c

[AnonymBruker]

Kommer følelsen fra inne i deg, eller kommer den fra Facebook?

Om du er usikker, slett Facebook en stund og se om du fremdeles føler på dette. Ofte er det sosiale medier som får oss til å føle ting vi ikke hadde følt uten dem.

Jeg slettet Facebook i fjor og har ikke følt misunnelse eller utenforskap siden. Husk at folk poster kun enten det beste eller verste på sosiale medier.

Anonymkode: e0e47...2f7

[AnonymBruker]

Jeg tror folk som er opptatt av å oppdatere alle andre om egen lykke på Facebook er de som sliter mest. Det er bare en fasade. Jeg ser det stadig, de er så lykkelig at de bobler, men skiller seg kort tid etterpå.

 

Ta alt av oppdatering på FB med en klype salt. 

Anonymkode: 901ba...895

[AnonymBruker]

Alle har sitt, om de har barn eller ikke. Jeg har selv to barn og er selvfølgelig veldig glad i dem og livet med dem, men det betyr ikke at alt er bare lykke og glede. Ble nylig skilt og det gir mange dimensjoner av vonde følelser, det hadde vært lettere å være skilt uten barn, for jeg har det så vondt for dem også. Og det følger mye bekymringer med barn, man har hjertet utenpå kroppen. Jeg tror det viktigste er, uansett hvordan livet har blitt, å fokusere på det man har og ikke det man ikke har. Finn det som gir deg noe, vær åpen mot verden og bygg deg et liv med mennesker rundt deg som betyr noe for deg ❤️ 

Anonymkode: bff70...2a1

[AnonymBruker]

Slett Facebook og husk at folk bare legger ut glansbilder. 

Anonymkode: 95bb8...abb

[Huldra85]

Man legger merke til forskjellig, etter hvor fokuset er. Gravide pleier å se gravide overalt! Jeg ser ingen gravide eller babyer😅 Har tre barn, og er ferdig. Så kanskje derfor jeg ikke legger merke til det lenger🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Jeg har selv litt babylykke på Instagram, med en nyfødt og storesøster. 

Det de fleste ikke vet er at barnefar har blitt en totalt uberegnelig fyr, som vil ta livet av meg og bruker all sin tid på å lage helvette. Det er politianmeldelse, barnevern, besøksforbud, voldsalarm og en utmattende hverdag med to små. Holder på meg barn konstant fra 06:00- 22:30, pluss mye nattevåk. 

På sosiale medier ser du en lykkelig trio som feirer jul og koser seg sammen. Poenget er at de aller fleste har ikke bare en lykkelig hverdag med barn i livet, men man velger å vise gode øyeblikk. 

Jeg var like lykkelig barnløs, og hvertfall enda mer bekymringsfri.

Anonymkode: 1bb24...358

[Ost]

Merker jeg blir litt skuffet over menneskeheten når jeg ser at folk faktisk blir påvirket av sosiale medier på denne måten. Burde ikke skje.

Sosiale medier er der folk legger ut bilder, tekster, videoer og alt mulig rart for å vise andre hvor perfekte liv de har. Mange bruker det også som en måte å overbevise seg selv om at livet deres er bra - gjerne fordi de ikke føler det selv i utgangspunktet. Veldig mange har også et behov for bekreftelse (som jeg synes er kjempe teit).

Det er jo en grunn til at mange er avhengig av sosiale medier for tiden, de trenger dette dopamintilskuddet. Trist, egentlig.

[AnonymBruker]

Du får slette Facebook kontoen din da.

Anonymkode: bdcd1...950

[AnonymBruker]

Facebook er blitt mer og mer som annonsedelen i lokalavisa pleide å være. De fleste poster kun ting som kunne vært i avisa. 

Nettvett gjør jo også at man ikke poster om grinete unger som maser om is dagen lang. 

Så det blir glansbilde delux der. Viktig å være klar over 

Anonymkode: 89474...0e4

[AnonymBruker]

Livet er mer enn å få barn! Jeg har mange barnløse venner, og de fyller livene sine med andre meningsfylte ting, det være seg dyr, hobbyer, reising eller sosialt samvær med venner. Tenk litt etter på hva som gjør DEG lykkelig? Hva liker du å holde på med? Er det feks baking? Være frivillig og bidra til veldedighet? Det finnes mange meningsfylte aktiviteter der ute, det gjelder bare å finne noe som passer deg.

Og du, Facebook lyver!!! Folk er ikke så lykkelige som de gir inntrykk av.

Anonymkode: 1e028...f39

[AnonymBruker]

En liten trøst kanskje: Jeg har flere små barn, og stortrives som mamma, MEN livet som småbarnsmor er fryktelig krevende til tider. Jeg er også kronisk syk, skjult for de aller fleste. Flere dager lurer jeg litt på hvordan jeg fortsatt klarer å stå oppreist og glemmer det aller meste som er gjort eller ikke gjort. Utseende har eldes minst ti år, og jeg tror ganske sikkert jeg har forkortet livet med minst ti år av bekymring, stress og angst.

Hver eneste dag avbrytes hver ting jeg holder på med av krangling, behov for oppmerksomhet, behov for svar på et eller annet spørsmål, en som må tørkes på do, en som må være på armen midt i oppvask/middagslaging, en som må hjelpe til med klesvasken med mer. Jeg får bokstavelig talt nesten aldri satt meg ned for å gjøre noe som helst, spesielt ikke hvile eller betale en regning. Barna henger på eller rundt meg hele døgnet. Om natten er de våkne opp til ti ganger. Å sove sammenhengende en hel natt har skjedd omtrent fem ganger de siste syv årene. Det er helt vanlig med flere uker og måneder der jeg sover mindre enn fem timer usammenhengende hver natt. Kroppen min får jeg sjelden ha i fred. Å ta seg en dusj eller gå på do kan jeg bare glemme uten å ha minst et barn syngende ved siden av.

Dette kommer i tillegg til kaoset med å stå opp hver morgen dødtrøtt, gjøre klar flere sure unger mens klokken åpenbart har sniffa noe, stresse ut døren, komme for sent på jobb, jobbe en hel dag for så å starte et aldri så lite maraton med henting, middag, fritidsaktiviteter, klesvask, rydding, vasking, bading, legging av igjen sure unger. Hvis du er så heldig å få alle i seng før 21.30 har du omtrent to minutter på sofaen før du studerer innsiden av øyelokkene og innser du bør legge deg. Du må selvfølgelig bare gjøre litt klart til dagen etter, pusse tenner og så legge deg. Innen du når sengen (som regel mens du fortsatt er på do alene for første gang) har minst en våknet igjen. 

Poenget mitt er at barn er fantastisk, men det er ikke for alle. Det krever ekstremt mye. Er du riktig uheldig kan du få barn med ekstra behov i tillegg, ende opp alene eller med en totalt udugelig partner. Jeg tror barnløse har frihet, stabilitet og forutsigbarhet som vi foreldre bare kan drømme om. Jeg deler også koselige øyeblikk med mine barn, for de er der, absolutt. Likevel er det kun øyeblikk som deles, ikke hele hverdagen. Jeg elsker å være mamma, men gleder meg også til de blir litt større. Jeg tror også jeg fint hadde funnet glede i å leve uten barn også hvis jeg ikke hadde fått barn av en eller annen grunn. Meningen med livet må man finne selv. 

 

 

 

 

Anonymkode: afba7...10f