Småspist 8 åring

[AnonymBruker]

Min 8 åring er aldri sulten mener han selv. Må lokke lure og bestikke for hvert eneste måltid. Nå har jeg sagt at hvis han ikke spiser må vi til legen. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 73fc1...ab4

[AnonymBruker]

Det går opp og ned med apetitten, og voksing. Når de vokser eller utvikler seg på andre måter, spiser de mye. I andre perioder spiser de lite. Men jeg har nok ikke opplevd at det kan gå mer enn en dag uten en eneste matbit. To måltider kan fint droppes i ikkesultenperiodene.

Anonymkode: b0090...bb8

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Min 8 åring er aldri sulten mener han selv. Må lokke lure og bestikke for hvert eneste måltid. Nå har jeg sagt at hvis han ikke spiser må vi til legen. Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: 73fc1...ab4

Mange er sånn, og mas, lokking, bestilling osv er gjerne bare med på å forsterke aversjonen de allerede har til mat. Og i de aller fleste tilfeller så får de i seg nok. De er kanskje på den  slanke siden (i negativ forstand), men ikke i noen særlig fare, og følger stort sett sin egen kurve.  

For bedre energifordeling gjennom dagen og sikre inntak av næringsstoffer osv om man er bekymret for det, så kan man jo vurdere å se om man får i dem næringsdrikker eller en god måltidssmoothie, begge disse kan inneholde alt de trenger og blir i mange tilfeller sett på som "kos" eller noe som er godt og ikke som mat 🙂

Eller generelt servere ting som er kvalitet over kvantitet slik at de kan få alt de trenger på mindre mengde. Mer pålegg, mindre brød. Feks. Forutsatt at han liker litt fornuftig pålegg. Middagsrester til andre måltider enn bare middag. Spørs jo veldig på forutsetningene til det enkelte barnet hva som funker. 🙂 og ikke minst enkle krav som de greier å gjennomføre, selv om man helst skulle sett de spiste enda mer, og slutt å mas om det. Ha på en liten porsjon med noe han liker og gi han valget, feks sitt her til du har spist opp, og det er ufravikelig så slipper man å gå å mase, da kan de finne sin egen motivasjon. Men som sagt, viktig at det kravet som settes er veldig overkommelig, viss ikke blir det fort veldig negativt

[AnonymBruker]

Vi har en svært mager 9åring. Så her er det fløte i maten, hmelk å drikke, ekstra bruk av smør og olje osv. Dette etter samtale med helsesykepleier på skolen, da barnet faktisk hadde vektnedgang ei stund. (Ikke bare nedgang i bmi, men det gikk ned flere kilo)

Vi har lav terskel for næringsdrikker og barnet får oftere boller og kakao på bytur enn det hadde gjort om det var normalvektig. 

Problemet vårt er at når barnet er sykt, så slutter det å spise (noe som jo er normalt), men så rekker det aldri å komme tilbake til normalvekt før neste runde med sykdom kommer. Noe som jo ikke er så rart når det er så magert.. 

Barnet har sære matønsker (liker kun makrell i tomat av pålegg, og ellers spiser det mye frukt og grønt), noe som gjør at kosten er fryktelig balansert. Så hos oss er det selve kaloriene det skorter på.

Anonymkode: 62b29...c13

[AnonymBruker]

Min erfaring med småspiste barn er at det er viktig å ha mat tilgjengelig til faste måltider, men at det aldri kommenteres på mengde spist eller mase om at det må spises. 

Den eneste reguleringen vi gjør er å gjøre maten så kaloritett som mulig, som personen over nevner. 

Vårt barn har ikke vært spesielt kresen, men er rett og slett ikke spesielt sulten. Før stresset jeg med vekt og høyde, men etter at barnet ble 4 år så klarte jeg heldigvis å begynne å stole på at barnet tok til seg den næringen det trengte, og vi merker at barnet har større matglede og interesse når vi aldri maser om mengde eller sult. 

Det som hjalp aller mest for oss var å passe på sukkerinntak og spising mellom måltider. Hvis barnet får en is, kjeks, frukt relativt nært et måltid så spiser det ingenting til neste måltid. Vet ikke om det er relevant for dere. 

Anonymkode: 01229...462

[Ulrikke]

Lokking og luring og trusler om lege gjør ikke at apetitten øker! Tvert i mot blir det en slags maktkamp.

Du bestemmer hva som serveres, ungen bestemmer hvor mye han spiser. Alle skal komme til bordet og sitte sammen, men uten kommentarer og press om hvor mye som spises. Ville mistet helt lysten på mat selv da....

Dette gjelder en frisk, småspist unge. Dersom vedkommende er syk, så blir det andre råd. Det sier du ingenting om, så jeg tar utgangspunkt i at ungen er frisk. Å ta en blodprøve hos legen for å sjekke eller evt mangler er jo lurt, men det er på generell basis, ikke som en trussel fordi han spiser lite! Lag gjerne ting du vet han liker forsåvidt, men mas om å spise er ikke lurt. Lat som om du ikke legger merke til hva han spiser, ha det hyggelig ved bordet og ikke kommenter noe som helst!

 

[AnonymBruker]

Har en periodevis småspist 12-åring. Vi merker litt på humøret hennes noen ganger om hun ikke har spist noe, men har sluttet å mase med mat. Vi merket da hun var yngre at hun klarte seg med veldig lite mat.  Nesten et under at vekten ikke er lavere. Det har vært frustrerende å se henne ikke spise og pirke i maten, men vi valgte å ikke gjøre det til en kamp og bare fortsette med å håpe at hun ville vende seg til mer mat og det har hun gjort. Prøver nye ting og kan i perioder spise mer. Eneste er at jeg fortsatt hjelper henne med å lage matboks om morgenen ellers kan hun lett «glemme» å spise om hun selv lager noe kjedelig. 

Anonymkode: d21c9...91c